Jeg vet at noen kan bare ikke styre sin munn, og jeg er selv kanskje en av de – liker jo å snakke med folk.
Men en passasjer hadde ikke bare behov for å prate, han hadde så mye å si om de stedene som folk sa de skulle til ved ombordstigning.
Og du kan være sikker på at sa en på-stigende navnet på et sted eller en by – kunne han informere oss andre om at det var den verste plassen på jord.
Illustrasjonsbilde
Han sa det ikke på en fin måte, men krydret det hele med høylytte stygge ord.
Følte det som bussjåfør at dette var faktisk veldig ubehagelig, men skjønte også at dette kunne han kanskje ikke noe for.
Og en ting en person ikke kan noe for, noe som en ikke kan styre – det må jeg prøve å se litt igjennom.
Var veldig glad for at ingen i bussen ble hverken redde eller såra – jeg fikk iallefall ingen klager på det.
Mulig de fleste kjente til han, men for meg var det kun den ene gangen jeg hadde han med.
Husker det godt enda.
Kunne gjerne ha beskrevet både han og hans sveis, men det skal jeg ikke gjøre.
For poenget er ikke å henge noen personer eller grupper i samfunnet ut, men at vi må alle ta høyde for at vi alle er forskjellig og har ulike behov.
Det er noe vi må respektere.
Jeg kjører ofte hjemover etter jobb og takker min Gud for alle de flotte personene jeg har fått gleden av å møte den dagen.
De gode samtalene som jeg får tilgang på, kanskje bare et smil og et uventa “hei” fra en eller annen.
Jeg føler meg rik.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto