Bilføreren overholdt ikke vikeplikten

Før i tiden var der et busstopp rett før innkjørselen til bensinstasjonen på Fianesvingen i retning øst.

Der hadde jeg et stopp for avstigning.

Og siden der var 50-sone der så har jo bilene vikeplikt for busser som blinker ut.

Det med vikeplikt gjelder også i en 60-sone om du lurte.

Da jeg hadde blinka i flere sekunder og mange biler hadde ignorert mitt signal – begynte jeg så smått å kjøre bussen forsiktig ut i veibanen.

Flere biler var heldig som klarte å komme forbi meg, men en var ikke fullt så heldig.

Det ble det for trangt, noe han skjønte til slutt – dog litt sent.

Så han tok forbi meg på feil side av selve midtrabatten.

Du leste riktig!

Men han lå ikke lenge i feil side før han møtte biler, og de visste godt hvor tuta var.

Bilføreren måtte hive bilen sin inn på området til bensinstasjonen på motsatt side av E18.

Så fikk han seg en runde forbi pumpene, ut mot veien fra Vegårshei, så til høyre mot E18 igjen, for deretter ta til venstre og videre mot øst.

Det ble en aldri så liten omkjøring for han – han tjente mye på det å ikke ville slippe meg ut kan du skjønne (ironi).

Jeg fikk et nytt stopp i begynnelsen av veien opp mot Vegårshei, og jeg hadde håpet på at denne bilisten hadde kommet bort til meg for å snakke litt.

Da ville jeg forklart han litt om hva vikeplikt for buss er, og i hvilke soner det gjelder.

Du har vikeplikt for buss som blinker ut i 60-sonene og lavere.

Tenk om et barn hadde sprunget rett ut i veibanen foran bussen og foran denne bilen som var i fart.

At ikke bilene bare slapp ut bussen som gav tegn, iallefall der de hadde vikeplikt – det burde de ha gjort.

Bussene har ofte mange passajer ombord, og vi skal mange ganger rekke viktige korrespondanser.

Det vil si at vi har kolleger som venter på oss på et eller annet knutepunkt.

Tenk om alle de personene vi bussjåfører frakter hver dag skulle kjørt i hver sin egen bil.

Da hadde vi fått tilstander på veiene våre.

Mye mer kø og mye mer venting på de rette plassene, og ikke minst verre tilstander med tanke på miljøet og mer forurensning.

Mange steder i vårt land er ikke veiene bygd ut for en slik mengde trafikk, mange plasser er det ille nok med slik som det er i dag.

Jeg håper at denne bilføreren lærte litt om hva vikeplikt for busser som blinker ut i fra ei busslomme vil si.

Heldigvis er der mange som hjelper oss ut i trafikken også – selv om det er vi som har vikeplikt.

Som for eksempel i ei 70-sone eller høyere, og i fra kryss – så er det heldigvis noen som holder litt igjen på køen bak og slipper oss ut.

Det setter vi bussjåfører stor pris på, fortsett med det.

Alt går så mye lettere når vi kan hjelpe hverandre frem.

Og vil du hjelpe oss ut, gi oss et par blink med lyset ditt så vi skjønner din velvilje og tanke.

For de som bare sakker så blir man litt i tvil på om man kan kjøre ut.

Og kjører man og det ikke var meningen av deg å hjelpe til – vil jeg nødig ha deg opp under registreringsskiltet mitt og høre tuta di.

Det skaper bare uro i trafikken, og biler bak deg igjen kan også begynne å tute.

Men gir du meg derimot tidlig tegn til å hjelpe meg ut fra busslomma skal jeg være rask med å få opp hastigheten, det lover jeg deg.

Vi har busser i dag som fint holder hurtig og rett hastighet.

Kanskje kan bussen foran deg spare deg for ei bot eller to også, for jeg kjører stort sett fartsgrensene.

Jeg har sponsa nok inn til staten – jeg har dekket flere julebord for den etaten på den måten.

Så ligger du bak meg gjennom politikontrollen har du større mulighet for å komme hjem uten bot enn om du tar forbi meg.

Bare det i seg selv burde være verdt å slippe ut en buss som blinker ut.

Jeg må som en liten parentes fortelle om en gang jeg kjørte Sørlandsekspressen til Oslo.

Da tok tre dyre og flotte biler forbi meg, og det gikk fort, meget fort.

En flott Mercedes, en større Volvo og en eksklusiv BMW – ja det så nesten ut som om de kappkjørte på firefelten.

De kom som perler på en snor.

Alle tre ble vinka inn før der bommen lå mellom Kopstad og Drammen – av politibetjenter som kjørte i en svart sivil politibil.

De tre ble møtt med blålys og politibetjenter med tente lanterner – rød i farge.

De stod klare ved målstreken, racerløpet var over for denne gang.

Ingen var i tvil om at mottagelsen var godt nok tilrettelagt for alle de tre.

Refleksvestene var ikke til å unngå å se.

De og blålysene sammen lyste godt opp – det var rene flystripa å se på.

Illustrasjonsbilde

 

De tre fikk sikkert mye skryt for sin kjøring.

Kanskje de også fikk hver sin diplom – bare som et lite minne for dagen.

Jeg burde egentlig ha stoppet og spurt dem om noen av dem trengte videre skyss, men det gjorde jeg dessverre ikke.

Vil avslutte denne gangen med å si: – Slipp gjerne bussene frem når de trenger din hjelp i trafikken!

Neste gang kan det være du som sitter ombord i en buss, og der du skal rekke en viktig avtale.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg