På vei ned mot byen kom en representant for russen frem for å spørre om det var mulig å gjøre et aldri så lite stopp.
Han kunne fortelle at der var noen få som gjerne skulle ha letta litt på trykket.
De var nemlig på vei til et arrangement i byen, og noen av dem hadde tatt noen få innabords.
Og det er jo slik at det som kommer inn, det må også ut.
Jeg foreslo en plass som var greit å få ordna dette, og det var heller ikke så lenge til på det tidspunktet.
For der skulle jo jeg tømme ei postkasse også, så da kunne vi liksom få gjort to ting på en gang.
Han takket for velvilje og forståelse, og overbringa svaret til de som trang et lite stopp for lufting.
Da jeg kom frem og var i ferd med å tømme denne postkassa – fikk jeg til min store forskrekkelse se at over halve bussen, gutter og jenter var ute for å gjøre sitt fornødne.
De stod på kryss og på tvers, og ingen brydde seg om nærlysene sto rett i mot.
Noen stående og andre på huk, jeg trodde faktisk ikke mine egne øyer.
Dagen etter var jeg innom på samme butikk for å levere ei pakke.
Da sa butikkdama at der var utrolig mange gule flekker i snøen – som om jeg kunne vite hvorfor!
Jeg ble så paff.
Både av hendelsen fra dagen føre, og på ordene fra butikkdama.
Det satte meg virkelig fort noen timer tilbake i tid – såpass at jeg fikk meg ikke til å innrømme at det hele var min ide til den nødne russen.
Har heller ikke sagt det i skrivende stund.
Får vente til det har gått en stund tror jeg.
Jeg trodde at det kanskje kunne være 3 til 4 stykker som trengte å få letta seg litt kvelden føre, og ikke så mange som det ble.
Var også sikker på at de ville gå bak selve butikken slik at de kunne gjøre dette litt mer diskre.
Ikke stå hulter til bulter, gutter og jenter om hverandre.
Parkeringsplassen så ikke ut.
Det måtte jeg jo bare være enig i.
Den var fylt med gule flekker i sneen, som i et fargekart.
Jeg må innrømme at jeg følte meg litt del-skyldig, selv om jeg bare ble en måpende tilskuer.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
