Før jul hadde jeg med ei veldig koselig ung jente.
Hun hadde samme dag reist med buss fra Oslo, kun for å besøke sin mormor i Risør.
Illustrasjonsbilde
Dette var kun et dagsbesøk, for tid og anledning tillot ikke mer.
Men tenk at ei så ung jente ville bruke så mye tid i reise og dens utgifter for å få noen minutter hos en kjær venn, Mormor.
Det gjorde sterkt inntrykk på en kar som meg.
Må innrømme at savnet etter ens egne som er gått bort ble forsterket.
På toppen av det hele fikk vi en prat som om vi hadde kjent hverandre i all vår tid.
Noen mennesker er en bare på nett med med en gang liksom.
Det er ikke hver dag en kan få tilgang på deler av livshistorier slik jeg fikk.
Felles for oss var at begge vet hva savn er.
Begge vet litt om hva motgang og nedturer er, begge har opplevd vanskelige ting i livet.
Det var så fint å kunne dele erfaringer med hverandre.
Fikk en samtale som gjør meg ydmyk også i skrivende stund.
Ydmyk til både henne og til livet.
Ble så takknemlig for at jeg fikk denne unge jenta ombord – i min buss.
At det klaffet med min bussavgang da hun skulle tilbake til hovedstaden, helt fantastisk.
Man blir nok mer takknemlig for både de små og store tingene i livet etter som man blir eldre.
Tar liksom ikke alt som en selvfølge slik man ofte gjorde før på en måte.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
