Jeg ble stoppet av politiet på Brekka utenfor Arendal.

Det var heldigvis bare en rutinekontroll – utført av up.

Jeg åpna jo selvfølgelig døren, og inn i trappa kom en politimann i full uniform.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Illustrasjonsbilde

– Hei, det er fra utrykningspolitiet. Jeg vil gjerne se alle papirene dine!

– Vil du se sertifikatet mitt først? – spurte jeg.

– Ja, det er en god start! – svarte politimannen.

Den gangen var mitt sertifikat nettopp blitt fornyet, så jeg kunne ikke dy meg.

Jeg sa: – Du må ta på det med forsiktighet, fordi sertifikatet er så ferskt – såpass at trykksverta er nesten ikke tørka!

Han lo litt da.

Jeg lurer på om han også trodde jeg var helt ny bak rattet.

Isåfall gjorde ikke det noe.

Han fikk også se kjøreseddelen i samme slengen, og da spurte jeg:

– Du vil ikke like godt bli med oss?

– Vi har det veldig koselig her i bussen! – sa jeg, å blunka til han.

Han smilte, men han takket høflig neitakk til min invitasjon dessverre.

Han sa: – Det ser ut som du har alt i orden!

– Jeg må nok bli her på posten min!

Han var fornøyd.

Nesten rart.

For han fikk ikke sett løyva som ligger i hver buss.

Ikke så han vognkortet, ikke sjekka han skriveren eller kortet der, men allikevel var han fornøyd.

Det var jeg også.

Jeg var jo bare så takknemlig at ikke jeg ble tatt i fartskontroll, for der er det nemlig 60-sone.

Kanskje det bare er meg som av og til – en skjellen gang ligger opp mot to hele kilometer over?

Skulle jo gjerne hatt han med videre mot Arendal, for han var så hyggelig.

Men det er ikke så godt å tvinge folk med.

Jeg liker å ha slike folk også ombord.

For de tar også bussen i ny og ne, ofte da i sivil.

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto