Jeg holdt på å laste opp bussen min med diverse varer på en lasteterminal for gods.
Lastingen av varer ble gjort før jeg kjørte videre for å plukke opp passasjerer.
Dette var en kombivogn jeg kjørte, og halve delen av bussen var godsrom.
Denne dagen var der en del varer, og tiden var ikke alltid for god da.
Varene skal jo stroppes og sikres på en god måte, og lastes i den rekkefølge som varene skal av, og ved mye varer går tiden fort.
Veldig dumt å få de varene innerst om de skal av først liksom.
Så i farten tok jeg tak i ei trekasse og la ikke merke til at trekassa var merket med: – Levende dyr!
Men Mikkel-rev – han sov ikke i sin bolig, – det merket jeg fort!
Han syntes nok at jeg kom litt brått på, for jeg rakk ikke å “banke” på.
Maken til mottagelse skal du lete lenge etter.
Jeg var jo ikke forberedt på noe liv av noe slag, langt mindre på noe lyd eller glefsende tenner!
For å si det enkelt, den trekassa bar jeg ikke med fingrene plassert der veldig lenge.
Jeg tok nytt tak, og fikk plassert Mikkel-rev trygt ombord, og med rikelig tilgang på luft.
Ikke så ofte jeg kvekker, men da skvatt jeg ordentlig!
Og takknemlig for at han ikke rakk å få tak i fingrene mine.
Det holdt med å kjenne lufttrykket etter snuten hans.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
