Jeg skulle hente ei gruppe oppe ved Gardermoen, og jeg hadde fått god muntlig innføring av en kollega i hvordan bussene skulle kjøre der oppe.
Gardemoen er en stor flyplass, men allikevel ikke større enn at man må følge rett tid og stå på rett plass når man skal opp for å hente eller levere ei busslast.
Man kan ikke bare kjøre og la bussen stå på vent foran hovedinngangen liksom.
Nei, da må man vente på et venteområde litt ifra hovedinngangen.
Jeg fikk også rede på hvor jeg skulle stå parkert ved lasting av passasjerer.
Tenkte at det ville gå greit og kjørte inn på angitt tid og til anbefalt plass – det gikk som smurt.
Illustrasjonsbilde
Men da skal jeg si deg at jeg fikk beskjed: – Du kan ikke stå her! – sa en noe ivrig ansatt der oppe.
Med andre ord så stemte ikke den informasjonen jeg hadde fått.
– Du får ta en strafferunde og kjøre inn på nytt! – ropte den samme ansatte og vifta med hånda og det så ut som hun mente det.
Jeg tok runden på nytt og fikk parkert riktig slik hun ville ha det – på rett side av midtrabatten.
Det er viktig å følge ordre vet du.
Mulig at det var riktig for han som gav meg tips sist han var der med hensyn til parkering, men den holdt ikke for meg denne gang.
Så det å få siste nytt, sette seg inn i siste beskjed – det er viktig.
Det er som med apper på en mobil, de må alltid oppdateres.
Lite som kan være som før – som i gamle dager, der alt går på det vante.
Hele samfunnet er stadig i endring – til og med drivstoffprisene blir stadig justert.
Er det ikke rart?
Det føles som om det er bare meg selv som ikke endrer seg – er det slik for deg også?
Kunne i allefall ønske det var slik.
Jeg kunne ikke annet enn å smile litt der for meg selv da jeg måtte ta runden på nytt inne på Gardemoen.
Som en svensk kollega sa på en vestlandstur, en som jeg møtte ved flere anledninger: – Det går som bara susingen!
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
