Av og til så trykker noen på stoppknappen alt for tidlig.
Faren er da at det signalet er fort å glemme og busstoppet kan fort bli kjørt forbi.
Noen vil sikkert si at det må en bussjåfør passe på!
Ja, det er riktig, men det er fort gjort at stopplyset i vårt display blir oversett når sola lyser over instrumentbordet.
Snakker man da med en av de fremste passasjerene og stoppsignalet kom alt for tidlig – er det fort gjort å glemme og overse signalet.
Har man da god fart så er ikke det så enkelt å få stoppa en stor og tung buss.
Vi kjører ikke en boble liksom, for den kan stoppe på kortere varsel.
På en tur med Sørlandsekspressen så hadde jeg informert om at jeg ville opplyse om stoppene innover.
Illustrasjonsbilde, tatt på Bygdøy ifbm en tur jeg hadde for RTB i 2006, bussen min nederst til venstre.
Jeg sa også ifra om at dere kan trykke etter at stoppet er annonsert av meg.
– Hører jeg ikke noen signal kjører bare bussen videre! – la jeg til over mikrofonen.
Flere kilometer før Høvik kirke kom der et stoppsignal – enda jeg hadde ikke opplyst noen stopp over høyttaleren.
Jeg regnet jo med at en av passasjerene hadde trykket feil på knappen og forveksla stoppknappen med knappen for sitt lese-lys.
Det er fort gjort, så det signalet ble bare sletta og tatt bort.
Jeg hadde jo langt igjen til første stopp, så dette måtte være et feil-trykk.
Etter hvert annonserte jeg stoppet for Høvik kirke, men da fikk jeg ikke noen stoppsignal etter min annonsering over høgtaler – annonsert i god tid.
Så jeg kjørte forbi det stoppet.
Da busslomma på Høvik kirke var passert kom der frem en kar å sa: – Her skulle jeg vært av!
Han måtte bli med til neste busstopp som var Lysaker.
Jeg kunne liksom ikke stoppe midt i veien – lang mindre snu.
Passasjeren var ikke helt blid, for han hadde jo tross alt trykket, men han skjønte fort tegningen når jeg på en rolig og fin måte forklarte han situasjonen.
Han trykker nok ikke på stoppknappen 8 kilometer i forkant neste gang.
La oss bussjåfører få ønskene om ditt stopp bare noen hundre meter føre ditt ønske om avstigning.
Det er nok – det er tidsnok.
Da er det enklere å oppfatte og enklere for oss bussjåfører å huske de reisendes ønsker om avstigning.
Et tips til: – Si ifra til bussjåføren dersom du har bagasje i luka!
Da slipper dine fingre å henge igjen i håndtaket på bagasjeluka i det bussen er klar til å kjøre ut igjen ifra busslomma.
For da er sjåførens konsentrasjon rettet imot venstre speil for å se om der er klart for å kjøre ut.
Jeg har heldigvis ikke opplevd dette med fingre hengende fast i håndtaket før, men det har vært nære på noen ganger.
Vi må jo se i høyre speile også med hensyn til nettopp dette, men det er fint om vi kan samarbeide om det.
Fort å kunne pådra seg skader om man ikke er obs – slik sett har jeg vært heldig.
Sier en passasjer ifra om bagasje i luka vil han eller hun også få hjelp til å ta bagasjen ut.
Kan opplyse om at dette er en bedre måte å avslutte en ellers så hyggelig busstur på.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto