Noen feil angrer man

En eldre mann skulle en dag til Kristiansand.

Han lignet på mange måter på min Pappa som dessverre gikk bort i 2017.

Jeg fikk billettert denne karen og han satte seg rett bak meg – noe jeg ikke la spesielt merke til.

Ombord i bussen har jeg en stemme som opplyser om stoppestedene – jeg kaller henne for “Turid”

– Turid er jo alltid på tur! – pleier jeg å si.

Da vi kom frem til Grenstøl opplyste Turid om korrespondanse og hvor mange minutter det er for de reisende til dette skjer.

Dette er også en informasjon som står på våre skjermer i bussene våre.

En hel del av passasjerene gikk av der, og jeg lukket døren og kjørte videre imot Tvedestrand.

Da jeg var nede på rutebilstasjonen i Tvedestrand trodde jeg bestemt på at jeg var alene i bussen, men jeg hørte en jakke-lyd som om en bevegde seg i et sete.

Joda, ganske riktig, der satt denne gamle mannen så fin.

Illustrasjonsbilde

 

– Du skal til Kristiansand du? – spurte jeg – for da kom jeg på det.

Han bekreftet det og lurte på når vi kjørte videre.

Denne karen var den siste jeg ønsket en slik opplevelse med.

Jeg måtte bare beklage at jeg ikke så bedre etter når vi hadde selve korrespondansen oppe ved Grenstøl.

Som sagt så var han ikke i mine tanker da, og ikke var han synlig i min speile bakover heller.

Jeg skrev med kulepenn på billetten hans slik at hans billett ble gyldig noe lengre med hensyn til tid.

VI kan jo slå ut en ekstra forsinkelses-billett som bekrefter vår skrift med kulepenn på billetetten.

For klarte han ikke å få med seg bussbytte her kunne han fort miste flere bussbyttinger på resten av turen tenkte jeg.

Han skulle tross alt på en sjekk på sykehuset i Kristiansand, så han måtte jo nødvendigvis bytte to ganger til.

Jeg fant ut for han at han manglet bare noen minutter på å kunne rekke kontrollen allikevel – selv med en time senere avgang.

Den eldre mannen hadde heldigvis som eldre flest beregnet god tid til turen.

Han var så takknemlig for at jeg brydde meg litt og viste han noen andre tidspunkter og om når han skulle bytte buss bortover.

Han selv ville ringe sykehuset og si ifra om forsinkelsen som ble bare noen få minutter på tross av skandalen.

Så fin en mann på alle vis – utrolig takknemlig for så lite.

En ordentlig god pappa-type som fort kunne ha fått en god klem om det var han.

Kjenner jeg blir så glad i de eldre, de viser ofte takknemlighet for så lite.

Jeg vet litt om hva denne generasjonen har opplevd av krig, sult og fattigdom.

Mange eldre gir meg virkelig perspektiv på livet i sine fortellinger fra fordums tid.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg