En som husket langt tilbake

Dette innlegget var jeg i tvil om jeg skulle skrive og poste.

Innlegget har liksom ikke så mye med buss å gjøre, men allikevel litt artig for meg å dele med deg som trofast leser mine innlegg.

Jeg var på Brokelandsdagene og traff både kolleger, men også passasjerer som jeg ofte har med meg på min rute til daglig.

Illustrasjonsbilde. Bilde er tatt 07. Juni 2016 på indre vei i Gjerstad.

 

Der var til og med en busseier der som til og med husket navnet mitt i det vi sa “Hei” til hverandre – enda det er år og dag siden sist vi snakket sammen.

Alt dette gjorde dagen min så fin.

Det ble også en tur bort til vogna der de solgte bakt potet.

Vi kom i prat imens han klargjorde våre retter, og jeg la merke til at han som stod i vogna å solgte hadde drammens-dialekt.

Han kunne fortelle at han kom ifra Pakistan til Norge som fire-åring.

I samtalen med han fortalte jeg at som ung gutt i tenårene jobbet jeg for et firma i Risør.

Firmaet jeg jobbet for den gangen hadde en monteringsjobb der i Drammen – på Sunland Eker.

Vi monterte 13 store tanker til papirfabrikken der – nok om det.

Gikk jeg ofte tur alene etter jobb, jeg liker å se meg rundt om på nye steder.

Gikk ofte litt nordover, videre til høgre over ei bro, på den andre siden gikk jeg til venstre.

Handlet med en jeg trodde var pakistaner og som jobbet i en kiosk der.

Dette sa jeg til han i vogna på Brokelandsheia.

Da svarte han som solgte bakt potet: – Han du snakker om, han var fra India!

Han visste hvor jeg hadde handlet som guttunge, han visste å hvem jeg snakket om.

Dette skjedde en gang rundt året 1984, så dette er jo noen år siden.

Jeg blir så oppmuntret av å møte så mange koselige og positive mennesker.

Utrolig at jeg kunne snakke med en som kjente til denne karen som ble en del av min rutine imens jeg var på jobb der borte – enda det var så lenge siden.

Måtte bare dele dette, for det betydde litt for meg.

Det kom mange gode minner fra tiden der borte i samtale med han på Brokelandsdagene.

Husker jeg lengtet hjem når jeg på telefon snakket med enten Mamma eller Pappa.

Skjønte fort at jeg var ikke skapt for å bo langt ifra Vegårshei.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

2 kommentarer
    1. Dette var jo litt koselig da, tror jeg vet hvilken kiosk du var på den gang, men inderen har jeg ikke anelse om, er så mange å velge mellom nå 😂 fin fin dag til deg 🌹

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg