To passasjer hjalp til i et fryktelig snøvær

Hadde med to passasjer for mange år siden.

Passasjerer som jeg har hatt med meg mange ganger.

De reiste fast inn til Kristiansand.

Illustrasjonsbilde

De har nok opplevd en del av livets harde skole og dens motgang.

Men de har tross dette – et humør og en væremåte som gleder de rundt seg.

Det hendte ofte at de skulle til storbyen med meg.

Jeg var heldig som fikk mange gode samtaler med dem.

Dette var på den tiden da jeg kjørte TIMEkspressen mellom Arendal og Kristiansand.

Noen som overrasket meg veldig var nettopp de to.

De stod en mørk og snørik vinterkveld å hjalp til med kjettinger for en av mine kollegaer.

Han var var på vei i retning mot Kristiansand, og stod parkert på motsatt side av der jeg slapp av noen av mine passasjerer.

Det var et snøvær av de sjeldne.

Men nettopp de to stod ute i snøføyka sammen med min kollega som la på kjettinger.

Den ene hjalp til med å dra i selve kjettingen, og den andre sto med lys og var til hjelp ut i snøstormen.

Det er fint med litt hjelp når man holder på med et slikt arbeid.

Er det en man kjenner er det godt med litt selskap der ute i blåsten.

Spesielt når man har et så ufyselig vær slik som det var.

Man blir også fort kald på hendene i et slikt vær.

Alt er mye enklere – bare der er lyst.

Av og til stiller de som man skulle tro det minst om – opp.

Jeg følte meg takknemlig som fikk se dette.

Selv om det ikke var meg de hjalp, så hjalp de liksom meg allikevel.

På en måte så ble det jo det.

Det var tross alt min kollega og mitt selskap de hjalp.

Jeg gav et lite tut på hornet i det jeg forlot holdeplassen min i retning Arendal.

Både min kollega, og de to – vinket og gav tommel opp tilbake.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

2 kommentarer
    1. Sant det. Og det forventes jo ikke at passasjerene skal hjelpe til heller. Det er tross alt sjåførens oppgave å frakte dem trygt. Men at en får hjelp, og fra en kant man ikke skulle tro ville gjøre det – det gjorde inntrykk på meg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg