På en av turene til Göteborg så tenkte jeg det var lurt å kjøre i kollektivfeltet.
I dette tilfellet der trikkeskinnene går i byen.
For det kunne jeg jo gjøre siden jeg kjørte buss.
Trodde jeg hadde fordeler med kjøre der.
Det hadde jeg visst ikke.
Ikke visste jeg at det feltet var kun de lokale brukerne som hadde tilgang på.
Tenker da på hensyn til å få frem det grønne lyset i lyskryssene.
Jeg venta i et av kryssa på å få grønt lys.
Venta og venta, og håpet på å få klar bane.
Trikken stod plutselig bak meg å tuta og tuta.
Lite visste jeg hvorfor trikkeføreren hadde så dårlig tålmodighet.
Trikkeføreren, han burde da skjønne at jeg ikke kunne kjøre på rødt.
Men jeg ville jo ikke kjøre, så jeg stod å venta, stille og rolig.
Da kom trikkeføreren frem til meg personlig – litt overgitt var han, og bad meg kjøre.
Han var ikke blid kan du si.
Trikkeføreren hevda at jeg kunne stå der til det grodde måse på meg.
Og det uten at jeg hadde fått sett noe til det grønne lyset.
Han kunne selv få frem det grønne lyset med trikken sin, men da måtte jeg flytte meg først.
Der lå visst et signal i hans trikk, noe vi gjester av byen ikke hadde i våre kjøretøy.
Så da var jeg tvungen til å kjøre på rødt.
Det likte jeg dårlig, men hva skulle jeg ha gjort da?
Skulle tro han trodde jeg gjorde dette for å trekke og terge på han.
Jeg er nok mer på vakt heretter med å bruke kollektivfeltet i andre byer.
Spesielt på plasser der jeg er mindre kjent, iallefall der det er lyskryss i sikte.
Heldigvis var jeg alene i bussen, og var på vei til parkering.
Hadde ikke vært koselig å få kjeft av han i påhør av passasjerene.
En lærerik opplevelse.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
