Jenta kom krabbende opp av sidevinduet

Jeg ligger jo noen kilometer på veien i løpet av et år.

Og heldigvis så er det ikke hver dag man er borti ulykker.

Det hører meg til skjellenheten at jeg kommer til der man ser selve hendelsen.

Men en dag så var jeg den første som kom til.

På avstand så så det ut som en svær pappeske som kom seilende i vinden, fra et nærliggende hus.

Men til min store forskrekkelse fikk jeg se når jeg nærmet meg, at det faktisk var en bil.

Den kom kast i kast, og landet på siden.

Tror det var en Daihatsu varebil, med plass til 3 personer.

Jeg parkerte litt på avstand, og bad mine passasjerer bli sittende.

Gikk ut, og det var skremmende stille.

Merka bare at det lukta bensin fra denne lille varebilen.

Da jeg kom bort fikk jeg se en barnehånd bevege seg opp fra sidevinduet.

Takket stille inni meg for livstegn, for livstegn var ikke en selvfølge.

Opp fra det vinduet kom det opp ei lita jente på ca 7 år.

Som i panikk da hun fikk se meg ropte: – Pappa, Pappa!

Hun kom seg ut uten større vanskeligheter, og etter henne kom også sjåføren ut.

Det var ei ung jente.

Kanskje det var moren, eller ei tante til barnet?

Siden den lille jenta ropte så inderlig på sin pappa – var jeg i tvil på om der var flere ombord.

Eventuelt om der var noen som ble frakta ulovlig i lasterommet.

Men på det spørsmålet svarte sjåføren nei til.

– Det er bare oss to! – sa hun skjelven.

Den eneste skaden hun hadde var et lite blødende sår på albuen.

Hun trengte ikke noen behandling, for dette klarte hun å håndtere selv.

Jeg ringte brannvesenet, siden bilen lå på siden og jeg kunne se drivstoff renne ut.

For i den varmen skal der lite til før en gnist kan antenne.

Selv kunne jeg kjøre videre med bussen, og med trygghet på at det gikk bra med de to som var i bilen.

Selve bilen kan alltids erstattes.

Men vi har ingen mennesker å miste på den måten.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg