Pappa har besøksforbud

Jeg må innrømme at jeg har et yrke jeg er stolt av og trives med.

Men for en kort stund siden fikk jeg på ei jente av utenlandsk opprinnelse.

Hun satte seg foran, hun var først ombord, og vi pratet som om vi hadde kjent hverandre bestandig.

Snakket godt norsk, og hun fortalte om hvor nær hun var med å drukne i sitt hjemland.

Hun fortalte videre om en streng oppvekst, med mye juling og hard disiplin.

Jeg ble litt satt ut der jeg satt i min førerstol.

Tross sin oppvekst gikk hun nå med store planer for fremtiden.

Og hun hadde en så fin utstråling på tross av dette – og som gjorde sterkt inntrykk på meg.

For utad kunne man ikke merke noe til hennes fortid.

Men jeg må innrømme at jeg merket det enormt da hun fortalte om sin far.

Enda verre ble det for meg når jeg hørte at han hadde besøksforbud.

Det var sikkert for en grunn, men den snakket vi ikke mere om.

Som far selv kjente jeg meg fattig på farens vegne – uten å kjenne han.

Og beriket som får ta del i mine egne barns liv og utvikling.

Få høre dems fremtidsplaner liksom.

Og ekstra stas er det når en av mine sier: – Pappa, hva mener du?

Det er ikke en selvfølge skjønner jeg.

Viktig å glede seg over de små og store øyeblikk i ens hverdag.


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg