Det var spesielt å få hilse på en raner.
Han satt inne for ranet, og permisjonen gikk ut den dagen kl 18.00.
Samtidig sona han en dom for narkotika, for bruk og salg.
I samtalen med han fikk jeg høre hvordan disse personene som var med på ranet ble fordelt på disse fengslene, og hvor mye hver enkelt fikk av straff.
Jeg blir ydmyk av å få en slik samtale.
Og jeg fikk sagt at nå må fortid være fortid, la hendelsene ligge bak.
Begynne å se fremover – med rene ark etter endt soning.
Der bor faktisk noe godt i oss alle.
Sørg bare for at en vandrer med de rette personene – spesielt i ung alder – der mange valg skal taes.
Denne gutten ville nå utdanne seg, fortsette der han slapp med hensyn til det, og få seg en fremtid som er verdt å leve.
En annen setning han sa og som kommer ofte om og om igjen for meg – og ble til ettertanke: – Det er rart, men Pappa har ofte rett når han formaner og advarer!
Det er litt å tenke på for oss alle.
Har selv hatt en pappa og en mamma som ofte hadde rett.
De kunne komme med gode råd og formaning, men også trøst.
Heldigvis hadde jeg ikke slike problemer som denne passasjeren min her.
Men tankene på at ens foreldre har rett, det er ofte sant.
De har tross alt levd et langt levd liv, rik på erfaringer.
Så jeg har vært heldig, som fikk vokse opp i et trygt og godt miljø.
Og som hadde foreldre som brydde seg om oss.
Da passasjeren gikk ut – kom den kjekke gutten med lanka og håndhilste til og med, takket for turen og forlot bussen.
Jeg ble takknemlig for hans valg nå.
Takknemlig for at fremtiden er der for oss alle.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto
