Et barn ville av bussen før planlagt ankomst

De fleste som reiser med oss vil jo frem til den plassen de har betalt til.

Og vil de av bussen før, er det pga nye avtaler, eller eventuelt endringer i reiseplanene.

Som regel er det ikke et barn som tar slike endringer.

Men å få med et barn som vil av – bare noen kilometer borte – når planen var Kjevik, det er ikke vanlig.

Den ruta jeg kjørte hadde heller ingen stopp før flyplassen.

For skulle noen av før – måtte de ev ta den lokale bussen, og som også var mye billigere.

Flybussen gjorde ikke det, og dyrere var det også, og dette gjorde jeg henne oppmerksom på før turen startet fra Arendal.

Jeg sa til henne: – Du må jo dra til Kjevik – slik dine foreldre vil du skal dra!

– Nei, de kan bare tro at jeg drar til Kjevik, jeg vil av på Nedenes!

Jeg sa at: – Det kan jeg ikke!

– Ta heller bussen foran meg, den tar slike lokale stopp!

– Nei, de må se at jeg forsvinner herfra – i flybussen!

Men jeg holdt på det jeg sa, og kjørte.

For da virket det som om hun hadde innsett at Kjevik ble hennes destinasjon.

På turen bort til Kjevik sa hun: – Jeg kan gå av på Nedenes på returen!

– For det kan du ikke nekte meg!

Snakk om utspekulert!

Hadde jeg skjønt hvilke planer hun hadde, ville jeg snakket med dem som sendte henne.

Dette er en situasjon som jeg som bussjåfør liker dårlig.

Hun var nok ikke blid på meg.

Men vi kjørte uten stopp på Nedenes på vei bort.

Og i denne situasjonen var det helt greit at ingen skulle på også, hva ville hun da ha gjort?

Jeg prøvde å overtale henne til å gjøre det slik som var planlagt, for jeg skjønte at hun hadde andre planer enn det de som sendte henne hadde.

Jenta gikk heldigvis inn på flyplassen på Kjevik, og i returen min stilte hun ikke opp.

Hadde vært dumt å betale tur/retur-billett Arendal-Kjevik for en strekning fra Arendal til Nedenes!

Og ikke hadde jeg likt å være en del av en utspekulert plan som var tenkt – sett fra de som sendte henne.

Hva som skjedde på neste retur vet jeg ikke, men den kjørte ikke jeg.

Vet bare at dette skulle jeg visst før vi dro fra Arendal, slik at de som sendte henne kunne skjønt hennes planer.

Kanskje de burde kjørt henne selv, og sett henne gå på flyet med egne øyer.

Av og til skulle jeg kanskje ikke bry meg så mye, men som pappa selv – så er det vanskelig å la være!

Barn er noen sårbare skapninger, men du så mye fint som er i dem, bare de får oppmerksomhet.

Kanskje det er slik for oss voksne også?


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg