Hadde med en kar på bussen som man skulle tro likte bare metall og hardrock av musikk-sjangere.

Kom med skinnhead, skinnjakke, gullkjede og hadde diverse ørepynt i ørene.

Han spør meg fint om jeg hadde noe fin countrymusikk på lur.

Klart jeg hadde det, og fant frem noe som virkelig er fint å høre på.

Den gangen hadde jeg også en buss som hadde et fantastisk godt anlegg, så lyden var upåklagelig.

De fleste som reiste på den ruta var skoleelever, og skoleelever de liker normalt musikk.

Jeg sjekket at jeg ikke hadde eldre ombord som jeg ev kunne ødelegge reisen for, for det vil man jo ikke.

Jeg fikk lagt på Alan Jackson på “pop-anlegget” – som dessverre ble nedstemt fra ungdommene i baksetet!

De ville helst ha på P3.

Da sier denne karen til dem: – Ti still der bak!

Og til meg sier han:- Du, bare skru opp lit! – gir meg et smil og tommel opp.

Det var tydelig at de kjente hverandre.

Jeg skrudde opp et lite grann slik som han sa, og det var ikke lenge før de klappet med de også fra baksete.

Tror nok at ungdommene likte det de også, selv om det ikke er “inn” for enkelte å innrømme at de liker countrymusikk.

Da denne karen gikk av bussen fikk jeg et godt tips:- Spill countrymusikk hver eneste dag, sjåfør.

En vakker dag vil de like det!

Det ble iallefall en tur jeg husker, og jeg tror ingen tok skade av hans påfunn.

Jeg skjønte også at man skal ikke bedømme personer ut fra kleskode, sveis eller hvordan de ser ut.

Der er nok flere som liker countrymusikk enn man aner.

Her er sangen som jeg spilte i bussen: