Det er vel slik for de fleste av oss at – det som kommer inn – det må også ut!
En av min faste passasjerer hadde et stort ønske om å få gjort et lite ærend i veikanten.
Han var litt brisen, for hadde en del flytende innabords, og han hadde et stort ønske om få gjort noe med det, og det nå!
Jeg stoppet på landeveien, på ei lang slette.
Det var mørkt og kaldt, men han både ville og måtte ut, og ble liksom borte – ute av synsvinkelen.
Ikke det at vi alle måtte se på, men – jeg venta utrolig lenge!
Lurte nesten på om han hadde stukket av.
Når han endelig kom tilbake – var han veldig takknemlig og fornøyd.
Han sitt ærend var unnagjort, det kunne man nesten se.
Men da hadde også alarmen gått for en til i bussen – og som også lurte på om han kunne få lov å få lufta “bassen” litt.
En gjør mye for å slippe slikt flytende tømt inne i selve bussen.
Kunne jo ikke gjøre forskjell.
Jeg har tenkt litt på det i ettertid: – Hvorfor gikk dem ikke samtidig?
Og spesielt når de begge hadde så mye på tanken!
For den andre brukte også lang tid!
Av og til er der en grunn for at bussen er forsinket.
Det ble en god stemning i bussen når begge var ferdige, og vi alle kunne fortsette til vår destinasjon.
Gjerne følg meg på Facebook.
https://www.facebook.com/countryekspressen/
Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) – får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.
Bare å dele innlegget videre om du vil.
Best regards, Alf Otto