hits

Skrytte av verdikort

I vrt omrde har vi er produkt som vi kaller verdikort.

Og jeg skrytte til noen damer om at her var det gode penger spare ved bruken av det.

Jeg sa at de kunne til og med bruke det over hele Agder.

Illustrasjonsbilde

Da avbrt den ene meg og sa: - Kan vi bruke det i restauranten ogs, sjfr? - og alle damene lo.

Jeg svarte litt spkefullt: - Du kan jo prve?

De forstod jo etterhvert at dette kortet kun var tiltenkt for bruk p vre busser.

Men jeg la jo til: - Du sparer jo spass mye ved bruk, at du fr mer penger til bruke i restauranten!

De var p vei til byen, og skulle tydeligvis ut ha seg litt godt i glasset.

Og de lurte p om det var meg som skulle ha returen ogs.

- Det blir ikke meg som kjrer p den avgangen, dessverre!

- Da fr dere en kjekk kollega  sitte p med! - og jeg smilte tilbake.

De gjorde meg bare oppmerksom p at de muligens ble noe mer snakkesalige da.

Du for et godt humr p dem.

Slike damer trengte ikke mer i glasset for f mer humr kan du si.

Etter at de gikk ut av bussen nede i byen - snakket de videre om dette flotte tilbudet som verdikort er.

Kunne hre dem snakke sammen i det jeg lukket drene.

S de fikk det med seg.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #glede #humor #latter


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Politiet ville inn i bussen se alle papirene

Jeg ble stoppet av politiet p Brekka utenfor Arendal.

Det var heldigvis bare en rutinekontroll - utfrt av up.

Jeg pna jo selvflgelig dren, og inn i trappa kom en politimann i full uniform.

Illustrasjonsbilde

- Hei, det er fra utrykningspolitiet. Jeg vil gjerne se alle papirene dine!

- Vil du se sertifikatet mitt frst? - spurte jeg.

- Ja, det er en god start! - svarte politimannen.

Den gangen var mitt sertifikat nettopp blitt fornyet, s jeg kunne ikke dy meg.

Jeg sa: - Du m ta p det med forsiktighet, fordi sertifikatet er s ferskt - spass at trykksverta er nesten ikke trka!

Han lo litt da.

Jeg lurer p om han ogs trodde jeg var helt ny bak rattet.

Isfall gjorde ikke det noe.

Han fikk ogs se kjreseddelen i samme slengen, og da spurte jeg:

- Du vil ikke like godt bli med oss?

- Vi har det veldig koselig her i bussen! - sa jeg, blunka til han.

Han smilte, men han takket hflig neitakk til min invitasjon dessverre.

 Han sa: - Det ser ut som du har alt i orden!

- Jeg m nok bli her p posten min!

Han var fornyd.

Nesten rart.

For han fikk ikke sett lyva som ligger i hver buss.

Ikke s han vognkortet, ikke sjekka han skriveren eller kortet der, men allikevel var han fornyd.

Det var jeg ogs.

Jeg var jo bare s takknemlig at ikke jeg ble tatt i fartskontroll, for der er det nemlig 60-sone.

Kanskje det bare er meg som av og til - en skjellen gang ligger opp mot to hele kilometer over?

Skulle jo gjerne hatt han med videre mot Arendal, for han var s hyggelig.

Men det er ikke s godt tvinge folk med.

Jeg liker ha slike folk ogs ombord.

For de tar ogs bussen i ny og ne, ofte da i sivil.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #politikontroll


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tok feil av alderen p meg

Nr man kjrer buss s hender det at enkelte lurer litt p hvor gammel jeg er.

Jeg pleier da ofte si: - Ja n kan du gjette?

Normalt s treffer de godt i sin gjetning.

Men denne karen her tok grundig feil.

Da jeg var 47 r - trodde han at jeg var 56 r.

En bom p hele 9 r.

Hadde han bare gjetta 9 r yngre, liksom.

Men nei da, det gjorde han ikke.

Da han skjnte at han tok litt vel i, og var redd for trkke mer i salaten, sa han:

- Jeg mente at du m vre fdt i 56!

Da mtte jeg smile.

For det gjorde jo gjettingen hans enda verre.

N ble det en bom p 11 r, og det for mye, og det i feil retning.

Da de to forslagene hans kom - flte jeg det var p tide  si svaret.

Trengte ikke flere forslag liksom.

Kanskje han da ville gjette at jeg allerede var pensjonist.

Tror han ble litt flau.

Det s iallefall slik ut.

Selv synes jeg det bare var morsomt.

M ikke ta seg selv s hytidelig.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Trist nr mamma ikke stiller p ankomst

Det er ikke ofte jeg blir s overgitt, trist og lei meg - som da jeg opplevde dette.

En historie som i dag er flere r gammel, men som sitter enda.

Illustrasjonsbilde

En far sendte sitt barn med bussen min.

Ei jente som var i alderen 7 - 8 r gammel.

Tok farvel slik som fedre flest gjr, nr barnet skal fra den ene til den andre forelderen.

Da vi kom til Arendal gikk alle av, ogs den unge jenta.

Jeg spurte om hun s mamma.

Hun svarte at: - Jeg ser henne ikke, men hun kommer nok snart! - og gikk forventningsfull ut p utsiden.

Jeg reiste ikke derfra med et slik svar.

I mens jeg s litt etter henne - retta jeg opp stolryggene og tok samla opp spla i bussen mens jeg venta p at hun skulle bli henta.

Nr dette var gjort innvendig - s jeg bort p jenta igjen, som fremdeles stod der - alene.

Fikk se at hun grt.

Hun kjempet hardt imot for ikke vise sine trer.

Da skjnte jeg at her er noe som ikke stemmer.

Jeg lukket opp fremdra igjen og spurte henne: - Ser du ikke din mamma?

- Nei, mamma er ikke her! - og holdt armen sin over panna.

Ordet fortvilelse er ikke dekkende nok.

Flte meg ensom og forlatt p barnets vegne.

Jeg tok henne inn igjen, og plasserte henne i framsete.

Spurte henne om hun kunne telefonnummeret til mamma.

Og det kunne hun, og det p rams.

Sa til henne: - Sitt her, s ordner dette seg, lille venn!

Jeg gikk p utsiden for  ringe, slik at ikke jenta hrte noe.

Lata som om jeg var i ei av lukene for ordne noe der.

Ringte opp dette telefonnummeret, og var spent p om noen i det hele tatt ville svare.

En kvinne svarte - og jeg forklarte hvem jeg var.

Skjnte i samtalen at jeg var kommet til rett person.

Spurte om hun var langt unna, og om barnet snart kunne bli henta.

- Nei, hun skal ikke til meg denne helgen! - fikk jeg til svar.

Da ble jeg nesten mlls.

Jeg svarte: - Uansett hva som er avtalen, barnet ditt er her i Arendal!

Fikk da beskjed om at det ville ta noen minutter fr hun kunne komme.

Fordi de bodde et stykke unna.

- Men jeg venter! - svarte jeg.

- Jeg gr ikke fra dette barnet ditt alene her i byen!

Da jeg gikk inn igjen og sa jeg til denne jenta at: - N kommer snart din mamma!

Og la til: - Hun gleder seg veldig til at du skulle komme!

Men inni meg ble jeg bare s trist.

Flte faren sendte henne med tankene: - Endelig kvitt henne, endelig frihelg!

Hun dro et lettelsens sukk, og trket trer der i bussete.

Hper aldri at dette skal skje igjen.

Men at foreldre som har disse utfordringene med deling av samvr - vet vre enige om hvilken helg de skal ha barnet sitt p.

Og at disse skjnne barna skal og kan fle seg verdifulle, og elsket selv i en slik samvrsituasjon.

Kan opplyse om at jenta ble henta til slutt.

Og hendelsen har satt sine spor i meg.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #barn #samvr #samvrsrett


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vil ikke ha Facebook eller data

Hadde med ei eldre dame p bussen - og som absolutt ikke skulle ha Facebook.

Og ikke skulle hun ha data eller andre slike dubiditter.

Det var hun fast bestemt p.

Illustrasjonsbilde

- Nei hvorfor skal jeg se hva naboen har p maten, liksom!

- Jeg har nok med avisene! - sa hun.

 Og ramsa opp alle de avisene som er i distriktet.

Til og med VG og Dagbladet ble nevnt.

Tror nok at en data og Facebook ikke er noe verre.

Men vi har vre vaner og rutiner.

Slik er det.

- Kanskje naboen din er i avisen i dag! - sa jeg litt humrfylt.

Da lo hun godt.

Ofte er det de som ikke har det - som vet hvordan ting virker best.

Rart det der.

Men det turte jeg ikke si til henne.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mistet lommebok

P en av turene jeg kjrte - kjrte jeg til Oslo.

Der kom det frem en mannlig passasjer - med ei lommebok han hadde funnet i bussen min.

Illustrasjonsbilde

Jeg takket for hans rlighet, og sa at jeg ville ta meg av den.

La den p et trygt sted, og fortsatte med losse bagasje.

Etter at bussen var klargjort for retur - pnet jeg lommeboka.

Fikk da se at den inneholdt mange tusen kroner.

Der l visakort, sertifikat, returbillett p bussen og sikkert mye annet ogs - som eieren sikkert nsket f tilbake.

Mtte jo se i lommeboka for prve finne ut hvem som eide den.

Jeg fikk tak i telefonnummeret til eieren.

Jeg ringte, og det var mannen hjemme som svarte.

Han bekreftet at kona hadde reist stover med bussen, og hun skulle av i Drammen.

Da visste jeg at jeg snakket med rett person.

Han kunne fortelle at kona som hadde reist p tur.

Hun var p vei videre nordover i privatbil med gode venner.

Da kunne jeg fortelle han at hun da var p vei uten ei eneste krone og uten noen visakort!

Fortalte han at en rlig busspassasjer hadde funnet hennes lommebok, og gitt den til meg.

Vi avtalte at han kunne f lommeboka igjen hjemme hos meg privat.

Han ville betalt meg finnerlnn, s glad ble han.

Men for meg var det betaling mer enn godt nok i seg selv, det se den gleden i ansiktet hans.

Kunne se hvor takknemlig han var for f lommeboka til kona igjen.

Finnerlnna burde busspassasjeren ftt.

Men det tenkte jeg ikke p da - da jeg mottok lommeboka i Oslo.

Ofte s er slike lommebker funnet p en buss ganske tomme.

Der er mye som skjer p ankomst p endestasjonen.

P det tidspunktet hadde jeg bagasje som skulle ut av lukene, og som passasjerer ventet p.

Mye som skal ordnes kan du si.

Man skal overlate en buss til en annen sjfr, og bussen skal klargjres for hans retur til Srlandet igjen.

Han som gav meg denne lommeboka burde jeg ha ftt navnet p, slik at de to kunne ftt kontakt.

Oppdaget det for sent, dessverre.

- Beklager det!

Men du for en fornyelse - nr gjenglemte og verdifulle ting kommer til rette og til rett eier igjen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #glede #funnet


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jenta som aldri ville hjem igjen

De fleste passasjerer er utrolig hyggelige, og utstrler det.

Men vi har ogs med de som ikke alltid har det s greit.

Slik kan det vel vre for oss alle?

En sen lrdagskveld hadde jeg med meg ei ung jente.

Hun fikk telefon p telefon, og svaret hennes var alltid: - Jeg sier ikke hvor jeg er!

Illustrasjonsbilde

Hver gang det ringte, la hun bare p.

Og svarte med de samme ordene: - Jeg sier ikke hvor jeg er!

Etterhvert ble det bare oss to som satt foran.

Jeg skjnte at det var ei mor som i panikk og fortvilelse prvde  f tak i sitt barn.

Normalt blander jeg meg ikke inn, men her kjente jeg at fars-hjerte mitt vkna.

Jeg spurte om hun ikke skulle si hvor hun var p vei.

Men svaret jeg fikk var: - Det er mamma som ringer, og hun vil jeg ikke snakke med!

Hun forklarte litt om hvor ille tingene var.

Og hun hadde n bestemt seg for at hun ville flykte hjemmefra.

Jeg kjente jeg ble trist, og jeg fikk ondt av henne.

Prvde f henne p bedre tanker. prvde si at det gr an f det godt igjen, men det hjalp ikke. 

Hun stod p sitt.

Da jeg spurte om hvem som skulle betale for en eventuell leteaksjon, begynte hun tenke litt.

Men det hjalp ikke.

Hun ville ikke hjem igjen.

- S snur vi p situasjonen! - sa jeg.

- Sett at du er mor, tenk at du sitter hjemme og ikke vet hvor ditt barn er p vei!

- Hva vill du flt om ditt barn ringte hjem og bad frst om tilgivelse?

- Og du med deg selv vet at du som mor har "all" skyld, slik du ppeker at din mor har!

- Tror du ikke da, som mor, at du ville tilgitt ditt eget barn, og som i tillegg er helt uten "skyld" ?

- Jeg tror dette kunne vrt en lsning, ta det frste steget mot en forsoning og gjenforening! - sa jeg.

Jeg la til: - Dere er tross alt litt like vil jeg tro - for eple faller vel ikke s langt fra stammen?

- Jeg tror din mor vil st med pne armer og ta deg i mot!

Jeg prvde si at dette har sikkert oppsttt med opphav i enkle bagateller.

- Og at dette har bygd seg opp og at dette kan sikkert ordnes med en bedre kommunikasjon, og med evnen til be om tilgivelse frst!

Men hun ville ikke ta det frste steget.

Da vi kom til endestasjonen gikk hun ut av bussen, og rett inn i en drosje.

Hun tenkte ikke p det at jeg hadde ftt med meg en del opplysninger.

Blant annet om videre reise, om hvor hun gikk p skole, dialekt osv.

For p den turen mot endestasjonen fikk jeg god tillit av henne.

Dette tok jeg opp med politiet etter ha forhrt meg med en kollega.

Og de ble takknemlige for telefon med gode opplysninger.

For de hadde just ftt inn en etterlysning p dette signalementet, fra moren som satt der hjemme redd og fortvila.

P telefon geleidet jeg politiet til rett adresse som denne jenta skulle til.

De ville stille med en sivil politibil, og de takket for at jeg hadde ringt.

Jeg la p rret, og med en god flelse av ha overlevert dette til fagfolk.

Noen f dager senere hadde jeg med meg denne jenta igjen.

Har hatt ho med flere ganger i ettertid, og da ogs sammen med hennes mor.

Og jeg kjenner jeg blir glad og lykkelig - nr en ser at livsgnisten, humret og kjrligheten mellom dem igjen var p plass.

Jeg vet jeg ikke hadde noe med det.

Men av og til m en bare gjre det en selv ville likt - om det var meg som ikke visste hvor en av mine var!

Kanskje de brukte ordene: - Kan du tilgi meg?

Det er ord som kan koste litt bruke.

Kanskje det bare er meg som synes det?

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #savnet


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

God service p bensinstasjonen

Som bussjfr s har det blitt litt turkjring i ny og ne.

Illustrasjonsbilde

Med buss er det godt komme til bensinstasjoner som kan levere tilleggstjenester som vann, toalett-tmming og vaskemuligheter.

Bussene trenger jo ikke bare diesel.

 Men litt tilsyn m til bde her og der, pluss sjfren m jo kanskje ha litt pfyll.

Jeg forventer ikke at slike besk skal oppleves som komme "hjem" - der man kan g som man vil liksom!

Men en plass jeg var innom - kunne jeg det.

Flte jeg fikk en tillit som jeg kun har p hjemmebane, der de kjenner meg.

Fikk til og med lne et nkkelknippe, slik at jeg kunne lse meg selv inn for f tak i diverse utstyr.

Og da jeg leverte nkkelknippe tilbake - sa en av betjeningen:

- Fr du gr, sjfr - m du ta meg deg en kopp kaffe!

Og med et smil sa han: - nsker deg en god tur videre, velkommen tilbake!

Bare den vennligheten og det smilet - gjorde dagen min strlende.

Noe tenke p for oss alle.

Kan vi gi et lite smil i hverdagen?

Det betyr s utrolig mye.

dra derfra med fylt dieseltank, sjekket olje og vann, med nytrukket kaffe - og med "velkommen tilbake" - fltes fantastisk.

Da gikk turen videre for hente gruppa mi s fint.

Jeg har vrt der flere ganger, for jeg liker meg der.

I fjor tok jeg privatbilen p tur, da med kona mi.

Ville vise henne enkelte av de stedene jeg har vrt med buss.

Da ble denne bensinstasjonen som du ser p bilde selvflgelig beskt.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #service #bensinstasjon 


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En sliten skolegutt

En skolegutt pleide g ut bakdra, og det sammen med de andre.

Illustrasjonsbilde

Men denne dagen kom han frem, og satte seg p frste bussete.

De andre ropte etter han: - Kompis, kommer du ikke?

Skolegutten svarte: - Dere kan bare g fre, jeg kommer snart!

Til meg sa han: - Alf Otto, jeg er s sliten!

Han tok opp hetta p genseren, og jeg kunne se han var ordentlig lei seg der han satt.

Jeg lukka begge drene slik at vi kunne f noen ord sammen helt alene.

- Sliten, fr du ikke sove? - spurte jeg.

- Der er en del ting som skjer rundt meg, mye krangling og jeg blir bare s trist og lei meg til tider!

- Og det gjr meg sliten, Alf Otto!

Jeg ble bare s takknemlig for at gutten turte og ville lufte denne hemligheten med meg.

Jeg satte meg bak til han - bare p motsatt side, slik at vi kunne se hverandre.

- Siden det er deg skal du f et godt tips! - sa jeg og blunket til han.

- Prv bevare roen nr situasjonen er litt ute av kontroll!

- Tips to fr du som en bonus, for jeg bryr meg om deg!

Da s han p meg, og jeg kunne se at trene var rett rundt hjrne.

- Ikke svar hardt igjen, ikke svar med samme mynt, men bare la de andre f fyre sine ord-kanoner i fred, til de gr tomme!

- Da har du mist be om tilgivelse for nr kranglingen er over, og nr ord-stvet har landet!

- Da har du nedbemannet mye av det som str i mot deg!

Han takket for samtalen, og sa at han skulle tenke p rdene - i det han gikk ut.

Jeg skal innrmme at jeg flte meg glad og lettet over at han viste meg tillit og ville ha denne samtalen.

For meg var det ikke en selvflge.

Han kunne valgt gtt ut bakdra - slik de andre gjorde, og slik han selv pleide gjre.

Det kunne like godt ha vrt en annen person i hans omgangskrets eller en annen kollega som han ville lufte dette for.

Derfor ble jeg fylt med stor takknemlighet og respekt nr han denne dagen delte dette med meg.

Jeg fulgte han med blikket bortover i det han heiste opp skolesekken p skuldrene.

Da gikk han resten mot skolen helt alene.

De andre ventet ikke.

Kjente p et vis hans fortvilelse langt inn i mitt hjerte.

Da flte jeg meg ensom p hans vegne.

Jeg tutet to korte med buss-hornet i det jeg dro der i fra, noe han besvarte med vinke tilbake.

Slike samtaler setter spor etter seg.

Det var tross alt en ungdom, en ungdom i sin beste alder.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever #ungdom #ungdommer


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Stor kontrast p service p hotellene

Jeg kjrte en gruppe utenlandske passasjerer og skulle levere dem p et hotell nr flyplassen.

Illustrasjonsbilde

Der skulle jeg selv overnatte, slik som resten av gruppa jeg hadde hatt med meg den dagen.

P vei dit fikk jeg telefon fra operatren jeg kjrte for - om jeg kunne hente neste gruppe noe tidligere enn avtalt - neste dag!

De skulle hentes inne i selve byen, alts p et annet hotell.

Klart jeg kunne det, selv om det var grrtidlig.

Da jeg var p vei til hotellrommet mitt - spr jeg i resepsjonen nr frokosten var i morgen tidlig.

Fikk beskjed om at den var litt senere enn at jeg ville rekke den dagen derp.

Jeg fikk tilbud om at de kunne smre ei matpakke, men at det ville koste - siden jeg skulle ha den utenom pningstidene.

Kunne ikke dy meg s jeg svarte at: - Dette fikk vi inkludert nr jeg kjrte overnatting til Oslo.

- Ogs der hadde vi avganger som gjorde at vi ikke rakk frokostene p grunn av pningstidene, og det var samme hotellkjede!

Men de kunne ikke gi meg den "for free"

Da takket jeg nei!

For da ville jeg heller kjpe noe mat en annen plass og p et tidspunkt som var mer humant.

Dagen etter s leverer jeg min rom-nkkel og takker for oppholdet.

Sa til den samme personen i resepsjonen at jeg synes det var rart at man skulle betale for en frokost som normalt er inkludert, og la til at jeg hadde gullkort.

Det hadde jeg p den tiden, men ville ikke si det kvelden fr.

Ville heller se om de var generse.

Hun fikk litt tenke p tror jeg, for da holdt hun seg for munnen og mpa.

Jeg blunket til henne, smilte og nsket henne en god dag.

Da jeg etter kort tids kjring ankommer det andre hotellet inne i byen, fr jeg se at den nye gruppa ikke var helt klar.

Inne ved denne resepsjonen fr jeg hre at de skal bestille frokostpakker til min nye gruppe, ogs dette er utenlandske turister.

Jeg spr om han kan bestille en frokostpakke ekstra, for der var jeg innstilt p mtte betale for fden.

Jeg gjorde meg klar til betale, men nei.

 De skulle han ikke ha noe for den.

- Men, jeg har ikke lagt her, s jeg vil gjerne f betalt!

Nei, den skal du ha! - var svaret jeg fikk.

Etter hvert kom den nye reiselederen ut og vi hilste p hverandre.

Vi gikk inn satt oss, og samtalte litt om dagens program og gjreml.

Vi begge tok oss litt mat, kaffe, ja vi tok frokosten sammen.

Forskjellen var at jeg hadde ikke lagt der, slik som hun hadde gjort.

Jeg tok en frokost jeg ikke hadde rett p, flte meg litt som en tyv.

Etter endt frokost - gikk jeg igjen tilbake til resepsjonen og fortalte om mitt frekke "tyveri"

Holdt lommeboka klar, for dette ville jeg betale for.

En fullverdig frokost, pluss en smurt nistepakke, men tror du den karen bak disken ville ha penger?

Der var svaret: - Det var s lite, spass service m du ha, sjfr!

Jeg takket og bukket, og skjnte ikke helt hvorfor jeg fikk i pose og i sekk!

Jeg hadde ikke lagt der en gang!

Men der som jeg l, der jeg hadde levert en fullastet buss med passasjerer, der skulle de ha penger!

Enda jeg brukte samme hotellkjede som da jeg kjrte overnatting til Oslo.

Og p den tiden hadde jeg gullkort innenfor denne hotellkjeden, - noe som hun kunne sett.

Nei, man kan lure litt i blant.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #turkjring #hotellovernatting #service


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bamsen jeg fikk til en bursdag

Denne kameraten har fulgt meg gjennom mange r.

Han fikk jeg til en bursdag for lenge siden, gitt av en god venn.

Bamsen satt fast i frontruta p bussen jeg kjrte, og bamsen fikk mange fine turer i gjennom by og bygder.

At den ikke ble borte p noen av turene - ja det er et lite mirakel i seg selv.

For det hendte at jeg fikk hre: - h, er det der bamsen vr er!

N er han fast p kontoret mitt.

Han har tatt ut sin afp, og blir n sittende hjemme p kontoret mitt heretter.

Dette er pga at jeg har ikke lengre en fast buss, men kjrer mange forskjellige busser.

Men han er alltid til en oppmuntring nr jeg er p kontoret mitt.

Bamsen gir meg mange gode minner fra en svunnen tid.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Den bortkomne snn

Til eldre man har blitt, jo mer fri i helgene nsker man.

Men min davrende trafikkleder spurte om jeg kunne tenke meg hjelpe til p nattbussen.

Jeg m innrmme at den gangen kunne jeg tenkt meg slippe det.

- Ring meg om dere ikke finner noen andre! - svarte jeg i frste samtale.

Da jeg var nybegynner fikk jeg ikke nok av slik kjring.

Men nr man har familie og gode venner, s er fritiden mye mer verdt enn penger for meg.

Trafikklederen ringte igjen, og jeg fikk sprmlet igjen om  kjre nattbuss.

Jeg svarte jo ja.

Da jeg kom til endestasjonen p siste tur den natta - natt til sndag, var det p tide pne bakdra for den siste passasjeren.

Men tror du han ville ut der?

Nei, han kom fremover.

Jeg kunne hre flakser sl inn mot stolryggene i det posen hans sneia borti.

Fikk en flelse av dette kunne ta tid, tid f mannen ut.

Tror du han skulle g ut fremdra?

Neida, han satte seg i det fremste bussete, og han ville prate.

Snn egentlig hadde jeg mest lyst ta kvelden, komme meg i seng selv.

Og jeg hadde lite lyst bruke tid p en full og kverulerende mann liksom.

Men jeg kunne ikke kjre.

Fordi han hadde behov for noen ord sammen.

Han lurte p om jeg var en kristen.

Det var hans frste sprsml.

Jeg er veldig forsiktig mht min tro over for mine passasjerer, men p direkte sprsml m man ha lov svare.

Og her var vi bare oss to igjen, og ingen som kunne bli forstyrra.

Vi fikk en god samtale, og jeg kunne se at trene hans rant nedover kinnene.

Det viste seg at han kunne mye mer i Skriften enn hva jeg noen gang kommer til f inn.

Han kunne fortelle at han hadde hatt oppgaver i en av byens kirker.

Illustrasjonsbilde

Men s gikk det litt galt for han, og flaska hadde blitt hans nye venn.

Jeg kom da p fortellingen om den bortkomne snn.

En fortelling som bde er fin, dyp og full av kjrlighet.

En far som elsker sine p tross av.

P tross av alt det gale de finner p.

Ingen god far str med lukkede hender eller snudd rygg nr ens egen snn vil vende hjem.

Denne fortellingen kjente han til, og den tok han til seg.

Han gikk ut, og jeg fikk et klapp p skuldra i det han sa: - Vil du huske p meg, sjfr!

Jeg fikk en flelse av at der var en mening for at dette skiftet havnet hos meg.

Andre kollegaer kunne ogs tatt denne samtalen, men da hadde jeg gtt glipp av den.

En god stund senere fikk jeg se han p en gospelkonsert i distriktet.

Jeg gikk bort etter konserten - p utsiden for hilse p han.

Han husket meg igjen fra nattbussen.

Husket samtalen og dens innhold.

Det virket som han n hadde det greit.

En fin utstrling hadde han, fint smil og glimt i ye.

Veldig koselig for meg treffe han igjen.

Glemmer ikke det solide hndtrykket han gav meg.

Dette er ogs en sann historie, og som jeg ikke glemmer s lett.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #kirke #menighet


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Fikk klage p at jeg kom for sent

Jeg skulle hente ei gruppe p Gardermoen.

Illustrasjonsbilde

Fikk beskjed om henvende meg til trafikklederen der p flyplassen nr jeg kom frem.

Det gjorde jeg, og fikk ogs sagt i fra om hvilket fly jeg venta p.

De fikk mitt telefonnummer, og jeg plasserte bussen p venteomrde som avtalt.

Jeg kunne ikke gjre noe annet da enn vente.

Var ute i god tid, s det var bare vente til trafikklederen gav meg beskjed om at mitt fly hadde landet.

Tiden gikk, og plutselig ringte telefonen.

Da ringte min egen trafikkleder p Srlandet!

Og som lurte p hvor i all verden jeg hadde gjort av meg.

Gruppa hadde landet for lengst, og hvor er bussen, liksom?

Jeg fikk forklart at jeg stod klar p venteplass, og hadde ikke hrt noe fra trafikklederen p flyplassen.

Men, jeg starta fort opp bussen og kjrte frem.

Mtte bare beklage forsinkelsen, selv om den feilen ikke var min.

Av og til er det det lureste man kan gjre.

Da min gruppe var vel ombord - satte vi nesa mot Srlandet.

Endelig kunne vi alle slappe av.

Tok etterhvert mikrofonen og nsket dem velkommen, presenterte meg og fikk beklaget det hele.

Heldigvis s skjnte de meg.

S turen fikk en fin slutt.

Men nr slike misforstelser skjer er det fort bli overgitt.

Iallefall om man har reist langt.

Kanskje er dem sultne, kanskje trtte etter en lang flyreise.

Det var en koselig gruppe, og som jeg kjrer gjerne for igjen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turkjring


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Sjfr, er du blitt syk?

En av mine passasjerer spurte meg en dag om jeg var blitt syk.

Illustrasjonsbilde

- Nei, hvordan det? - spurte jeg.

 - Jo, du ser tunghrt ut!

Det er ikke s verst kunne se at man hrer drlig.

rsaken var at han satt bak skilleveggen min, og den tar av for lyden.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Gjerne lik den Facebook-siden. Da fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kledd i dress, og havnet i vannet

Hadde en fin tur med et landslag i orientering.

Sikkert kjendiser i sitt hjemland, men for meg var det helt vanlige folk - som deg og meg.

Jeg henta dem p et hotell i en av srlandsbyene, fordi de skulle innover for fly hjem.

De skulle tilbake til sitt hjemland etter endt orienteringslp.

Dette var p den tiden da Fornebu var flyplassen, og det var dit ferden gikk.

Jeg kom for hente dem i god tid den natten.

Fikk alle ombord, men treneren ville at vi skulle vente enda lengre - lengre enn avtalt.

Fordi en fra landslaget skulle flge etter bussen vr med en leid leiebil.

Jeg skulle liksom vise vei.

Da vi hadde venta en god stund p en bil som aldri kom, mtte jeg si i fra.

Jeg gav beskjed p en fin mte om at til lengre de venta, jo mindre tid fr vi til ev pause og innsjekk p flyplassen.

Treneren skjnte jo tegningen og gav ordre til meg om at vi skulle kjre.

De ville jo helst rekke flyet ogs.

P veg til Fornebu s kom der nske om gjre et aldri s lite stopp for kunne g p do.

Klart vi kunne gjre det.

For spass som enkelte der hadde ftt i seg - s vet jo alle at det som kommer inn ogs etter hvert m ut.

Jeg hadde jo henta dem p banketten og de fleste var i fin form.

Illustrasjonsbilde

Da vi stoppet ved Hallevann - var jo guttene spass gentlemen at de lot damene f g frst p doene.

Men en av guttene tok seg ikke tid til vente p en ledig do.

S han hoppet like godt over autovernet.

Ut i mrket og ut i det ukjente.

Der er det nemlig en bratt skrning som frer ned mot vannet.

Ikledd dress og pen-skjorte klarte han ikke f stoppa i skrningen ned.

Han gikk rett i vannet med et plask, men til et plask der han fikk stende applaus fra resten av laget.

I mneskinnet kunne jeg se at gutten tok seg noen saltoer, og med dressen p.

Han kom etterhvert seg opp, og til et lag som klappet og lo.

Ja det var som han hadde vunnet en medalje til for sitt hjemland.

Det endte med han han fikk skifta til noe trt, til noe gymty som sikkert var fylt opp av svette.

I det han kom seg inn igjen i bussen klarte samme gutt spy.

Han spydde rett i ei pen dameveske - tilhrende en av de han reiste med

Den fikk han fylt opp med det grumset han tidligere hadde drukket og spist den kvelden.

Dette s heldigvis treneren og sa: - Sorry, we have to clean up for you!

Jeg takket for det, og ble glad for litt medhjelp fra den kanten.

Bare lukten alene var noe helt for seg selv.

Men det ble mye latter blant de reisende i laget.

Kanskje ikke for den jenta som fikk fylt opp veska si med oppkast, blandet med karsk og vodka.

Dette var noe de fikk ordne opp i internt tenkte jeg.

S jeg tok ikke rrte den veska.

Der l ei bok der kunne jeg se, samt briller og sminke, en fin blanding kan du si.

Da vi endelig kom oss videre etter endt do-besk og et ufrivillig bad, gikk turen videre inn mot Fornebu.

N i en tyngende tke.

Da ble plutselig god tid til veldig drlig tid!

Men vi rakk innsjekkingen og boardingen s vidt.

Alle var fornyde med turen, en tur med litt variasjon kan du si.

Jeg kunne ikke annet enn flire litt for meg selv da jeg returnerte til Srlandet igjen - alene.

Gutten i gymty videre dro, mens de andre reiste videre i finstas og pensko.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turkjring #reise


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Gjerne lik den Facebook-siden. Da fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En kommende konditor

kjre skolebuss er bare s gy.

Og spesielt nr jeg fr inn skoleelever som har noe fint de gjerne vil vise meg.

Hadde med ei jente som har vrt ute p utplassering p Baker Jrgensen i Arendal.

Sofie har som ml bli konditor, og hun satser hyt.

En dag vil hun satse p starte for seg selv.

Og p bussturen hjem ville hun vise meg sitt mesterverk.

Her er kaka som Sofie Liane har laget selv.

Og navn og bilde er lagt ut med tillatelse.

Slike ml i livet str det respekt av.

Hun er bare 18 r, og er allerede s flink.

nsker henne bare lykke til.

Ikke gi opp dine ml i livet.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #konditor #kake


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En russ kom bort

Det var sent p kvelden.

Jeg skulle til fylle drivstoff p bussen.

Skiftet var snart slutt, og min siste oppgave var klargjre bussen til dagen etter.

Mens jeg stod der fylte - kom en russ bort.

Illustrasjonsbilde

Han gav uttrykk for at han hadde interesse for min buss og dens lengde.

Da fikk jeg rede p at han var medeier av en stor russebuss, og vi delte noen ord om busser.

I det jeg skulle dra videre - fikk jeg sagt noen velvalgte ord, og som jeg hper han tok vare p:

- Kos deg i russefeiringen!

- Hold deg p rett side av reglene!

- Ikke gjr noe du vil trege p!

Jeg velger tro at de ordene vil han ta vare p.

Flte det var en mening med at han kom bort til pumpa da jeg fylte drivstoff.

Han viste iallefall takknemlighet for samtalen vi fikk sammen.

Liker kontakten med ungdommene, de er s reflekterte.

Mange flotte ungdommer der ute, og som str p viktige valg i livet.

I det jeg kjrte der i fra - s jeg han hilste, og med tommel opp.

Fltes som en takk for samtalen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #russ #russetid #russefeiring


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hundebsj i bussete

Jeg fikk en dag se at der var en brun flekk i bussete.

Illustrasjonsbilde

Frst trodde jeg det var sjokolade.

Jeg gikk frem for hente litt papir og noe sterkt middel.

For denne flekken ville jeg ta bort.

Da flekken hadde skifta plass over til papiret, tok jeg det opp til nesen.

Til min store forskrekkelse fikk jeg kjenne lukten av avfring.

Sikkert noen som har hatt hundebsj med seg inn under skoen, og deretter tatt bena opp i sete.

En dag jeg var i det humoristiske hjrne - og mange av skoleelevene hadde sine ben oppe i setene - sa jeg i fra til dem:

- Dere m gjerne ha bena i sete, men vr grei  ta av skoa!

- En av dere sitter n p en hundebsj - fra en som gjorde som dere!

Da kom bena fort ned p gulvet.

Alle som en hoppet til for sjekke sin egen rumpe.

Litt fornyelig ogs.

Jeg sa ikke hvilket sete, og heller ikke at flekken n var tatt bort.

Noen hemmeligheter m man som bussjfr ha.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Slagferdig skolegutt

Jeg stod klar til avgang, og alle passasjerene var ferdig billettert.

Illustrasjonsbilde. En av bussene jeg kjrte, tatt i Arendal.

Av og til har man med seg noen som er utrolig slagferdige.

Det er spass at man skulle tro de hadde pugget et stykke skrift til fremfrelse p en scene.

I det jeg snur sjfrstolen til kjrestilling sa jeg bare: - Vi fr vel starte opp bussen!

Da kom det fra skolegutten: - Ja det kan nok vre greit - s en ikke glemmer det fr en kjrer!

Jeg s opp p han, og han smilte tilbake, og gav meg et blunk med det ene ye.

Vi "glemte" heldigvis ikke starte motoren.

Det ble igjen en tur med god stemning.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelev #slagferdig


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

P konsert med Jessy Dixon

For noen r siden var jeg i Bjorbekk kirke for hre Jessy Dixon.

Det var denne sangen som gjorde et sterkt inntrykk p meg.

FpzkiFeblzA

Dere m gjerne hre sangen, trykk p linken som tar deg til YouTube.

Jessy sitter selv bak Stephen Hill som synger her, i beige dress.

Skulle gjerne hatt selve sangen som jeg refererer til fra selve konserten.

Men det tror jeg ikke finnes.

 

P den konserten i Bjorbekk kirke spurte Jessy en fra det lokale koret om han ville komme frem og synge sammen med han.

Jeg ble imponert over gutten som kom frem og tok mikrofonen.

Den utstrlingen, og med den stemmen, ja selv Jessy s jeg var fornyd med hans levering.

Denne gutten fra det lokale koret dro jeg kjenselen p ved en ombordstigning.

Da jeg kjrte Srlandsekspressen fra Oslo.

Det skjedde flere mneder etterp.

Spurte da om han sang i kor, og det gjorde han.

Jeg spurte ogs om han hadde sunget sammen med Jessy Dixon i Bjorbekk kirke.

Ogs det hadde han.

Jeg mtte innrmme at den konserten var jeg p, og den gjorde inntrykk.

Og jeg fikk anledning til si hvor fint det var hre han ogs, og i sammen med Jessy.

Sa at han hadde fin stemme og fin formidlingsevne.

Ja hele konserten var bare helt nydelig.

Tror det er viktig gi de verbale rosene nr man kan.

Er der noen som fr for mange?

Noen uker senere traff jeg samme gutt i Kristiansand.

Da kjrte jeg TIMEkspressen i retning Arendal.

Koselig nr han husket igjen samtalen vi hadde i Oslo.

"Lean on me" har betydd noe spesielt for meg etter denne konserten.
 
 

 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Svaksynt trodde et yeblikk at bussen gikk av seg selv

Jeg hadde p et skift en kollega som jeg skulle ha med p opplring.

Han var god til kjre, og godt kjent p deler av traseen.

Men i byen nsket han at jeg tok selve billetteringen, noe jeg da ogs gjorde.

Da alle var blitt billettert - byttet vi bare plass, slik at han fikk trent p selve kjringen igjen.

De frste kilometerne ville han greie fint alene, for der var han godt kjent.

S jeg tok meg da en liten tur bak for sl av en liten prat med en av passasjerene, med ei som dessverre er svaksynt.

Tenkte at det kanskje ville glede henne.

Om ikke annet s liker jeg f noen ord med henne, og n hadde jeg liksom muligheten.

Men p vei bak s tenkte jeg ikke p at det kunne by p en interessant opplevelse for en svaksynt.

Illustrasjonsbilde

Min kjente stemme for henne ved ombordstigning, den kom n til henne, og det mens bussen var i fart.

Da ble hun noe stressa kan du si, og hylte litt da hun hrte meg i midtgangen.

- Alf Otto, hva gjr du her mens bussen ruller?

Jeg tror hun mente jeg burde holdt meg nr min plass bak rattet.

Bussen var tross alt i fart.

Var frista til si at autopiloten var satt p, n gikk bussen av seg selv.

Men jeg var rask til informere henne om at p selve kjringen - der hadde jeg en som hadde overtatt bak rattet.

Hun pusta letta ut nr hun skjnte at jeg hadde gode hensikter.

Heldigvis hadde hun sans for humor, og vi kunne smile av hendelsen.

Slike poeng som dette er det ikke alltid vi tenker over - vi som ser.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #svaksynt #blind


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

1,5 r og busspassasjer

En stolt far og hans 1,5 r gamle snn var med meg en dag p bussen.

En av bussene jeg kjrte fast. Bilde er tatt p Tingsaker i Lillesand (i tomkjring)

Da jeg hjalp dem ut med barnevogna - sa faren: - Det var dagens hydepunkt for snnen min - det f kjre med buss!

Det er kanskje fremtidens bussjfr jeg hadde med meg?

Guttungen gliste fra re til re, og vinka til meg - i det jeg forlot dem p Bjrndalssletta i Kristiansand.

Takknemlig for slike oppmuntringer.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En begeistret busspassasjer

For noen r siden s hadde jeg gleden av kjre noen uker p ekspressen.

Illustrasjonsbilde

En dag s overtok jeg ekspressen p Harebakken, og skulle ta den nedover mot Kristiansand.

Da vi nrmet oss Nedenes - hadde jeg tydeligvis en passasjer fra Vestlandet.

Det virket som han hadde problemer med sin telefon.

Virket som om det var litt drlig dekning.

Han hadde problemer med forbindelsen, det hrtes iallefall slik ut.

For p samme ord i setningen, s bryt forbindelsen - gang etter gang.

Men mannen gav seg ikke.

Rsten ble noe hyere p hvert forsk, og p rungende rogalands-dialekt s sa han:

- Jeg sitter p ekspressen, jeg har det fint. Jeg har ftt kaffe og lefse - og det er gra..! (s bryt det)

Han ringte opp igjen, og roper enda hyere i et nytt forsk: - Jeg sitter p ekspressen, jeg har det fint. Jeg har ftt kaffe og lefse - og det er gra..!! (men forbindelsen bryt igjen)

I siste forsk rensket han stemmen enda en gang.

Og denne gangen gikk han nesten opp i fasett.

Til alles glede kunne han endelig f sagt ut hele sin setning.

Endelig var det forbindelse.

- Jeg sitter p ekspressen, jeg har det fint. Jeg har ftt kaffe og lefse - og det er graaaaaatiiis!

De andre passasjerene kunne endelig puste lettet ut p hans vegne.

For n fikk han endelig frem sin "viktige" beskjed til mottager av samtalen.

Koselig med fornyde passasjerer.

Fint nr de vet vise det i ord og "toner".

Og det viktigste for han var at det var: - Graaaaaatiiis!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Snnen fikk mte sin far

Jeg hadde kjrt mitt skift, parkert bussen, og var takknemlig for de passasjerene jeg hadde mtt denne dagen.

P vei hjem fra jobb s hrte jeg p nrradioen.

Da jeg kom til Fianesvingen, mtte jeg stoppe.

For den nrradioen jeg hrte p begynte miste sine signaler, og jeg var tvungen til stoppe for hre resten.

En fangevokter fikk sprmlet fra en fange: - Fr jeg beske min syke far p sykehuset i hgtiden?

- Jeg skal hre med ledelsen! - svarte fangevokteren.

Sprsmlet bli stilt til ledelsen, men med et negativt svar.

- Der er ikke midler til det! - var begrunnelsen.

Fangevokteren dro hjem, nedfor og fortvila.

Han ble tankefull.

Da fangevokteren gikk i hjemmet sitt for forberede hgtiden sammen med sin familie, s l dette sprsmlet gnagde p han.

Han fikk liksom ikke fred eller ro.

For han tenkte bare p fangen.

Han som satt innelst, og som hadde bare dette enkle nske om f treffe sin egen far.

Han manglet den gode julegleden slik han pleide.

Det ble liksom ikke de samme forberedelsene som han var vant med.

Han klarte liksom ikke glede seg over de vanlige tingene.

Fangevokteren gikk igjen til sin ledelse og spurte: - Kan jeg ta med meg fangen p eget initiativ, og gjre det gratis?

Det fikk han lov til.

Fangevokteren gikk rett ned til denne cella der fangen satt sonet.

Illustrasjonsbilde

Fangevokteren hadde n en forventning, og gledet seg til kunne gi fangen en ny og bedre beskjed.

Han lste opp, og der sitter fangen, og han fr straks hre at i dag skal han f treffe sin far.

Hans nske n mot hgtiden skulle endelig bli oppfylt.

De dro av sted og de nrmet seg rommet der faren hans l syk.

Snnen var spent, for det var lenge siden sist han hadde sett sin far.

Og det var lenge siden de hadde hatt kontakt.

De banket p p dren der hans far l, og der p innsiden satt ogs hans mor.

Hun hadde trer p sitt kinn, og hun ble veldig overrasket - men takknemlig nr de kom inn.

De omfavnet hverandre.

Tente lys, og det ble en snn glede tross situasjonen.

Moren hadde akkurat sendt opp en stille bnn om at: - Om Han fantes - s vis det p en fin mte!

Hvem skulle tro at svaret sto s raskt p dren?

Fangevokteren som er en kristen bad en stille bnn der - etter nske fra moren, og det ble et minne for dem alle.

Jeg vet selv hvor viktig den tiden med min pappa var, enda jeg kunne beske han nr jeg ville.

Man kan liksom forestille seg hvor fint det var f lov - om man setter seg inn i denne situasjonen.

Men ogs fortvila.

Nr man liksom ikke kan treffes nr man selv vil.

Kunne treffe de man er glad i, og i dette tilfelle ens egen far som han snart skulle miste.

Kort tid etter dette besket - s dr faren p sykehuset.

Selvflgelig en trist beskjed f.

Men det ble en god avslutning tross alt - nr dden frst inntraff.

Bde for snnen som sonet sin dom, for moren og for faren.

Og ikke minst for denne fangevokteren.

At de rakk frem til faren i sykesengen - i tide.

Vite at de fikk utveksla noen gode ord.

Kanskje fikk gjort opp sine uoppgjorte ting, kanskje fikk bedt hverandre om tilgivelse.

De fikk iallefall litt tid sammen, og delte gode yeblikk og mimret - og i tide.

Dette fikk de gjort fr livet hans tok slutt

Det oppsto videre et vennskap der mellom fangevokter og denne snnen som sonet - som ingen kan skille.

De fikk begge en venn for livet.

Denne historien har preget meg.

Og det viser litt om hvor srbart livet egentlig er, og hvor lite som skal til for glede en annen.

Ens valg kan bety mye for en selv, men ogs for andre.

#buss #busshistorie #historie #jul #juleforberedelser #soning #fengsel


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det nye testamente

Nr vi bussjfrer kommer til endestasjonen - pleier vi g bak for sjekke om at alt er greit.

Sjekker at ingen ligger igjen og sover, og vi gjr det for se om noe er glemt igjen.

I et av setene fant jeg en gang et godt brukt eksemplar av Det nye testamente.

Illustrasjonsbilde

Jeg kunne se at mange skriftsteder var streket under, og flere plasser var der gjort egne notater.

Det minnet meg om mine foreldre.

For de hadde ogs velbrukte bibler, og flere plasser var skriftsteder streket under.

Dette var jeg sikker p at eieren ville ha tilbake.

Heldigvis stod der ogs navn i denne boka.

Det gjorde det lettere for meg for finne vedkommendes telefonnummer p nett.

Jeg havnet da hos en eldre kar p stlandet.

Fikk presentert meg i telefonen, og spurte om han hadde vrt p en av vre busser her p Srlandet.

Det hadde han, og han ble overrasket over mitt funn.

Han ble veldig takknemlig.

Jeg er sikker p at ei s velbrukt bok betyr like mye for han - som mobilen gjr for enkelte andre.

For i den har vi tilgang p alt.

Begge deler er personlige.

Derfor sendte jeg dette testamentet bort til han - i posten.

For slike viktige ting vil man helst ikke miste.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kokkelringen

For en god stund siden hadde jeg med meg en dyktig kokkelrling.

Illustrasjonsbilde

Han satt ofte fremme i bussen, og vi hadde som regel en god samtale p de turene.

Vi snakket om alt.

Vr og vind, om fremtiden og om utdannelse.

Selvflgelig kom vi innp ideer og tips til middagsretter.

Han delte villig med seg av sine kokkekunnskaper.

Tempraturer, hvordan f beef riktig stekt osv.

Han svarte p mange gode sprsml - ogs fra sine medreisende.

Eldre damer som selv likte  kokkelere p sitt eget kjkken - fikk selv noen aha-opplevelser.

Det gledet kokkelrlingen.

Mange fulgte med i bussen nr han "underviste" oss.

Enkelte flyttet seg fremover for f med seg siste nytt.

Og jeg blir stolt over flge han - n som voksen.

Jeg ser han har hatt mange fine oppdrag p land og til havs.

Og han gjr en fantastisk jobb.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #kokk #kokkeskolen #mat


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

I svingen der mormor gikk bort

Jeg kom i prat med ei jente p bussen som fortalte en del i fra sitt liv.

Illustrasjonsbilde

Jeg blir takknemlig for de som gidder prate med meg.

Og uti traseen s sier hun: - Dette er mormor-svingen!

Jeg ble selvflgelig nysgjerrig p hva hun mente med det.

- Jo, da jeg skulle gifte meg - p bryllupsdagen, da omkom min mormor akkurat her!

- Hun var p vei til mitt bryllup!

- Men bilen hun satt i kolliderte, og mormor sitt liv stod ikke til redde!

Jeg kjente jeg ble trist p hennes vegne, selv om jeg ble takknemlig for at hun delte det med meg.

Ofte nr jeg kjrer forbi dette stedet, s gr tankene til hun som mista en av sine nrmeste, sin egen mormor p selve bryllupsdagen.

Det m ha vrt en bryllupsfeiring med et stor savn.

Hvorfor deler jeg en slik trist historie?

- Jo, man skal ikke ta livet for gitt!

- Alt er ikke en selvflge!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ungdommene fra Vestlandet

En dag hadde jeg gleden av ha med meg to unge jenter p busstur.

Illustrasjonsbilde

De skulle p leir her i distriktet, og man kunne se at de gledet seg til kommende opplevelser.

Jeg kom i prat med dem, og jeg sa til dem at de var heldige som fikk lov dra p leir - og spass langt.

De kom tross alt helt fra Vestlandet.

Jeg sa: - Dere m ha noen snille og gode foreldre!

Uti samtalen fikk jeg inntrykk av at det var ikke s greit mellom den ene jenta og hennes mor.

Det var liksom blitt en avstand.

Og de hadde ikke hatt kontakt med hverandre p flere mneder, en slik kontakt som mor og datter normalt har.

Jeg kjente farshjerte mitt vkna litt.

Ble s trist p begges vegne.

Og selv om jeg absolutt ikke hadde noe med det - s valgte jeg gi noen velvalgte ord, og som kanskje fikk henne til tenke.

Ofte nr en krangel oppstr, s har det ofte startet ved en liten bagatell.

Ingen vil gi seg, og dermed blir muren hyere, tykkere og den kan virke kald.

Ingen liker tilnrme seg en kald mur, en mur full av hat og bitterhet, baktalelser og misforstelser.

Jeg spurte om hun ville ha et lite rd - om hun nska sin mor tilbake - ogs som en god venninne.

Normalt er det ikke s stor avstand mellom en god mor og ens datter.

Det ville hun, og viste en takknemlighet over at jeg brydde meg.

Jeg sa: - Send din mor en sms, ev ta en telefon og si at du er glad i henne!

- Be frst om tilgivelse, selv om hun har "all" skyld!

Det kan ofte koste litt.

Men det er jo slik - det som koster, det er det som er mest verdt.

- Da tror jeg at din mor str med pne armer nr du kommer hjem, og ber deg om det samme!

Hun trket trer, og innrmte at det hele var begynt bare p grunn av en bagatell.

Da begynte ogs den andre jenta grte.

Jeg trodde at de trene var p grunn av empati til hennes venninne.

Men nei.

Det viste seg at hun hadde samme problem - da med sin egen far.

Jeg kjente jo selv at trene ville frem - siden jeg selv er far.

Men mtte skjerpe meg, siden jeg skulle kjre bussen for flere enn bare de to.

Man vil jo s gjerne ha en god og pen dialog mellom ens egne barn.

I skrivende stund ogs svigerbarn og barnebarn, som har kommet til etter denne hendelsen.

Sa bare at det er samme oppskrift, samme fremgangsmte.

- Ta det frste steget, da feier man for sin egen dr!

- Da blir det s mye lettere etterp for dere alle!

Man har vel ikke flere i familien enn at man trenger hverandre.

De gikk av bussen p ankomst, og takket for tipsene.

De trket trene og sa: - Denne turen kommer vi aldri til glemme!

Egentlig en fin leveregel - som vi alle burde vrt flinkere til leve etter.

Snakker ogs til meg selv nr jeg skriver dette.

- Vr den frste til be om tilgivelse!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mitt barnebarn p sin frste busstur

Mitt barnebarn, William hadde i dag sin aller frste tur i buss.

Jeg er stolt over f vre morfar til en slik flott gutt.

I det jeg kjrte inn p Fianesvingen for f ombord, William, hans foreldrene og min kone - s hoppet han av glede.

Man kunne se det lang vei.

Det virket som om han skjnte at noe ekstra skulle skje.

Da dra ble pnet kom han rett opp i fanget mitt, en opplevelse som var s fin.

S i dag ble det en historisk dag for, William.

Her beskuer han turen fra sitt eget sete.

Kunne jo ikke ha han i fanget mens jeg kjrte, selv om han sikkert kunne tenkt seg det.

Kanskje en fremtidig bussjfr?

De skal tidlig krkes vet du.

I dette innlegget er bde navn, tid og sted riktig, og ikke endret p.

Det er lagt ut med tillatelse fra foreldrene.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

P den andre siden

Som bussjfr s treffer jeg mange flotte personer.

Noen av dem deler og betror seg.

Av og til med sterke opplevelser for dem, andre ganger bare en god historie.

Noen av de sitter en kort stund, mens andre slettes ikke bort. 

En eldre mann kom inn og satte seg rett bak meg.

Ingenting visste han om meg, mht til tro, livssyn eller bakgrunn.

Han fortalte at han en gang var p sykehuset, og under operasjonen stoppet hjerte!

Og kunne fortelle om at han var over p den andre siden - slik han fortalte det.

Han kunne huske det som om det var i gr.

Jeg ble jo selvflgelig nysgjerrig, siden jeg har selv tro p en himmel.

Han s flotte blomsterenger, flott natur, og p den andre siden av elven kunne han skimte personer - som vinket.

Passasjeren sa han fikk en indre ro og trygghet, men skjnte ogs at hans tid ikke var enda.

Han kom til seg selv og vknet i det legeteamet gir han hjerte- og lungeredning.

Jeg er overbevist om at der finnes en himmel.

Husk denne historien sa han til meg uten kjenne meg!

Og jeg tror at der oppe - finnes det personer som vi kommer til kjenne igjen.

Familie, venner og andre kjente som er gtt bort.

Han fortalte dette s livaktig, at jeg selv kunne se fre meg min egen mor st p den andre siden vinke til meg.

Fornemmet ogs hennes stemme og p hennes egen dialekt (som var fra Bryne p Vestlandet) si : - Alf Otto, eg e bare gtt fre!

Men man kan jo ikke sitte kjre buss og samtidig sitte grte.

S jeg mtte skjerpe meg.

Skal jo helst vre profesjonell i mitt yrke.

Men av og til blir ogs en bussjfr truffet ved hjertestrengene, og trene er vanskelig holde tilbake.

Det var uansett en flott opplevelse for meg, et fint syn m jeg kunne si, og en opplevelse som ikke slettes fra mitt minne.

Takket vre denne ene passasjeren som delte dette med meg.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Les mer i arkivet Juni 2018 Mai 2018 April 2018