Tatt i fotoboksen

Reklame, trykk her

Jeg ble spurt om å kjøre ekstra inn til Oslo med Sørlandsekspressen.

Det var inn på morgenen, og med retur samme dag.

På nedsiden av Fokserød så visste jeg godt at der stod det en fotoboks!

Men denne klarte jeg i et kort øyeblikk å glemme kan du si.

Stål-fotografen sov ikke i timen og utførte jobben med lys-show og glans.

Noen minutter senere kommer der frem en passasjer som spør om han kan få lov å sitte i guide-sete, noe jeg svarte ja til.

Skjønte jo godt hva denne karen hadde for ønske til samtaleemne, men visste også at den turen ble ikke gratis for hverken han eller meg.

Min "billett" ble adskillig dyrere enn hans.

Men da han hadde holdt seg en god stund - var det tid for å få igang samtalen.

Han nikket litt mens han snakket denne karen her, men sier: - Jeg synes (og bukka litt) det blinka litt (og bukka igjen) der borte, - så du det, sjåfør?

Du kan si at man var ikke i tvil.

Jeg smilte til han og sa: -  Ja, jeg gjorde det!

- Jeg får nok en diplom når jeg kommer hjem!

- Ja, du så det du også, sa mannen og bukka og bukka, det var rett før lua hans datt av

Kunne ikke annet enn å smile, selv om det er sure penger.

Hadde tjent mer på å bare vært hjemme den dagen der.

Men som du skjønner - så ligger jeg også en til to kilometer over streken en "sjelden" gang.

Så jeg fikk mitt honorar etter hvert.

Jeg spurte om å få se bilde, det fikk jeg.

Der kunne man se at jeg var riktig antrukket for anledningen, med slips og til og med min handsfree kunne man se, klart og tydelig.

Fikk en bot som ble betalt rimelig fort.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #bot #fotoboks


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

En tegning som jeg fikk av naboen

Reklame, trykk her

Denne tegningen fikk jeg av min unge og gode nabo, Jostein.

Jeg fikk tegningen den 09.04.09 - da vi besøkte dem på hytta i Telemark.

Og tegningen har hatt en fin plass gjennom årene på mitt kontor.

Jeg kjørte ikke fast for Risør og Tvedestrand bilruter.

Men ble spurt om å kjøre noen få turer i mellom Oslo og Vestlandet for dem, og et par turer til Sverige og Danmark når de var i beit.

Hadde også en tur til Brennabu leirsted, en fantastisk plass oppe i Vaset i Valdres.

Så tegningen her får frem mange gode minner for meg.

Flink gutt, omtenksomt og fint gjort.

Tusen takk, Jostein.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tegning #rtb


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Som passasjer på Haukeliekspressen

Reklame, trykk her

Jeg har tre ganger fått oppleve å være busspassasjer på Haukeliekspressen.

Bergen har vært målet på alle de tre turene.

Forøvrig en fantastisk reise - i skjønn natur!

Ikke så ofte jeg sitter på med andre sjåførkollegaer, men om det skjer - så er det utrolig gøy å se hvordan andre gjør jobben sin.

Selv om man har kjørt en del selv - så føler jeg at det er alltid noe å lære, alltid noe som fenger min interesse.

Det har vel med at man har samme yrke selv, kanskje der er flere som opplever det slik?

En gang som jeg husker spesielt godt var at bussjåføren min på den ene turen ringte til fergeforbindelsen mellom Utne og Kvanndal .

Jeg registrerte at han fortalte i mobilen sin når han beregnet sin ankomst i Utne.

Og husker jeg rett - så sa han at han ville være der kl 18.01.

Oij, tenkte jeg, - det skal jeg si - det var også et tall.

Dette var i god tid før ankomst, så dette ville jeg følge litt med på mht om han traff på tiden!

Det var liksom ikke noe ca-tall.

Jeg var glad jeg fikk sitte såpass langt fremme, og takknemlig for at jeg fikk med meg denne detaljen.

Vi ankommer Utne fergekai, kjører forbi køen med biler, opp med vinduet og der sjåføren leverte fra seg antall passasjerer i hver takstgruppe til fergefolka.

Kjører videre ombord i fergen.

Han får den siste plassen ombord, bauen på fergen går ned - og klokken min slo 18.01.00

Dette er en god stund siden, så avgangstidene kan ha forandret seg.

Men det var nesten som man skulle tro det var i en film.

Det å være så presis var for meg noe å strekke seg til.

Han imponerte meg, rett og slett.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Bilde som hang på en videregående skole

Reklame, trykk her

Jeg har lyst til å fortelle litt om dette bilde jeg deler her.

Det hang i et fellesområde på en videregående skole i distriktet.

En av mine passasjerer som var elev der på den tiden sa til meg at denne tegningen hang der.

Jeg spurte om hun ikke kunne ta en kopi av det til meg, fordi hun sa der var mange treffende detaljer rundt bilde, og da ble jeg nysgjerrig!

Det ble ingen kopi!

Hun kom med selve tegningen i originalversjon - og her er det.

Og som du ser, så fikk jeg dette den 23. mars i 1998.

Så countryekspressen er ikke valgt uten grunn til blogg.

Det ble mye fin musikk når man hadde kun ungdommer ombord.

Og flyet du ser oppe i venstre hjørne har nok litt med min interesse for fly å gjøre.

For om vi var i rute, så hadde vi en fast plass i ruta som vi kunne se om flyet fra Oslo også var i rute.

Flyet kom ofte på samme tid og på samme plass på himmelen - i det de gjorde seg klar for innflygning inn mot Kjevik, ofte i lav høyde.

Det ble tydeligvis en gulerot i seg selv å få med seg i følge denne tegningen.

Utrolig hva disse ungdommene får med seg!

Km og standard bør jeg nok ikke kommentere, tror de må ha skrevet feil.

Kan ikke huske at det gikk så fort!

Det må ha vært flyet de mente!!

Jeg er takknemlig for at jeg fikk tatt vare på dette, og tegningen har hatt en fin plassering gjennom årene på mitt kontor.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tegning #skole


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Med buss til Russland

Reklame, trykk her

Jeg var så heldig å få lov til å bli med på en hjelpesending til Russland for noen år siden.

Vi var 2 busser i følge, 6 sjåfører, der 3 rullerte på kjøringen i hver buss.

Totalt var vi 19 personer i gruppa, fordelt på begge kjønn og alder.

Der vare mange inntrykk å ta med seg på denne turen.

Et var inntrykkene var ei eldre dame som satt under et tre på en rasteplass vi stoppet ved.

Da var vi på vei hjem, og vi skulle snart forlate Russland.

En i gruppa i min buss spurte om ikke vi kunne tømme lommene våre for småpenger og gi til denne dama.

Hun satt der, tigde ikke, men bare satt der på bakken å slappet av.

Hun virket fornøyd, men hun bar preg av et langt og strevsomt liv.

Da hun ser summen av penger bli lagt i sine hender, så er det nesten ubeskrivelig å forklare den gleden hun da viste.

Hun gikk opp på kne, korsa seg, og strakk blikket mot himmelen, bukket og nikket der hun beveget seg på knea fra side til side.

Og med hendene foldet viste hun tydelig tegn til takknemlighet.

Hun hadde vel mer i lommeboka nå enn hva hun hadde hatt på lenge.

Kanskje på tide å ikke ta alt som en selvfølge alltid, men vise takknemlighet over hvor godt man har det.

Som en i gruppen sa før vi kom hjem og gikk hver til oss.

- De skal forbli der, mens vi har valget - til å dra hjem igjen, til overflod av alt.

Det er noe å tenke på, ikke ta alt som en selvfølge!

Men være takknemlig for det man har, og at i vårt land har vi frihet og mange goder.

Tenker ofte på det når jeg kjører i min buss mellom bakker og berg - du så fint og godt man tross alt har det.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #hjelpesending


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Skrevet med tillatelse

Reklame, trykk her

Som bussjåfør så treffer en mange forskjellige mennesker.

Noen er åpne, mens andre er mer lukket, slik er vi mennesker.

For en god stund siden så kom der en gutt inn, oppførte seg høflig, vennlig på alle måter, og denne dagen smilte han fra øre til øre.

Hva har skjedd? spurte jeg.

Jo, jeg har vunnet på et flax-lodd, kom det fra skolegutten.

Da har du jo til en kjøretime, svarte jeg.

Å nei, - jeg skal spandere på de andre i kantina, svarte han så videre.

Den jenta som har deg er heldig, sa jeg tilbake.

Nei, sa gutten, det er meg som er heldig - som har henne!

Tror ikke jeg har truffet en så ung gutt - som hele tiden legger fokuset på andre.

En dag vi var alene i bussen sa jeg til han: - Jeg tror du kommer fra en god og stabil familie.

Han svarte: - Alf Otto, min mamma og pappa er skilt, så der tok du feil.

Han fortsatte meg å si: - Vet du hvem som er min aller beste kamerat?

Nei, er det en klassekamerat? - spurte jeg så.

Nei, det er Pappa!

Jeg kjente at solbrillene var greie å ha, for det var et svar, og som gjorde sterkt inntrykk på meg.

Har hatt den skolegutten med mange ganger i bussen, og en gang før avgang - før noen passasjer var kommet ombord - sa han enda en ting som gjorde inntrykk.

En dag da han var på vei hjem fra skolen ringte hans beste venn, Pappa - og sa: - Preben, du må forte deg hjem, - din mor holder på å ta sitt eget liv!

Preben la på sprang og fikk i siste sekund hjulpet sin bror som allerede holdt på å holde sin mor borte fra å fullføre dette vannvidd.

Og når en vet alt det denne gutten har opplevd, så er det utrolig at han tross dette, hele tiden setter fokus på andre.

Og når han går ut av bussen - får jeg alltid et fint smil og: - Takk for turen, ha en fin dag eller god helg osv.

Det er et krydder i hverdagen for meg.

Jeg er stolt over mitt yrke, og slike historier understreker hvor heldig jeg er.

Preben, jeg er stolt over å ha blitt kjent med deg ;-)

Du er et forbilde for meg, og for oss alle!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Et ord på fem bokstaver

Reklame, trykk her

En søndag så opplevde jeg noe spesielt.

Jeg hadde med meg ei dame på bussen, og som hadde så mange likhetstrekk med min egen mor.

Min mor gikk bort da jeg var bare 19 år, og det var en person som stod meg veldig nær.

Damen jeg hadde med er en pensjonert lærer, og jeg har hatt henne med flere ganger på min buss.

Det å ha denne passasjeren med og vite at hun hadde og har så mange likhetstrekk med min gode og snille mor, samme tro på Gud, samme verdier i livet, ja det gjorde noe ved meg.

Jeg hadde denne dagen i bussen en cd der en av melodiene handler om et ektepar som har holdt sammen i over 60 år, og var like forelska.

Sangen kan du høre om du trykker på linken: https://open.spotify.com/track/5maKQNW4KOkLT5HYOaFbhH

(den ligger dessverre ikke på YouTube i skrivende stund, så du må ha Spotify for å kunne høre den)

Sangen handler om at en morfar som var gått i forveien hjem med beskjed om å tenne et lys, slik at mormor kunne finne veien hjem til gården når hun skulle hjem.

Og senere i neste vers - tenne lys så sin kjære finner veien hjem til han Himmlen - siden han nå i dette verset var gått bort.

Jeg hadde på siste tur fra Kristiansand med denne pensjonerte læreren og som jeg lurte på om hun ville høre denne flotte og innholdsrike melodien fra Kellys.

Vi var da alene foran i bussen, og noen få ungdommer satt bak, men de fikk ikke med seg verken samtalens innhold eller denne sangen.

Hun satte seg rett bak meg, for hun ville høre teksten.

Og til lengre ute i sangen vi kom, jo mer tankefull ble hun.

Tror kanskje hun tenkte over sin egen mann som var gått bort, sitt eget ekteskap, og hvor viktig det er å tilgi hverandre for å kunne få et godt og langt ekteskap - slik som i denne sangen.

Etter hvert stoppet hun opp med å slå takten, og hun fant frem sitt lommeplagg i jakkearmen og tørket bort en tåre etter å ha tatt bort brillene.

Da sangen var slutt sier denne flotte personen til meg (på nordlandsk): - Æ har vært lærar i mange år, og ein ting æ sa te mina eleva var: - Om dåkke glemme alt æ ha lært dåkker, om dåkker glemme mæ, så husk et viktig ord, det er på 5 bokstava, og det er ordet: - Tilgi!

Det hun ikke visste var at på den tiden så hadde jeg en person jeg hadde så lyst til å si et sannhetens ord til.

For jeg følte meg uberettiget behandlet, og følte jeg hadde rett til å si hva jeg mente, hvordan jeg opplevde denne hendelsen som hadde skjedd noen dager før.

Men da kommer de ordene igjen, akkurat som min mor kunne ha sagt: - Alf Otto, tilgi!

Jeg fikk liksom en diskusjon med meg selv en liten stund der jeg kjørte mot Arendal, - for jeg hadde jo rett liksom!

Ordene kom ofte igjen og igjen inne i hodet mitt: - Tilgi, tilgi, - tilgi, det føltes som et ekko!

Da vi kom frem til hennes stoppested, tok hun meg i handa, og jeg kunne se hun var beveget, handtrykket hennes var hennes måte å si farvel på, og takk for turen!

For tårene rant på oss begge to, ingen klarte å si noe der og da.

Jeg fikk nok med mine egne tårer, med det jeg fikk å tenke på.

Prøvde å skjule dette så godt jeg kunne, for man vil jo ikke gråte når man kjører buss.

Hva vil folk tro da liksom!

Men hun etterlot seg noe - og som ble med meg resten av livet.

Det er faktisk viktig å kunne tilgi, og kunne be om tilgivelse i mange sammenhenger.

Og her snakker jeg først og fremst til meg selv, så ingen skal føle at jeg skyver denne ballen over til alle andre.

Senere i uken fikk jeg en telefon fra den personen jeg ville si et sannhetens ord til, og ordene fra den pensjonerte læreren kom til meg i samme sekund!

Hendelsen fra denne søndagsturen og ordet "tilgi" kom raskt tilbake!

Husket godt hva passasjeren sa: - Tilgi, tilgi, - tilgi!

Jeg ble rørt da personen i telefonen uti samtalen spør meg: - Alf Otto! (og det ble stille en kort stund i telefonen fra oss begge) - kan du tilgi meg? - med det som skjedde her forleden!

Og for meg var det en glede og faktisk enkelt å kunne svare: - Du er tilgitt - med øyeblikkelig virkning!

Var på et vis litt forberedt pga samtalen i bussen min, en samtale jeg ikke ville vært foruten.

I dag så husker jeg ikke engang hva det var - som var så ille.

Men vet at dette ord på fem bokstaver kunne også min mor ha anbefalt meg å si og leve etter.

Jeg er takknemlig for å kunne lære av de som er eldre enn meg, og som har livserfaring i å tilgi og kunne be om tilgivelse.

Som har evnen og muligheten til å bære over med ting, når ting kan knote seg litt til i blant.

Og at slike personer ofte er i våre busser, og som gir for meg og mange andre et krydder i hverdagen.

Jeg blir takknemlig og stolt over mitt yrke, stolt over å få slike hendelser.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Er min mor ombord i bussen?

Reklame, trykk her

Har selv vokst opp i en god og trygg familie.

Og nettopp derfor ble dette jeg nå skal fortelle veldig spesielt for meg.

Jeg kjørte nedover fra de indre bygder, solen skinte og det var en god stemning i bussen.

Telefonen ringte, og en herrestemme spør om Tomine er ombord.

Et øyeblikk, svarte jeg.

Jeg tok mikrofonen får å sjekke, og en dame bak i bussen svarte med rusten røst:- Det er meg, - jeg er her!.

Dette var på den tiden der mobiltelefonene stod fastmontert, ingen påbud om handsfree, og den som fikk telefon måtte frem for å svare.

Tomine tok røret - hun fikk tydeligvis høre en kjent stemme - for ble hun stille, overrasket og glad, ja tårene rant nedover hennes kinn.

Det var hennes sønn som ringte kunne hun fortelle, og han hadde funnet rett buss og rett telefon for å kunne nå sin mor.

Da samtalen var over, tårene var tørket - fikk jeg høre etterpå at han ringte for å si at han var glad i henne!

Og han ville også ønske henne god tur til Israel.

Det å se hvordan denne samtalen gledet henne, at sønnen ringte fra nordsjøen, - det gjorde sterkt inntrykk på meg og på flere i bussen.

Tenk, han der ute husket på at nettopp denne dagen så skulle hans mor på tur og trengte mest sannsynlig en liten oppmuntring på reisen.

Det kaller jeg omtenksomhet og kjærlighet i praksis.

I dag er Tomine gått bort har jeg fått vite, men minnene etter henne og denne turen lever fortsatt hos meg.

Det er viktig å bruke litt tid til å verdsette de små og store øyeblikk i ens hverdag.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #telefon #telefonsamtale


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg skal bli helsefagarbeider

Reklame, trykk her

Når jeg har med ungdommer på bussen og om de sitter foran - er der stor mulighet for at en får en prat med dem.

Og for en stund siden fikk jeg høre at ei jente som satt på ville bli helsefagarbeider!

Ok, svarte jeg, - er det noe du har tenkt på lenge?

Jeg har en søster som trenger litt ekstra omsorg!

For i skolen så kommer hun ofte til meg, spesielt om hun har blitt mobba og er lei seg.

Da får jeg mulighet til å trøste og hjelpe henne, både som søster og som en god venninne.

Og fortsatte med å si at det er så givende å kunne hjelpe slike.

Så dette ville hun utdanne seg til, til hjelp for sin søster og for andre.

Det ble mye for meg å ta inn, mange inntrykk - en god samtale - til ettertanke!

Grusomt at noen blir mobba for en skade som en ikke kan noe for!

Det ble til ettertanke - at hun ville utdanne seg for å kunne hjelpe sin søster og for andre trengende - profesjonelt.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #helse #helsefagarbeider #mobbing


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Arne fikk nytt mot

Reklame, trykk her

For en god stund siden - så hadde jeg med meg en busspassasjer som skulle til Kjevik.

Han fortalte meg en historie som jeg tror var selvopplevd.

En vellykket forretningsmann skulle ut for å spise en bedre middag med sin partner.

Vet ikke om det var sin kjære eller om det var i forbindelse med sin jobb, men ut skulle dem.

På vei til restauranten - så ser denne forretningsmannen at over på den andre siden av gaten så sitter der en bekjent i ruskværet å tigger.

Forretningsmannen går bort for å hilse, strekker frem sin hånd å sier: - Hei, Arne, kjenner du meg igjen?

Arne ser opp, og svarer kontant: - Ja, du kjenner jeg, takk for sist.

De hadde gått i samme klasse og hadde i utgangspunktet samme mål i livet, men for Arne så hadde det gått litt feil her i livet.

Arne kunne informere at ved et veiskille i livet så det stod på en tusenlapp, men klarte ikke å skaffe seg den, og hans drøm ble knust.

Forretningsmannen gikk videre for å spise, og skuet titt og ofte over på den andre siden - der hans egen tidligere klassekamerat satt å tigde, tiggde til livets opphold.

Maten fikk ikke den dimensjonen som var tiltenkt, og forretningsmannen tok turen ut på toalettet før desserten.

Der tok han opp sitt sjekkhefte, skrev: Til Arne, og beløp på: Tusen kroner.

Etter at hele middagen var over, ble denne sjekken overlevert til denne stakkaren som satt å bad om noen få kroner - fra folk som tilfeldig gikk forbi.

Da forretningsmannen kommer bort - ser Arne opp med et spørrende blikk.

Forretningsmannen sier: - Arne, gå å realiser din drøm, - jeg har tro på deg.

Som sagt så gjort.

Arne tok med seg sin kopp, sitt underlag og sjekken godt plassert i innerlomma.

Og med med en tåre av glede skynte han seg avsted.

Flere måneder senere så sitter denne forretningsmannen på sitt kontor, åpner dagens post, og der får han se et fint brev fra Arne:

Takk for tillit, takk for pengene, husker du den dagen da jeg fikk sjekken av deg?

Der lå et gavekort på titusen kroner fra Arne, som en takk - med videre beskjed om at nå hadde han en bedrift som gikk med et fint overskudd.

Passasjeren som fortalte dette - var selv fint antrukket, hadde flott klokke, ringer, og han hadde selv tårer i øyene når dette ble fortalt.

Da passasjeren fortalte dette - måtte han selv ha en liten pause, for dette virket som om han gjenopplevde det.

Tror ingen har gjort en historie så levende for meg.

Og jeg måtte sette på mine solbriller, for jeg kjente meg rørt, rørt over at der finnes slike mennesker.

Det er ikke alltid det er så mye som skal til, for å gi ens medmennesker glede og tro på livet.

#buss #busshistorie #rik #handelsmann #business #selvopplevd #historie #fortelling


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Elgjakta

Reklame, trykk her

Kunne ikke unngå å spørre ungene på bussen om ikke elgjakta var i gang.

Måtte jo vise meg litt interessert, kjørte jo tross alt i ei bygd der jakt er veldig vanlig.

Da var der en meget slagferdig unge som svarte: - Her jakter de på Mamma!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #fortelling


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Oldemor

Reklame, trykk her

Som bussjåfør så får vi jo en del fine opplevelser i hverdagen.

Og fra barnsmunn får en det som regel usensurert.

Og ei lita jente kunne fortelle meg at hennes oldemor var nå gått bort.

Før jeg rakk å respondere på det svarte en liten gutt: - Men henne får du se igjen i Himlen!

Da svarte jenta litt betenksomt: - Jeg vil jo ikke opp til Himlen nå - for jeg vil jo ikke dø!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #fortelling


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Les mer i arkivet » November 2017 » September 2017
countryekspressen

countryekspressen

50, Vegårshei

Er glad i familien og gode venner. Liker naturen og turer i inn og utland.Setter stor pris både på de små og store tingene i ens hverdag. Jobber som bussjåfør og deler her noen av de selvopplevde busshistoriene som jeg har fått oppleve gjennom årene. Jeg er en livsnyter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits