hits

Skulle hente ei gruppe om natta

Jeg skulle hente ei gruppe om natta ute p en plass som heter Padda.

Padda ligger ute ved Kilsund, nr Arendal.

Jeg hadde ftt en fin veibeskrivelse av trafikkleder, og s frem til hente denne gruppa som heter "Pilsens venner".

M innrmme at jeg tenkte mitt med tanke p navnet.

Hvor edrue ville de vre liksom.

Da det nrmet seg tiden for dra - gjorde jeg klar bussen og dro fra parkering.

Men da jeg kom til Kilsund og skulle se p lappen - fikk jeg se at jeg hadde tatt med meg feil lapp.

Jeg hadde ikke med meg de noteringene som beskrev hvor jeg skulle.

Klokka var snart 02.00 om natten, og banke p hos noen var ikke s greit.

De fleste sover jo da.

Hvem kunne jeg ringe, og p den tiden av natta?

Lite proft kan du si.

Og den gangen hadde jeg ikke mobil som kunne vise med hvor jeg skulle.

dra hjem for hente lappen med veibeskrivelsen hadde jeg ikke tid til.

Heldigvis er jeg alltid tidlig ute.

Men hadde ikke nok tid til snu for dra hjem for hente lappen igjen.

Men hadde heldigvis litt tid p meg fr noen kunne merke min tabbe.

S jeg ringte til drosjesentralen i Arendal.

De mtte vel vite hvor Padda l tenkte jeg.

Jeg ble satt i kontakt med en lokal drosjesjfr.

Han var oppe, og han kunne si at jeg var p rett vei, jeg var til og med i nrheten av stedet hvor jeg skulle til.

Kan tro jeg ble glad og takknemlig.

Da jeg hadde ftt gruppa ombord - sa jeg ingenting om min tabbe for finne veien.

De merket ikke noe til det, de var bare i godt humr.

Ikke var de fulle slik jeg trodde de kunne vre med tanke p navnet, "Pilsens venner".

Kjrer mer enn gjerne turer for de igjen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turkjring


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

 

Bruk refleks

Jeg tok en dag mikrofonen og forklarte litt om fordelen ved bruke refleks.

Og til mer refleks, jo lettere er det for oss sjfrer se dere.

Det vi ikke ser kan vi heller ikke f stoppet for.

Og det er ikke s kult havne p sykehus p grunn av en pkjrsel.

Bare fordi man ikke ble sett i mrket.

Ligge der med punktert lunge, kanskje med knust bekken og brekte armer - i verste fall d.

Noe s leit og veldig trist.

Bde for dere selv, deres familier, men ikke minst meg som sjfr.

Det er ikke slik vi nsker bli kjendis.

Blir dere kjrt i fra p et busstopp, s sjekk om refleksen var synlig.

Litt leit g glipp av en date eller et annet viktig mte - bare fordi sjfren ikke s deg.

Da kom det frem en strre gutt som sa: - Du sjfr, slik har jeg aldri tenkt p det!

Han skulle skaffe seg refleks.

La det bli en mote p skolene og p arbeidsplassene med bruke refleks.

La det vre inn bli sett i trafikken.

Bruk mye refleks, helst refleksvest.

Om ikke annet, bruk lyset p mobilen inntil du har ftt deg refleks, og beveg den s vi ser deg.

For vi bussjfrer vi gjerne ha dere med.

Eller kjre sknsomt forbi dere om dere er bare ute for g tur.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #refleks #skole #elev #elever #barn #barnehage #trafikk


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Avskjed

slutte et arbeidsforhold er ikke noe greit.

Iallefall ikke nr man trives.

Men nye muligheter stod foran meg.

Jeg ville prve nye muligheter, og kortere arbeidsvei var jo ogs avgjrende den gangen.

For jeg valgte endre stasjoneringssted til Vegrshei - der jeg tross alt bor.

Etter aller siste tur p TIMEkspressen - kom jeg opp til parkering.

Jeg gikk opp for henge opp nkkelen p plass i Moland Park etter endt skift.

Her klar til turkjring fra Lunderd i Arendal til Stavanger, dato den 07.07.07.

Men i det jeg kom inn i kantina fikk jeg en overraskelse jeg sent skulle glemme.

Min kollega som skulle overta i min posisjon hadde kokt kaffe, kjpt to wienerbrd til oss.

Jeg ble litt satt ut av min kollegas pfunn.

S uventa, men du s fint gjort.

Omtenksomt rett og slett.

Og at min kollega hadde satt seg inn i hvilken tid jeg skulle ankomme - ja det var ogs overraskende for meg.

Da jeg skulle til g - takket jeg for kaffe, for wienerbrd og den koselige samtalen vi fikk sammen.

f frem ordene: - Lykke til i denne posisjonen! - var ikke det enkleste jeg har gjort.

Men jeg fikk stammet det frem.

For som sagt s trivdes jeg der p ruta mellom Arendal og Kristiansand.

Ikke hver dag man fr muligheten til vre med p oppstarten av et nytt konsept.

Et konsept som TIMEkspressen var den gangen her p Srlandet.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Barn som ikke blir henta som avtalt

Noe av det verste jeg som bussjfr opplever - det er nr barn ikke blir henta som avtalt.

Nr moren svarer i telefonen: - Men, det er ikke denne helgen hun skal til meg!

Da er gode rd dyre.

Jeg kjenner jeg fr ondt langt inni meg - bare ved tanken.

Fikk p ei ung lita jente, og faren sa farvel.

Jenta kom inn i bussen min og fikk satt seg fint, og med setebelte p.

Det virket som at dette skulle g greit

Bde med turen, og at mottagelsen skulle bli som avtalt.

Etter endt tur og p ankomst ved endestasjonen spurte jeg henne: - Ser du mamma?

- Nei, men hun kommer sikkert snart!

Jeg reiste ikke derfra fr jeg s at moren kom.

Mens jeg ventet, gikk jeg gjennom bussen.

Da dette var gjort, og jeg skulle egentlig ha kjrt - kom hun til meg igien.

Og med trer i yekroken sa hun: - Mamma er ikke her!

Jeg spurte henne om hun hadde telefonnummeret til mamma.

Det kunne hun faktisk i hode, og jeg ante et lite hp om hjelp.

Jeg gikk ut p utsiden av bussen, og bad jentungen bli sittende.

Fikk ringt moren, sa hvem jeg var, og hvorfor jeg ringte.

Da svarte hennes mor: - Men, det er ikke denne helgen hun skal til meg!

 Fikk sagt til moren uten at jenta hrte p, at: - Hun er her i byen n, du m komme hente henne!

Da jeg gikk inn igjen i bussen - trket jeg trene hennes p hennes kinn.

Jeg sa: - N kommer snart din mamma  henter deg!

Og la til: -  Hun gleder seg til at du skulle komme!

Men du for en flelse av st der midt i mellom barken og veden.

Flte skylden l p faren.

Fikk en flelse av "endelig kvitt henne".

Det gjorde meg ondt.

Den kvelden glemmer jeg aldri.

S jeg hper at alle tenker p barna, selv om det er krig hjemme.

Og at alle har gode avtaler og gode rutiner i hverdagen - spesielt nr barn skal ut reise aleine.

La dem iallefall fle seg elsket og verdifulle.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

Traff skoleeleven igjen etter mange r

Noen passasjerer glemmer man sent, noen glemmer man aldri.

Det kan ha forskjellige rsaker.

Marius var en som jeg fikk god kontakt med p den tiden han fulgte meg fast.

Bilde er lagt ut med tillatelse.

Men s skiltes vre veier, og han ble borte fra mi rute.

Han dro p ny skole etter hvert, og som ikke l i min trase.

Men du s fint det var se Marius igjen.

N var han lrling, og var snart klar for avlegge fagprven innen betong.

Han hadde ftt seg sertifikat, og han hadde ogs kjpt seg bil.

Men bilen hadde dessverre ftt motorstopp, derfor ble han min passasjer.

Slik sett "heldigvis", for ellers hadde jeg ikke truffet han p bussen min.

Klart jeg nsker at bilen hans skal fungere, skulle bare mangle.

Inntil han har fr orden p bilen - s blir bussen hans fremkomstmiddel.

Han kunne fortelle at han n hadde startet enkeltmannsforetak, og drev med sagbruk.

Og tenk deg det, det er i en alder av bare 19 r.

Jeg blir s glad nr man treffer passasjerene igjen, og ser at de har tatt gode valg i livet.

Marius var liksom ikke den lille gutten lenger.

Men n er han en voksen, kjekk mann.

Og han hadde beholdt smilet, den lune humoren og glimtet i ye.

I skrivende stund kan jeg si: - Lykke til med fagprven, Marius!

- Du er en som oppmuntrer de rundt deg, og er en gledesspreder i hverdagen!

Innlegget er skrevet med tillatelse.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelev #lrling #enkeltmannsforetak


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Sang i mikrofonen

Hadde med en eldre kar p bussen.

Litt original vil kanskje noen hevde.

Men slik sett er vi vel alle litt originale.

Han satte seg etter hvert i midtgangen.

P trinnet opp fremme hos meg, for han ville gjerne skrolle litt - som vi sier p Vegrshei.

I likhet med meg s var ogs denne karen veldig selskapssyk.

Han likte sl av en prat, og lot ikke mange muligheter g i fra seg.

Og det var jo koselig.

For jeg liker det nr folk vil snakke litt p bussturene jeg har.

Dette var p den tiden at setebelter i buss ikke var "oppfunnet".

Sikkerhet i buss var heller ikke et samtaleemne i samme grad - slik som det er n.

Da vi hadde snakket lenge og vel p turen oppover, tok jeg mikrofonen bort mot han og spurte han:

- Kan du ikke synge en liten sang for oss?

Tenkte det kunne glede passasjerene, og kanskje kunne han ha glede av dette selv ogs.

Og fr han rakk tenke s veldig lenge, satte jeg mikrofonen p - og han var p "lufta".

Tror du ikke - han sang ei fin skillingsvise fra krigen.

Hadde jo sjekket litt p forhnd om hva slags folk jeg hadde ombord.

For hadde bussen vrt fullastet, og kanskje med folk som nsket  sove - da kunne man ikke gjre slike opptredener.

Men denne gangen var det bare noen f glade "tanter" som skulle hjem fra byen.

S sang ble det.

Der han ikke kunne teksten bare nynna han litt.

Av og til tror jeg han la til litt tekst selv.

Merka jo det at det var ikke all tekst som rimet like godt.

Jeg kunne ikke tro at en ltskriver hadde skrevet en slik tekst, iallefall ikke i edru tilstand.

Men du for en god stemning det skapte i bussen.

Da han var ferdig med visa si - reiste han seg opp, snudde seg mot "publikum" og spurte passasjerene: - Kunne dere hre meg?

Passasjerene gav han applaus.

Og den applausen tror jeg han levde lenge p.

Tilbakemelding fikk han ogs i form av smil og gode ord.

Det er det jeg kaller gullkorn i hverdagen.

Utrolig lite som skal til i blant - for glede noen.

Han gav meg mikrofonen tilbake etter endt opptreden.

Bukket hytidelig, hemset opp buksene sine, og satte seg tilbake i sitt bussete.

Satte seg med et stort smil rundt munnen.

Smprata litt med seg selv i det han fikk roa seg ned litt etter endt show.

I dag er mannen borte, og kun minnene lever videre.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #sang #vise #skillingsvise


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

 

 

Tok med to biltyver inn mot byen

P min vei til byen fikk jeg se en bil som hadde kjrt i grfta.

Det var for smalt til at jeg bare kunne kjre forbi.

Dette s bilfreren som stod i veikanten.

Han for inn igjen i bilen, og satte bilen i bevegelse.

Men han kjrte bilen enda mer inn mot grften, slik at han skrapa opp bilen inn mot fjellveggen.

Ikke lurt kan du si, og heller ikke var det ndvendig.

For han gav full gass, som om det hele gikk ut av kontroll.

Passasjeren tok p vei i motsatt retning, og det hele begynte se mistenkelig og noe merkelig ut.

Men freren ble stende snakke med meg.

La merke til at han var veldig stressa og oppjaga.

Jeg tilbudte meg ta dem med inn mot byen, slik at de kunne f tak i hjelp.

Da ropte bilfreren p passasjeren, som motvillig snudde, og ble med inn i bussen.

Det som ogs var rart var at de satte seg langt bak, enda bussen var helt tom.

Ikke et takk, ikke noen forklaring p hva som hadde skjedd.

Da de gikk ut av bussen ringte jeg til politiet.

Syntes de oppfrte seg spass mistenkelig, at det syntes jeg politiet burde f vite.

Noe senere p dagen ringte politiet til meg igjen, for de ville ha litt mer opplysninger.

Da viste det seg at de hadde stjlet bilen jeg s.

N var tatt i en annen by, ogs det i en ny stjlet bil.

Politiet lurte p om jeg kunne gi konkrete opplysninger p hvor jeg hadde plukket dem opp.

Fordi en eier ville ha sin bil igjen.

Koselig at det nytter ringe.

Fint nr eiendeler kommer tilbake til sin rette eier.

Bare s synd at bilen ble delagt.

Men det ble vel noe tyvene fikk betale for i en god stund fremover.

I tillegg til andre gebyrer som plper seg ved "leie" slike biler.

Kanskje fikk de en overnatting eller to p statens regning ogs.

Hvem vet?

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tyver #politi


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

En kjendis sang p bussen

Det hender jo at man har med seg enkelte passasjerer, og som man ogs ser p tv i ny og ne.

Det er det vi kaller p godt norsk en kjendis.

Hadde med meg denne kjendisen flere ganger p min rute.

Dette skjedde p den tiden da jeg kjrte p strekningen Arendal - Kristiansand med TIMEkspressen.

Da det nrmet seg den tiden da min eldste datter skulle gifte seg - hadde jeg s lyst finne p noe ekstra og uventa for henne og min kommende svigersnn.

Visste at denne kjendisen hadde med seg sin gitar, for den l i luka p bussen.

Jeg spurte om han kunne tenke seg sende en liten hilsen til det kommende brudeparet.

Vet du, det ville han.

Og p ankomst i Arendal gikk han ut, og vi sammen fant gitaren i luka.

Han var ikke sen med pakke opp gitaren, og jeg fant frem mobilen.

Han sang, og han tok seg ogs tid til formulere noen fine og velvalgte ord til brudeparet.

Og for meg var det en liten ekstra bonus, og som jeg kunne vise p storskjerm i selve bryllupet.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #bryllup #overraskelse #oppmuntring #glede


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

En koselig hilsen

Jeg gikk en dag i mot bilen som stod parkert.

Arbeidsdagen min var over.

P avstand fikk jeg da se at noe l under vindusviskeren p bilen min.

Hadde jeg ftt en bot mon tro?

Det var det alts ikke, og heldigvis for det.

Denne lappen var en fin oppmuntring for meg.

Det var s koselig f - og s uventa.

Pluss der l en del annet ogs, og som tydeligvis giveren visste om at jeg liker.

De produktene ble dessverre ikke tatt bilde av, for jeg blogget ikke den gangen.

Men der l bde halspastiller, tyggegummi og sjokolade.

Lappen tok jeg vare p, og deler den her med deg som leser.

Man trenger ikke kjpe noe, eller skrive s mye - for oppmuntre en person.

Av og til er det nok med et "hei" - "godt se deg".

Eller nske en man treffer "ha en fin dag" eller "god helg".

Glemmer aldri da en gutt sa til meg: - Jeg nsker deg en fin dag, full av glede!

En setning jeg bruker selv av og til.

Den virker.

Prv selv!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #oppmuntring #glede #kos


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

Hadde uvedkommende i bussen

Jeg kom til Oslo Galleri, og bussen skulle losses for folk og bagasje.

Det alene gikk fort og greit.

Fikk etter hvert gjemt veska mi, og gikk deretter bak i bussen for klargjre bussen til neste sjfr.

Blant annet skulle det ordnes mer vann til kaffemaskinen.

Min kollega skal kunne komme til en respektabel buss.

Da er det viktig f tatt opp eventuell sppel, seteryggene skal opp i normalstilling osv.

Alt dette gjres nr man normalt er alene i bussen, og drene er normalt lukket.

Mens jeg holdt p med kaffemaskina ved bakdra - hrte jeg lyden av folk inne i bussen.

Da jeg s opp og fremover fra trinnene i bakdra - dukket det en ned i trinnene i fremdra, en med hvit caps!

Jeg fikk da se at en person hadde klart f pna fremdra litt p gltt.

Og han var i ferd med ta hele pengeveska.

Hadde ikke mye betenkningstid.

Handlet vel p instinkt.

Jeg sprang frem og overrumplet han.

Den gangen hadde jeg ikke lyst gi veska mi i fra meg.

Heldigvis s er dette noen r siden.

Passasjerene i dag betaler n for tiden mest med kort, eller med app-billetter skaffet p nett.

I et yeblikk holdt vi begge i samme veske, og i ettertid har det gtt opp for meg at det var nre p.

Han som prvde seg la p sprang - uten f veska mi med seg.

Jeg s fort i grove trekk om alt var der.

Men sprang for sikkerhets skyld bort og banket p p kontrollrommet p Galleriet.

Jeg kunne jo ikke vite med sikkerhet om han hadde klart f med seg noe.

De i kontrollrommet kunne se mannen p en av monitorene - da ved en annen plattform.

En av dem som var p vakt ville gjerne bli med meg ut - for f en eventuell prat med typen.

Det kunne jo vre lurt for eventuelt politiet ogs - dersom man fikk tak i mannen.

f notert seg navn p de som eventuelt prvde seg, litt det for kunne kartlegge hvem og nr.

Men da vi kom frem til den nye plattformen - var mannen som sunket i jorden.

Enda vi gikk p innsiden av glassveggene bort mot plattformen.

At det gr an vre s frekk og s slu.

Skulle tro at han ble advart om at noen var etter han.

Godt at det er mye mindre kontanter i dag pga nettbaserte billett-lsninger.

Og at der finnes lsbare skap til lse veskene inn i nr bussene klargjres.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

Kjrte p rdt lys

P en av turene til Gteborg s tenkte jeg det var lurt kjre i kollektivfeltet.

I dette tilfellet der trikkeskinnene gr i byen.

For det kunne jeg jo gjre siden jeg kjrte buss.

Trodde jeg hadde fordeler med kjre der.

Det hadde jeg visst ikke.

Ikke visste jeg at det feltet var kun de lokale brukerne som hadde tilgang p.

Tenker da p hensyn til f frem det grnne lyset i lyskryssene.

Jeg venta i et av kryssa p f grnt lys.

Venta og venta, og hpet p f klar bane.

Trikken stod plutselig bak meg  tuta og tuta.

Lite visste jeg hvorfor trikkefreren hadde s drlig tlmodighet.

Trikkefreren, han burde da skjnne at jeg ikke kunne kjre p rdt.

Men jeg ville jo ikke kjre, s jeg stod venta, stille og rolig.

Da kom trikkefreren frem til meg personlig - litt overgitt var han, og bad meg kjre.

Han var ikke blid kan du si.

Trikkefreren hevda at jeg kunne st der til det grodde mse p meg.

Og det uten at jeg hadde ftt sett noe til det grnne lyset.

Han kunne selv f frem det grnne lyset med trikken sin, men da mtte jeg flytte meg frst.

Der l visst et signal i hans trikk, noe vi gjester av byen ikke hadde i vre kjrety.

S da var jeg tvungen til kjre p rdt.

Det likte jeg drlig, men hva skulle jeg ha gjort da?

Skulle tro han trodde jeg gjorde dette for trekke og terge p han.

Jeg er nok mer p vakt heretter med bruke kollektivfeltet i andre byer.

Spesielt p plasser der jeg er mindre kjent, iallefall der det er lyskryss i sikte.

Heldigvis var jeg alene i bussen, og var p vei til parkering.

Hadde ikke vrt koselig f kjeft av han i phr av passasjerene.

En lrerik opplevelse.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

S vidt dama ville ut av bussen

P turen ned mot Risr s hrte jeg p litt fin countrymusikk.

Den l svakt i bakgrunnen - slik som den ofte gjr nr jeg kjrer min buss.

Sangen som kom kan du selv hre her.

Trykk p linken til YouTube:

Da vi var vel fremme i Risr var der ei dame som sa:

- Jeg har ikke lyst g av bussen. Du spiller s fin musikk!

Det er jo litt gy nr en fr slike tilbakemeldinger etter endt tur.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #country #countrymusikk


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Gaven jeg fikk

f en innpakket gave levert i bussen er ikke en hverdagskost.

Men du som det oppmuntret.

Denne kom en passasjer inn med nr jeg stod i Arendal.

Man kan bli stum av mindre, en veldig uventa gave f.

S fin mte nske en person en fin dag p.

For dagen den ble fin den, det husker jeg.

Innholdet var ogs veldig godt.

Det rare var at jeg hadde ikke gjort noe ekstra for denne personen.

Allikevel fikk jeg denne.

Kun gitt som en oppmuntring, og det gjorde inntrykk.

Jeg tok pakken med meg hjem.

Og delte innholdet med familie, og med venner vi fikk senere p besk.

Knallgodt til kaffe.

Takknemlig for omtanke, og for medmenneskelighet.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #omtanke #medmenneskelighet


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Et siste farvel

Noen ganger s skal kjrester sende avgrde sin elskede med bussen.

Man ser de tar avskjed.

Noen trker litt trer, noen klemmer og kysser.

Og det skjedde igjen, rett p utsiden av bussen min i Arendal.

Du som de kysset.

Jenta gikk etter hvert inn.

Plasserte seg i sitt sete, og man kunne se de vinket til hverandre gjennom vinduet.

Men tror du ikke!

I det jeg skulle lukke dra kom plutselig gutten ogs inn.

La inn sitt ungdomskort til registrering p maskina, og satte seg ved siden av henne.

Han ville ikke gi slipp p jenta s lett, men ble med henne p frste del av reisen.

Men det var bare opp til frste busstopp.

For p toppen av Vestregate s ble stoppsignalet aktivert.

Der gikk han av.

Men han fikk tross alt noen sekunder lengre med sin utvalgte.

Kan tro de var glad i hverandre.

Og de skjulte det ikke heller kan du si.

Koselig beskue nr slikt hender.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #kjrlighet #ungdom #skoleelver #kjrester


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Turen til Akkarhaugen

bli spurt om litt turkjring er jo bare gy.

Det er som et fint avbrekk i hverdagen.

En gang fikk jeg sprsml om ta turen med bedriftsledere i en anerkjent kiosk og gatekjkken kjede.

De kom fra store deler av sr-Norge, og jeg kjrte dem opp til Nordsj ferieland.

Nordsj ferieland er en perle som ligger p Akkarhaugen i naturskjnne Telemark.

Vi hadde en kjempefin tur.

Jeg fikk s god kontakt med turlederen, som hadde egen evne til inkludere alle.

De er heldige de som hadde han som sin sjef.

Gruppa skulle opp for ha litt faglig pfyll, noe jeg kunne vrt med p.

Samtidig skulle de opp der bare kose seg, og vre sammen over litt tid.

Men driftstall, syler og diagrammer, det var liksom ikke noe for meg.

Jeg jobbet jo ikke i den kjeden, og hadde liten interesse for det.

Men selv om jeg ikke deltok p det faglige, s var jeg allikevel invitert til middagen og mltidene ellers.

Pluss jeg kjrte golfbilen for dem, og plukket opp de som kanta i svingen p vannbrett eller vannski.

For der oppe har de taubane i vannet.

Det var et godt stykke for de som kanta mtte komme seg tilbake til start.

Den gangen var det kun der p Akkarhaugen og i Flekkefjord som hadde en slik taubane i vann.

Utrolig stilig.

Jeg husker ogs at der skulle de f presentert en ny type plse fra leverandren de hadde.

En type plse som de snart skulle f inn i kjedens sortiment.

Husker den var bare s god, rik p smak.

Og kunne g der som om jeg var ansatt, kunne spise og kose seg - og med s hyggelige mennesker prate med, ja det gjorde sterkt inntrykk.

Jeg ble s godt inkludert.

Hadde egen hytte der oppe, og jeg kunne g og komme som jeg ville.

Det ble noen gturer alene nr de andre hadde bedrifts-mte eller gjorde ting som ikke var helt for meg.

Jeg kan for eksempel ikke danse, selv om jeg er veldig glad i musikk.

Husker det var veldig vakkert der, og veldig hyggelig betjening p stedet.

Noen mneder senere skulle deler av den samme gjengen ha et julebord.

Fikk igjen oppdraget med vre de sin bussjfr.

Det skulle de ha p Sjsanden i Mandal.

Glemmer det aldri.

Jeg liker slike bussturer.

Der skulle hver enkelt presentere seg.

Det var nskelig at de ogs sa i hvilken kiosk eller gatekjkken de hadde ansvar for.

Jeg hadde jo ikke noen kiosk eller gatekjkken presentere meg med.

Men da tok denne koselige turlederen ordet for meg sa: - Det er Alf Otto, vr faste bussjfr!

Vi hadde ogs der en hyggelig sammenkomst.

Med god mat, hyggelig stemning og fine samtaler.

Beundrer humret p dem.

Jeg kjrer gjerne for dem igjen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turbuss #julebord #stemning #telemark


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Glemte passet

P frste bussavgang mot Kjevik - s kom jeg til Grimstad.

Der var det plutselig en mann som ville av bussen.

- Skal du ikke til Kjevik? - spurte jeg noe undrende.

Jeg kjrte den gangen en ren flybuss.

Og hadde i utgangspunktet ikke lokaltrafikk med mulighet for av stigning fr flyplassen.

I tillegg hadde han tross alt betalt mer enn vanlig busstakst allerede.

Fordi flybussen den gangen kosta mer enn tilsvarende strekning - sammenlignet med en tur inn mot Kristiansand by p lokalbussene.

Allikevel ville mannen av.

Han svarte: - Jeg m hjem igjen til Fevik, for jeg har glemt passet mitt hjemme!

Han mtte i hu og hast ta en taxi hjem igjen, for s deretter bruke samme taxi videre til Kjevik.

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til vente p han i Grimstad.

S det ble en dyr og innholdsrik tur for mannen denne morgenen.

Han mtte jo rekke flyet sitt vet du.

Hper han gjorde det.

Det kan vre lurt legge alt klart kvelden fre, slik vi sa til ungene nr de var sm.

Men det sa jeg ikke til han.

Rakk snaut si: - Lykke til, og god tur!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #fly #flybuss #pass #dokumenter


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det er fra barn og fulle folk man fr hre sannheten av

Det er fra barn og fulle folk man fr hre sannheten av sies det.

Og det er jammen sant - til en viss grad.

Enkelte av dem tr iallefall si det som ligger p hjerte.

Det er jo skolestart, og et nytt skoler str foran dren.

Da kom der inn en gutt p Holt, en som jeg har kjrt p tidligere mange ganger.

Den gangen fast til ungdomsskolen i Gjerstad.

Han kjente meg igjen, enda det er flere r siden sist vi hadde sett hverandre.

For jeg har ikke kjrt i Gjerstad p lenge.

- Men guri  gammel du har blitt, Alf Otto! - sa han som noe av det frste han fikk sagt.

Vi var p nett med det samme.

- h, synes du det? 

Du kan si at enkelte ungdommer de sparer ikke p konfekten.

- Gammel har du blitt? - spurte han med et lurt blikk.

- N kan du gjette?

Jeg liker se om de er langt i fra nr de prver seg p gjette p min alder.

- Du er vel rundt 60, kanskje nrmere 70? - og s lo han.

Jeg ble bare s lattermild, kunne ikke annet enn le.

- Heldigvis s er jeg ikke mer enn bare 50! - svarte jeg.

- Og inni meg fler jeg meg bare som en ungdom fremdeles! - la jeg til.

Jeg er s takknemlig for ha slike ungdommer med.

Som tr f frem litt humor og glede i hverdagen.

Og kan noen le p min bekostning, s er det verdt det.

Veldig gy se skoleelevene igjen.

Bde nye og de jeg har kjrt p tidligere.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skoleelever #humor #livsglede


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Sangen p radioen

P vei hjem fra jobb sent en kveld s fikk jeg hre denne sangen p lokalradioen.

Trykk p linken til Spotify om du vil hre den.

Fant den dessverre ikke p YouTube i skrivende stund.

En sang som ble skrevet av Jonas Pettersen, i 1893.

Typisk en sang som min mor kunne.

Og typisk en sang som hun i sin ungdom sang da hun reiste som sang-evangelist sammen med ei Henny.

Jeg viste denne melodien for en av mine passasjerer.

Ei eldre dame, pensjonert lrer sdan.

Hun har jeg hatt gleden av ha med flere ganger i min buss.

Denne eldre dama har mange av de egenskapene min egen mor hadde.

Tenker da p tro, nysom og hun er lyttende person.

En person som hadde tid.

Tid til lytte, og evnen til sette seg inn i samtalens innhold.

Da vi to var alene i bussen p endestasjonen - hrte hun deler av denne melodien.

Og tror du ikke - hun kunne teksten videre.

Minnene etter min egen mor kom igjen.

Kunne nesten se henne fre meg.

En person som stod meg veldig nr.

Og jeg m innrmme at en slik sang kan f tankene og minnene til fly.

Bde mot Himmelen, og til hpet om f se sine kjre igjen.

Tonene og teksten gav meg minner om en god og fin oppvekst.

Der jeg fikk ha en mor og en far som var glad i hverandre.

De var glad i oss unger, og de hadde tro p oss.

Ordet stolt og takknemlig er ikke dekkende nok.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #kjrlighet #livsglede


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Pelle med yoghurten

Ofte s blir det noen koselige samtaler med passasjerene nr man kjrer buss.

Og det hender jo at vi har med oss passasjerer med downs syndrom.

Pelle er en slik kar.

Han har jeg kjent lenge.

Vi har hatt mange gode samtaler gjennom tidene p bussen.

En kjernekar som vi sier.

En med et godt humr - et humr som gleder de rundt han.

En vi alle kunne lrt litt av.

Og nr man kjenner en person spass godt slik vi to gjr, s kan man tulle litt med hverandre, det uten at det blir feil for den andre.

Viktig kjenne grensene.

Fr avgang i Arendal s var Pelle en av de frste til stige ombord i bussen.

Han rigga seg til i sitt sete p frste rad, mens noen f andre kom ombord etter han.

Etterhvert s tok han frem sekken sin, og fra den dro han opp en godmorgen yoghurt.

I det han satte sin skje til for spise den - sa jeg til han:

- Men Pelle, skal du ikke spandere, og sende yoghurten rundt til oss andre?

Det synet fra Pelle skulle vrt tatt bilde av.

Det var ubetalig.

Da kikka han rett i taket.

Og etter hvert steinblunda han, og sa da til meg:

- Nisse!

Han lo selv, og kosa seg videre med denne yoghurten han nettopp hadde pna.

Den ble alts ikke sendt rundt.

Han spiste den selv i sin helhet.

Pelle var nok litt redd for at yoghurten skulle komme tom tilbake.

Forstelig nok.

Av og til m det vre lov spke litt med hverandre.

Det er jo ikke ondt ment.

Og det var heller ikke mobbing av han som person.

For man skal ha stor respekt for hverandre, ogs for de med et handikap.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Jenta kom krabbende opp av sidevinduet

Jeg ligger jo noen kilometer p veien i lpet av et r.

Og heldigvis s er det ikke hver dag man er borti ulykker.

Det hrer meg til skjellenheten at jeg kommer til der man ser selve hendelsen.

Men en dag s var jeg den frste som kom til.

P avstand s s det ut som en svr pappeske som kom seilende i vinden, fra et nrliggende hus.

Men til min store forskrekkelse fikk jeg se nr jeg nrmet meg, at det faktisk var en bil.

Den kom kast i kast, og landet p siden.

Tror det var en Daihatsu varebil, med plass til 3 personer.

Jeg parkerte litt p avstand, og bad mine passasjerer bli sittende.

Gikk ut, og det var skremmende stille.

Merka bare at det lukta bensin fra denne lille varebilen.

Da jeg kom bort fikk jeg se en barnehnd bevege seg opp fra sidevinduet.

Takket stille inni meg for livstegn, for livstegn var ikke en selvflge.

Opp fra det vinduet kom det opp ei lita jente p ca 7 r.

Som i panikk da hun fikk se meg ropte: - Pappa, Pappa!

Hun kom seg ut uten strre vanskeligheter, og etter henne kom ogs sjfren ut.

Det var ei ung jente.

Kanskje det var moren, eller ei tante til barnet?

Siden den lille jenta ropte s inderlig p sin pappa - var jeg i tvil p om der var flere ombord.

Eventuelt om der var noen som ble frakta ulovlig i lasterommet.

Men p det sprsmlet svarte sjfren nei til.

- Det er bare oss to! - sa hun skjelven.

Den eneste skaden hun hadde var et lite bldende sr p albuen.

Hun trengte ikke noen behandling, for dette klarte hun hndtere selv.

Jeg ringte brannvesenet, siden bilen l p siden og jeg kunne se drivstoff renne ut.

For i den varmen skal der lite til fr en gnist kan antenne.

Selv kunne jeg kjre videre med bussen, og med trygghet p at det gikk bra med de to som var i bilen.

Selve bilen kan alltids erstattes.

Men vi har ingen mennesker miste p den mten.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #trafikkuhell #ulykke


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ringte hjem til mannen som ikke ville slippe kona inn

Et frodig par hadde tydeligvis vrt p tur til Danmark og skulle hjem.

Da de satt p med meg fra Kristiansand tok dama frem sin mobil for ringe.

De hadde tydeligvis ftt smaken av edle drper, og de hadde ftt pna nok av flaskekorker, for det var lett se.

Hun var heller ikke lavmelt, og det stod ikke p iver da hun snakket i denne telefonen.

Hun hissa seg litt opp.

Det virket som om mannen i telefonen ikke ville ha henne hjem p davrende tidspunkt.

Hun trygla og bad, men mannen stod p sitt.

Da truet hun med sl inn vinduet nede, for inn skulle hun.

- Jeg skal inn, bare s du vet det! - sa hun veldig irritert.

Der var kanskje en grunn for at mannen ikke ville ha henne hjem?

Det virket som hun n var ute reiste med en annen kar.

Full og god som det heter.

Kanskje var det bare at hun ikke var hjemme til avtalt tid?

Ikke vet jeg.

Uansett - litt tenke p om man tar telefoner i en buss eller p en plass der andre kan hre p.

Der er kanskje noen som hrer p, og som kanskje kjenner deg litt og tolker innholdet i samtalen p sin mte.

Tenk litt p det.

Ikke gy om man blir misforsttt heller.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

En fin tillitserklring

Ludvig var med p bussen.

Lurer p om han hadde litt tvil p meg, tvil p meg som sjfr.

For da jeg starta opp bussen, og setebeltene ble satt p - kunne jeg hre han si:

- Det er trygt sitte p med denne sjfren, for han er frelst og har englevakter!

Jeg mtte jo smile litt der jeg satt.

Det kunne jo tolkes som siste-reis-flelse, men da med et lite hp om overleve etter endt tur.

Men det gikk fint.

Og det har blitt mange koselige turer i ettertid, ogs med Ludvig ombord.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tro #hp #reise


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var ikke meningen stjele

Fr i tiden kjrte jeg for Telemark Bilruter.

En stund der hadde vi lysebl uniformskjorter som en del av kolleksjonen.

I et delt-skift var jeg gjorde et rend i en forretning i Arendal.

Da var der ei dame som bare skulle sammenligne noe med noe som hang p et stativ p utsiden.

Og hun tenkte nok ikke p at det hun holdt i handa ikke var betalt for.

Da hun gikk forbi sensorene i utgangsdra var heller ikke butikkens alarm sen med gi beskjed.

Alarmen ulte, og den ulte hyt, og hun fikk hele butikkens oppmerksomhet.

Alle i kundene og de ansatte snudde seg mot utgangsdra - som i en ren refleks.

Det var liksom ikke helt greit det hun gjorde der.

Og i sin fortvilelse kom hun til meg av alle ting - bad om unnskyldning.

Jeg sa: - Jeg er bare en vanlig kunde!

- rh, jeg trodde du jobba i Securitas! - sa hun i det hun prvde innhente seg.

Illustrasjonsbilde

Hun var iallefall ikke en butikktyv.

Dette syntes hun var flaut.

Jeg tror ikke at hun gr ut med utbetalte varer p utsiden mer - for sammenligne strrelser og priser.

Da fr nok varene ligge inne mens en sjekker stativene ute.

Jeg fant ut at ei lysebl uniformskjorte hadde mye respekt.

Iallefall i en butikk.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #butikk #alarm #secturitas


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Busspassasjeren som ville bli politi

Har hver dag med meg koselige skoleelver i min buss.

Noen av dem fr jeg ofte god kontakt med.

Og i samtalene med blir det ofte snakk om skolegang og videre utdannelse.

En av jentene var veldig i tvil p hva hun skulle bli.

Det stod p om hun skulle bli fengselsbetjent - eller bli politi.

Illustrasjonsbilde

Jeg skal jo ikke pvirke andres valg.

Men vet hva jeg skulle valgt om jeg kunne velge mellom de to yrkene.

Tenk g inne i de samme korridorene, og med de samme fangene - dag ut og dag inn.

Nei, da ville jeg mye heller bli politi - helst i utrykningspolitiet.

Da kan man komme seg ut, vre i trafikken, og gjerne i sivil.

Har man da en makker som man samarbeider godt med - vil jo arbeidsdagene g som en drm.

Ja dagene ville blitt like fine som nr man er bussjfr.

- For en drm du har tilgang p! - sa jeg.

Da turen var ferdig tror jeg hun hadde tatt et valg.

Kan ikke si hva hun valgte.

Det fr bli en hemmelighet.

Det jeg kan si er at hun hadde kampsport som sin hobby og fritidsinteresse.

Og det var en sport hun ogs hadde ftt bruk for tidligere.

Hun hadde ftt bruk for sin tilegna kunnskap med denne kampsporten i sin tur p byen.

For sent en lrdags kveld kom der en innpsliten gutt og tok p henne, kldde p henne.

Hun gav han straks advarsler om slutte.

Men nr han ikke skjnte hennes advarsler tidsnok - slo hun til med sine grep og tallenter.

Hun forlot han med de ordene: - Jeg sa i fra!

Han klenger seg nok ikke p henne en gang til vil jeg tro.

Det tok nok en stund fr han stod p sine egne ben uten smerte.

S hverdagen ute i feltet var ikke noe bekymre seg for - slik hun gav uttrykk for.

Ei tff jente vil jeg si.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #skole #skoleelev


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Offshore-VM under Tromybroa

Jeg kom kjrende fra Kristiansand lufthavn, Kjevik.

Og da jeg nrmet meg Arendal hadde jeg en passasjer ombord som lurte p om jeg kunne ringe etter en taxi.

Han skulle nemlig til en privat adresse ute p Tromya utenfor Arendal.

Den gangen kjrte jeg en Ford Ecoline, og den var betrakte som en limousine.

Bilen hadde skinnstoler med armlener - rene stresslessene, og sm spotlights i taket.

Utrolig sprek doning, behagelig kjre.

Jeg sa til passasjeren at jeg kunne ringe han jeg kjrte for, og hre om pris og hre om bilen jeg kjrte var ledig etter endt tur.

Som sagt s gjort.

Fikk en pris som passasjeren mer en gladlig ville betale, og bilen var ledig.

Da kunne han bare la alt av bagasje bli liggende, og ingen bytting av bil.

I det vi kom til Tromybroa sto trafikken helt stille.

NGP2009-9

Illustrasjonsbilde

Jeg husker jeg skrudde p nrradioen, og der gikk startskuddet for btene i offshore-VM.

Der kunne vi sitte godt i ro og mak, i behagelig temperatur og se btene live suse forbi rett under oss.

Vi hadde frsteklasses plass.

Da alt var over, kunne vi sette hjulene i gang.

Og jeg kunne se at passasjeren var mer enn fornyd.

Han ville til og med betalt mer for turen enn hva som var avtalen.

Og jeg sa bare: - Vi holder oss til avtalt pris!

Men veldig gy nr passasjerene er fornyde.

Denne gangen fikk han det lille ekstra - gratis.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turkjring


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bota jeg fikk p Nes Verk

Det er rart det.

Men noen liker hre de historiene nr jeg fr bter.

Har heldigvis ikke ftt s mange, men noen f kroner til statskassen har jeg ftt bidra med.

Jeg kom fra Arendal - og p Fianesvingen fikk jeg se at en korresponderende buss fra Tvedestrand som kjrte innover rett fre meg.

La ogs merke til at det var ikke en av de faste som kjrte, s jeg fikk dra p litt.

Var ikke sikker p om han visste at han skulle vente p meg oppe p Ubergsmoen.

Og jeg hadde med meg ei som skulle videre med han opp mot Myra p Vegrshei.

Som sagt s gav jeg p litt.

Og i en privat innkjrsel ved Nes Verk stod der en hvit peugeot - med to personer ombord.

Jeg la merke til den, for jeg kjente igjen skiltnummeret.

Det skulle vise seg vre en sivil politibil.

Jeg reduserte jo selvflgelig p farten, og trodde dette gikk bra.

Kom opp til der veien gr over mot Bylestad i Froland - der stod der en ny bil i veikanten.

Denne var mer synlig, for den var nemlig uniformert.

Illustrasjonsbilde

S jeg var jo ikke i tvil om hvilken arbeidsoppgaver de to i den bilen hadde den dagen.

Men merkelig nok, de bare satt der.

Jeg dro et lettelsens sukk.

Men da jeg var ganske nr dem - skal jeg si de fikk opp drene.

Den ene politimannen fikk visst i oppgave vinke inn en taxi som l rett foran meg.

Den andre politijenta fikk i oppgave  vinke inn meg.

Kan du skjnne det?

Jeg fikk da en bot.

Og i det boten ble skrevet, alts fylt ut - hadde hun mye fortelle meg om fartsgrensa p stedet.

Hun hadde mange kloke ord om hva jeg som yrkessjfr burde gjre og ikke gjre.

Jeg spurte henne fint om hun bare kunne forte seg litt.

Jeg sa at jeg skulle rekke ta igjen den frste bussen - den som nettopp var sust forbi.

Det skulle jeg nok ikke sagt, men jeg sa det, for det var jo sannheten.

Fikk til slutt utdelt mitt "diplom" - og kunne kjre videre.

P Ubergsmoen stod heldigvis bussen venta.

Og bussjfren kom bort - med et stort glis og spurte: - Hvor mye fikk du, Alf Otto?

Han skjnte tegningen kan du si.

Jeg tror han skjnte at jeg var blitt tatt, for jeg ble jo s sen.

Dama kom seg iallefall over i den korresponderende bussen.

Det fikk vi ordna - selv om det kosta meg noen grunker.

Hadde jeg bare visst at min kollega visste om vr korrespondering der du.

Og at han ved eventuell forsinkelse ogs ville vente, slik han den gangen gjorde.

Er det ikke fint at man lrer med tiden.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #politikontroll


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg skulle hilse fra bussjfren

Noen passasjerer snakker i sin mobiltelefon ved ombordstigning.

Og det betyr at enkelte har ikke funnet frem sitt betalingskort eller penger tidsnok til ombordstigningen.

Enkelte blir da stende fremme hos meg til kort eller penger blir funnet frem.

Det kan ta litt tid.

Dersom det er en kjent person som kommer p - ber jeg dem kanskje hilse.

Hilse til den som de eventuelt har p trden.

Gjr det av og til - selv om jeg ikke vet hvem de snakker med.

Og som regel sier de: - Jeg skulle hilse fra bussjfren!

Illustrasjonsbilde

De som da eventuelt fr hilsningen skjnner jo ingenting, og det synes jeg er litt gy.

Det er jo hele poenget.

En i den andre enden spurte tydeligvis: - Fra hvilken bussjfr?

Passasjeren svarte: - Jo, han med briller og hvitt hr! - og s smilte han og blunka til meg.

Jeg mtte smile.

Flte meg i noen sekunder litt gammel - enda jeg fler meg s ung.

Men, man er vel ikke eldre enn man fler seg?

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #ungdom #ungdommelig #humor #glede


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg mtte be om tilgivelse

Dette er nok noe av det verste jeg har gjort.

Jeg kunne tenkt meg ikke dele det.

Men i min blogg s fr du ogs se sider ved meg, og som jeg skammer meg over.

For det er en del av mitt liv som bussjfr.

Heldigvis s lrer man s lenge man lever.

Jeg skulle kjre fra Arendal, og hadde god tid fr avgang.

Den gangen hadde vi studentrabatt.

Og den gangen var vi nye p at alle studenter mtte vise studentbevis for f rabatten.

Jeg hadde god tid til billettere, og jeg hadde god tid til svare dersom noen kom uten sitt studentbevis.

Og en av de frste som kom inn hadde jo selvflgelig glemt sitt bevis hjemme.

Han visste om vrt regelverk, og betalte full pris til sin destinasjon.

Det gjorde han tilsynelatende med glede, og uten nle.

For det var alle skoleelvene vant med p den tiden.

Da jeg var kommet lengre frem i trassen - kom der p en ny gutt.

Ogs han stod der uten sitt studentbevis.

Da var jeg noen f minutter forsinket.

Og tiden til diskusjon med en jeg kjente godt fra fr - gjorde til at han fikk studentrabatt.

Da fikk jeg et klapp p skuldra.

Ikke av han som var takknemlig for f sin rabatt uten studentbevis.

Men jeg snudde meg, og fikk se rett inn i et sprrende ansikt.

Illustrasjonsbilde

Inn i et ansikt med litt annen hudfarge enn hva vi norske normalt har.

La ikke merke til at denne utlendingen satt rett bak meg - og s dette.

Han sa p flytende norsk, og med dialekt fra distriktet her: - Hvorfor gjorde du forskjell p oss to, sjfr?

Da ble jeg skamfull.

Jeg ble trist og lei meg.

Flte frustrasjon p hans vegne.

For han flte nok at jeg gjorde forskjell pga hudfarge.

Og kanskje han fikk inntrykk av at jeg ikke likte utlendinger - noe som absolutt ikke stemmer.

Men, jeg lrte noe der og som har fulgt meg siden.

Skal man vre streng med noen - fr man vre det for alle.

Og skal man ta lett p ting, s fr man ta lett p ting for alle.

Jeg stoppet bussen p neste stopp.

For dette gikk inn p meg.

Tenk om noen gjorde slik for meg i utlandet - bare fordi jeg er norsk.

Og i phr av full buss - fylt med skoleelever, mtte jeg be om tilgivelse.

Kan love deg at det kosta meg litt.

Men jeg kunne se glimtet i ye til denne passasjeren med utenlandsk opprinnelse, at han tok i mot det.

Han tilgav meg, og det betydde mye for meg.

Begge fikk samme takstgruppe til slutt p den turen.

Og jeg som sjfr fikk skvra opp med de involverte.

Fikk forklart hvorfor jeg hadde gjort forskjell.

At jeg hadde god tid i Arendal, men ikke n ute i traseen min.

Og det at jeg kjente den andre igjen betydde ogs litt, og det var rsaken. 

Forskjellen ble ikke gjort pga hverken hudfarge eller eventuelle andre etniske problemstillinger.

Jeg fikk virkelig se betydningen av hvor viktig det er behandle alle likt.

Med likeverd og stor respekt.

Da fr man respekt tilbake, gjerne med et smil p lur.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever #likeverd


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Gratis igjennom bomstasjonen

Av og til har vi med oss noen originale.

Slik sett er vi vel alle det.

Bedre vre en god original - enn en drlig kopi.

Illustrasjonsbilde

Jeg nrmet meg bomstasjonen borte ved Svennevig.

Det var p den tiden vi kjrte p den gamle veien.

Da fikk jeg se i inne-speilene - at fremover kom der fremover en kar og som man skulle tro skulle av bussen.

Det virket som om han skulle av p forrige stopp liksom - slik som han hastet seg frem.

Jeg s etter om der sto et stoppsignal inne til meg, men det gjorde det ikke.

Et signal som jeg eventuelt hadde oversett, men det var det alts ikke.

Da vedkommende endelig kom seg frem - sa han med iver:

- Sjfr, sjfr, her kan du bare gi p - her er det gratis!

Det ble jo litt komisk det der.

For han sa det med en slik innlevelse.

Nr han hadde gitt denne beskjeden til meg, gikk han bare satte seg i baksete igjen.

Da hadde han liksom ftt gitt beskjed.

"Bare gi p, her er det gratis".

Gode gullkorn for meg.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #original #glede


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Veksla feil overfor ei eldre dame

Noen innlegg burde jeg nok bare ikke posta, men heller holdt det for meg selv.

Men det gjre feil kan skje hvem som helst.

Jeg gjr mine feil - om du lurte.

Fikk p en eldre dame som skulle innover i landet.

Illustrasjonsbilde

Hun betalte for sin billett, og fikk igjen p en hundrelapp.

Da jeg kom noen svinger lengre opp - ble jeg i tvil p hvilken valr jeg egentlig fikk.

Alt gikk s av seg selv da hun kom p, s jeg ble i tvil.

For blir man stende prate noen sekunder, s kan det g slik.

Spr man da "rett" person - kan det hende at svaret er en hyere valr enn hva man fikk.

Derfor er det viktig for oss bussjfrer  holde p seddelen i venstre hand til vedkommende har ftt tilbake sine vekslepenger.

Nr da billett og vekslepenger er gitt, og passasjerene er fornyde - frst da kan seddelen legges oppi veska.

Man lrer s lenge man lever.

Men jeg valgte sprre henne, og fikk til svar at jeg hadde ftt en tohundre-lapp.

- Da skal du ha en hundre-lapp til av meg! - sa jeg, og beklagde hendelsen.

Da var der en annen eldre dame - p den andre siden av midtgangen som sa:

- Jeg s det, men ville ikke blande meg inn!

Kan tro jeg er takknemlig.

For at jeg selv oppdaget dette, og fikk innrmt min feil, og for dem begge.

Og at ikke de to skulle tro og snakke bak min rygg - i ordets rette forstand.

For kan du tenke deg bli stempla som en som lurer gamle damer.

Det kunne ikke falle meg inn, nei ikke med noen.

S det med rlighet, det kunne innrmme feil - er faktisk veldig viktig i alle sammenhenger.

N er det kanskje slik at du som leser gjr kanskje ikke feil.

Mtte vre nydelig vre feilfri.

Men skulle du oppleve det en skjellen gang, s er oppfordringen gitt.

Innrm det, og be om tilgivelse.

Det koster litt.

Men det som koster - er ogs mest verdt.

Da blir enklere f tillit, spesielt nr du virkelig trenger det selv.

Tror de eldre damene p bussen min skjnte det.

At det jeg gjorde - ble ikke gjort med vilje.

Og at jeg fikk beholde tilliten - selv min grove feil.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tillit #passasjer


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Les mer i arkivet Oktober 2018 September 2018 August 2018