hits

Har du opplevd at bussen kjørte i fra deg?

Har du ordna refleks?

Vi sjåfører har det ikke så enkelt med å få stoppet for noe vi ikke ser langs veien.

Tenk på det du - om bussen kjører forbi deg, eller bilen bak oss, foran oss nesten subber borti deg - bare fordi du ikke var godt nok synlig!

Vi kan skøye om mye, men ikke om selve livet!

Har bussen kjørt fra deg, bare et spørsmål: - Gav du bussjåføren godt nok tegn - som signaliserte godt nok om at du ville være med?

Har du ikke refleks, skaff deg det er du snill.

Helst refleksvest.

Inntil da - bruk lyset på mobilen og vink, gi tydelig tegn om du vil bli sett.

Ser vi deg er du er velkommen om bord.

Vi har ingen å miste, ikke i året som kommer heller.

La det bli et godt og fint Nytt År for oss alle.

Kan vi unne hverandre det?

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #refleks #trafikksikkerhet


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Oljelekkasje på bussen

Reklame, trykk her

Jeg fikk bli med på en busstur til Russland i 1999.

Vi var to busser i følge hvor jeg var sjåfør på den ene.

Bussene hadde just hatt en pause - slik at alle i gruppa hadde fått strekt på bena.

Begge bussene var fulltanket med diesel, alle i gruppa hadde hatt muligheten til å få kjøpt seg litt proviant, gått på do og vi var klare for en ny lang etappe,

Det jeg nå skal fortelle var mer spesielt enn hva jeg skjønte da dette oppsto.

For den andre sjåføren fortalte dette senere på et torvmøte langt inne i Russland, et sted nær Bryansk.

Det som skjedde var at den andre bussen tok forbi meg kort tid etter denne pausen.

På første anledning kjørte han inn igjen på en ny bensinstasjon, en bensinstasjon som hadde lite utvalg mht proviant!

Lite innbydende om noen hadde glemt å få kjøpt seg noe is eller brus, tror ikke de hadde halspastiller der en gang!

Gruppelederen som satt i guidesete mitt skjønte ingenting.

Husker bare han sa: - Nei, nei, nei, dette har vi ikke tid til!

- Hva skal de nå!

Men min kollega i den andre bussen stoppet!

På dette møte noen dager senere fortalte han at ingen lamper eller alarmer gav han noen beskjed, men han fikk det føre seg at han bare skulle stoppe på første mulighet.

Det gjorda han, og jeg med min buss fulgte jo etter.

Da fikk vi alle se at fra hans buss rant det olje, og vi skjønte jo da at det var godt vi fikk stoppet i tide!

På denne bensinstasjonen som lå ute i svarte skogen - ser vi at bak bygget står det på veggen "Iveco"

Bare det er jo ikke en selvfølge!

Derfra kom det en serviceinnstilt og blid kar - som skjønner vårt problem!

Det var en mekaniker som ikke var redd for å blir tilgrisa og svart.

Han var rimelig skitten, for jeg husker man så nesten bare det hvite i øyene hans.

Han hentet et rullebrett som han la seg på og forsvant under bussen.

Der skrudde han ut en bunnplugg som var gåen og roper til oss: - Kaputt, kaputt!

Han flyr inn i sitt lager og hentet en ny, men som dessverre var for stor!

Han startet opp sin lada og tok med seg denne bunnpluggen og forsvant ut i skogen og ble borte.

Da han noen minutter senere kom tilbake - hadde han vært på en gård og dreid denne bunnpluggen ned til rett diameter og til rett type gjenger.

La seg på rullebrettet igjen og for inn under bussen atter en gang.

Skrudde dette til og helte på ny og frisk olje.

Regningen han gav oss var på så lite - at en norsk mekaniker hadde ikke skrevet noen kvittering en gang - for den summen!

Så han her fikk en del ekstra i potten sin, og vi kunne kjøre videre uten lekkasje, glade og takknemlige.

Da dette ble fortalt på dette torvmøte noen dager senere og sjåføren gav æren til Gud, - da tok to politibetjenter av seg sine uniformsluer i respekt!

Det var en sterk opplevelse jeg aldri glemmer.

Da gikk det virkelig opp for meg hva vi i gruppa hadde opplevd på denne turen.

Og at dette også gikk inn på de to politibetjentene såpass, at begge i respekt - tok av seg sine uniformsluer og satte dem under i albuen.

Det var som om en konge kom forbi, en utrolig respekt og takknemlighet over hele torvet.

For min egen del må jeg få lov å si at:- Det står respekt i at min kollega tok en slik avgjørelse da dette skjedde!

Kjørte først forbi meg for at jeg skulle følge etter, så stoppet han - enda vi nettopp hadde hatt pause!

Enda begge bussene og gruppa var fylt opp med diesel og proviant.

Ingen lamper eller alarmer som gav han noen beskjed, allikevel følte han på at han skulle stoppe!

Og det på en plass der det faktisk var et verksted som fremdeles var åpen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #hjelpesending 


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Spill countrymusikk hver eneste dag

Reklame, trykk her

Hadde med en kar på bussen som man skulle tro likte bare metall og hardrock av musikk-sjangere.

Kom med skinnhead, skinnjakke, gullkjede og hadde diverse ørepynt i ørene.

Han spør meg fint om jeg hadde noe fin countrymusikk på lur.

Klart jeg hadde det, og fant frem noe som virkelig er fint å høre på.

Den gangen hadde jeg også en buss som hadde et fantastisk godt anlegg, så lyden var upåklagelig.

De fleste som reiste på den ruta var skoleelever, og skoleelever de liker normalt musikk.

Jeg sjekket at jeg ikke hadde eldre ombord som jeg ev kunne ødelegge reisen for, for det vil man jo ikke.

Jeg fikk lagt på Alan Jackson på "pop-anlegget" - som dessverre ble nedstemt fra ungdommene i baksetet!

De ville helst ha på P3.

Da sier denne karen til dem: - Ti still der bak!

Og til meg sier han:- Du, bare skru opp lit! - gir meg et smil og tommel opp.

Det var tydelig at de kjente hverandre.

Jeg skrudde opp et lite grann slik som han sa, og det var ikke lenge før de klappet med de også fra baksete.

Tror nok at ungdommene likte det de også, selv om det ikke er "inn" for enkelte å innrømme at de liker countrymusikk.

Da denne karen gikk av bussen fikk jeg et godt tips:- Spill countrymusikk hver eneste dag, sjåfør.

En vakker dag vil de like det!

Det ble iallefall en tur jeg husker, og jeg tror ingen tok skade av hans påfunn.

Jeg skjønte også at man skal ikke bedømme personer ut fra kleskode, sveis eller hvordan de ser ut.

Der er nok flere som liker countrymusikk enn man aner.

Her er sangen som jeg spilte i bussen: 

 

 


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Guttungen som ble frastjålet lommeboka

Reklame, trykk her

Og bli frastjålet lommebaka er ingen god opplevelse, 

Hverken for store, langt mindre for små!

Noen minutter før avgang i Arendal så kommer der en guttunge på rundt 8 år som sier med veldig opprørt stemme: - Han som gikk inn i bussen din tok lommeboka mi!

Jeg gikk bak til den voksne mannen og spurte om han hadde sett ei lommebok.

Det hadde han selvfølgelig ikke!

Sa dette til gutten som stod der bedrøvet på utsiden å venta på meg, og jeg måtte også si at jeg kunne ikke gå å sjekke lommene hans - det har jeg ikke lov til!

Gutten ble selvfølgelig veldig trist og lei seg, men iveren hans var så overbevisende - at jeg tvilte ikke på at han snakket sant.

Jeg foreslo at han skulle springe bort til politiet og si det han akkurat hadde opplevd.

Min tid var også inne for å måtte reise videre med bussen jeg kjørte, for jeg hadde allerede stått noen minutter over og hadde flere som jeg hadde ansvar for.

Hadde vondt av gutten, der han la på sprang i retning politivakta.

Tror ikke jeg har sett noen løpe så fort før.

Da jeg kom til Fianesvingen så jeg at der stod der en politipatrulje og venta.

Og i det jeg svinger inn på busstoppet - åpnet det seg opp to dører fra denne patruljebilen, og ut stiger det frem to uniformerte politimenn.

Jeg åpnet fremdøra og den ene politimannen spør: - Kjenner du til en gutt som har mista ei lommebok?

Jeg svarte ja på det og forklarte i korthet hva gutten hadde sagt til meg da jeg stod i Arendal.

Sa hvem han påstod det var og forklarte hvilket sete den mistenkte mannen satt på.

Tror ikke passasjeren selv så hva som snart skulle skje, for han satt heldigvis langt bak.

Og politiet sto utenfor fremdøra mi da vi snakket - rolig og lavt, så det var heldigvis ro i bussen hele tiden.

Men de bestemte seg for at begge ville inn, og de gikk begge bakover i retning dette sete.

Og ut bakdøra tok de med seg passasjeren som var utpekt, og jeg fikk beskjed etter kort tid om å kjøre videre.

De ville ha han med seg!

Politiet ringte meg litt senere på turen og sa til meg at lommeboka var funnet i sekken hans, og at de nå skulle kjøre han hjem på statens regning for videre søk.

Jeg ble så overrasket og glad for at politiet tok guttungen alvorlig, de tok oppstilling og tok tak i dette

Glad for at de prioriterte også denne form for politiarbeid.

Og det må ha vært flaut å bli tatt med ei lommebok - tatt fra en guttunge!

Og at denne lommeboka ble årsaken til full husransakelse, besøk når man minst aner det han du si!

Tenk å sett guttungen når han fikk beskjed om at han snart skulle han få lommeboka si tilbake.

Skulle ikke forundre meg om politiet fikk en stjerne der, såpass at denne guttungen ville velge politiyrke når han blir voksen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #politiarbeid


 

 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

GT transport på Norge Rundt i 1999

Reklame, trykk her

GT transport som han kaller seg selv, hadde jeg gleden av å ha med på bussen flere ganger.

Han er en mester til å lage lyder som ligner på tunge kjøretøyer.

Her kan du se han fra programmet i Norge Rundt.

Det ble sendt 10 desember i 1999.

Trykk her for å se det fra NRK's arkiver.

Når han i programmet etterligner påslag av handbremse sitter han i min buss.

En gang ble jeg selv lurt.

Trodde mitt sidevindu sto åpent på en gløtt, og prøvde å lukke det flere ganger, for det plystra så i vinden!

Men det hjalp ikke!

Skjønte jo det etter hvert at det var GT som lagde lyden, for den opphørte da jeg så hans smil i speilen.

Han var fornøyd da.

Gøy at NRK tok mitt tips alvorlig og lagde dette fine innslaget i samråd med hans mor.

Og at GT selv, og Jens på ASG i Arendal ville bli med på dette, fantastisk!

Jeg er sikker på at mange her på Sørlandet kjenner denne lyd-eksperten igjen.

Og mange har tuta i sitt horn når de passerte hans hjem langs E18.

Noe jeg vet at GT satte stor pris på den gangen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #lastebil #lastebillyder


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mikkel-rev i trekassa

Reklame, trykk her

Jeg holdt på å laste opp bussen min med diverse varer på en lasteterminal for gods.

Lastingen av varer ble gjort før jeg kjørte videre for å plukke opp passasjerer.

Dette var en kombivogn jeg kjørte, og halve delen av bussen var godsrom.

Denne dagen var der en del varer, og tiden var ikke alltid for god da.

Varene skal jo stroppes og sikres på en god måte, og lastes i den rekkefølge som varene skal av, og ved mye varer går tiden fort.

Veldig dumt å få de varene innerst om de skal av først liksom.

Så i farten tok jeg tak i ei trekasse og la ikke merke til at trekassa var merket med: - Levende dyr!

Men Mikkel-rev - han sov ikke i sin bolig, - det merket jeg fort!

Han syntes nok at jeg kom litt brått på, for jeg rakk ikke å "banke" på.

Maken til mottagelse skal du lete lenge etter.

Jeg var jo ikke forberedt på noe liv av noe slag, langt mindre på noe lyd eller glefsende tenner!

For å si det enkelt, den trekassa bar jeg ikke med fingrene plassert der veldig lenge.

Jeg tok nytt tak, og fikk plassert  Mikkel-rev trygt ombord, og med rikelig tilgang på luft.

Ikke så ofte jeg kvekker, men da skvatt jeg ordentlig!

Og takknemlig for at han ikke rakk å få tak i fingrene mine.

Det holdt med å kjenne lufttrykket etter snuten hans.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #dyretransport #rev


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bussen begynte å brenne

Reklame, trykk her

Hensikten for meg i dette innlegget er å vise at - samme hvor godt man prøver å gjøre alt riktig, prøver å få gjort tingene i rett rekkefølge, så vil der alltid være noen som ikke synes at det er godt nok!

Det var under juletider for noen år siden, jeg skulle kjøre en buss med passasjerer bort til Kjevik.

På vei bort så merket jeg at det lukta svidd når jeg brukte defrosteren!

Defroster er det samme som et varmeapparat, og brukes opp mot frontruta.

Så jeg var tvunget til å ha den på bare første trinn - for at det ikke skulle lukte så svidd ombord.

Da jeg var vel fremme på Kjevik, hadde losset der, og nye reisende var plassert for returen, så ble det en veldig dugg på frontruta!

Jeg satte på defrosteren igjen, og satte den på et par trinn ekstra, for å få mer vifte.

Da ble det ikke bare ei ond svidd-lukt som kom, men plutselig kom det også røyk opp fra rillene!

Skrudde selvfølgelig ned defrosteren igjen, men da var det for sent!

Da fikk jeg se flammer nede i rillene - og jeg måtte evakuere bussen for passasjerer, få ut bagasje og verdier som lot seg redde.

Deretter kjørte jeg bussen bort fra terminalbygget, slik at ikke hele terminalen stod i fare for flammene jeg hadde ombord.

Kan huske jeg prøvde å få slukket denne brannen med de brannslukningsapparatene jeg selv hadde ombord.

Men hentet også et brannslukningsapparat i en parkert buss, dette for å være på den sikre siden.

Ringte samtidig til brannvesenet.

Da brannslukningsapparatene jeg hadde til rådighet var brukt opp - var det fremdeles litt røyk og damp å se.

Heldigvis kom brannvesenet fort og overtok.

Og de kom både fra flyplassen, og en bil fra Kristiansand,

Om ikke det var nok - politiet kom også!

Alle de tre etatene ville ha en rapport fra meg om hva som hadde hendt.

Dette ble gjort i tur og orden ettersom de dukket opp.

Deretter måtte jeg jo ringe til selskapet jeg kjørte for og forklare hendelsen.

I samråd med trafikklederen min, og vi begge var enig om at det var kort tid til neste avgang - så ble løsningen at vi bare kunne reise med på neste avgang - slik jeg selv gjorde!

Dette informerte jeg dem om så fort jeg kunne.

Jeg fikk en klage fra en av passasjerene om at jeg burde ha bestilt egen transport til dem!

Jeg beklaget dette, og prøvde på å vise forståelse og empati.

Heldigvis er det ikke hver dag at en buss brenner, og at tiden gikk med til andre viktigere ting der og da!

Det gikk tid til slukking, telefoner hit og dit, og avhørene til de tre etatene.

De fleste forstod dette, men ikke alle.

Jeg gikk av på Nedenes, for der stod en ny demo-vogn å venta på meg, for jeg trengte en annen buss til julebords-kjøringen som var noe senere.

I det jeg gikk ut av bussen - beklaget jeg hendelsen på nytt - til de som hadde opplevd dette der borte på Kjevik.

Av og til er det bedre å bare legge seg flat og beklage, enn å tro at alle som er trøtte etter en lang flytur - alltid skal skjønne hvorfor!

Ikke godt å få gjort alle til lags, samme hvor godt man prøver.

Heldigvis ble ingen personer skadd, kun skader på bussen.

Og den var på veien igjen kort tid etter hendelsen.

Tror det var lurt å prioritere slukking og ringe brannvesen først?

- Hva burde jeg gjort anderledes?

Det spørmålet har jeg tenkt på det mange ganger!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #brann #brannvesen


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Politiet tok beslag

Reklame, trykk her

Jeg kjørte mot Kristiansand og kom til et stopp i Grimstad regionen.

Da var der en passasjer som lette veldig etter noe han hadde mista når han skulle gå av bussen.

Jeg hadde jo ikke all verdens med tid den gangen heller, så når trappa i fremdøra var godt nok sjekka sa jeg til han at: - Om det er en femmer du leter etter, så får den gå til vaskerne!

Jeg måtte nesten kjøre, og det forstod han.

Da jeg kom til neste stopp - måtte jeg hjelpe til med en passasjer, for han var dårlig til bens og trengte litt støtte.

I det jeg skulle sette meg igjen - skjønte jeg fort hva forrige passasjer leita etter!

Ikke rart at han ikke kommenterte det med en "femmer".

Der lå det en bunke med tabletter i midtgangen!

Tror det var 5 x 10 stk pr. brett, og der var nok 5 brett vil jeg tro, uten noe deklarering fra noen lege.

Jeg fant en rutetabell og omslutta tablettene med det, slik at de andre passasjerer ikke skulle se mitt funn på gulvet.

Langs ruta sørover - så må jeg si at jeg hadde lite lyst å ha dette ombord!

Så jeg valgte å ringe politiet og de kom på et avtalt sted i Lillesand og overtok alt sammen.

Før politiet forlot bussen - hadde dem et opprop i høgtaleren, dette for å høre om noen kjente til og om noen savnet noen tabletter. 

Men ingen gav seg til kjenne.

De fleste passasjerene vet jo at vi som kjører sørover også måtte tilbake, da etter å ha snudd i Kristiansand.

For i Kristiansand gikk vi jo gjennom bussene, og ble ting funnet - kunne man oppleve at de som savnet noe kom å spurte etter det som var savnet på returen tilbake.

Og jeg skal være såpass ærlig at jeg tenkte nok at denne passasjeren som leita i framdøra - kanskje ville dukke opp på returen - for å høre om jeg hadde sett "medisinen" hans i bussen.

Derfor tok jeg kontakt med politiet på nytt da jeg nærmet meg de aktuelle stedene, og forklarte litt.

Vi ble enig om at gav jeg dem et tegn i Grimstad - så ville de bare komme bort og ta rett person.

Politiet var forøvrig takknemlig for at jeg hadde overlevert pakka på vei til Kristiansand, for det var et godt beslag fikk jeg høre.

De ville også gjerne ha tak i denne personen som savnet dette.

Da jeg kom til Grimstad i retning Arendal - så jeg at politiet hadde tatt oppstilling, men jeg hadde ingen som spurte etter noen ting, dessverre.

Men jeg ble takknemlig for at politiet fulgte etter meg - helt frem til Fevik, tilfelle noen skulle etterspørre noe de manglet.

For der var to personer innfor det område jeg kunne tenke meg hadde hatt lyst på å få sine eiendeler tilbake.

Og begge hadde vært i bussen min på vei bort.

Det er første gang i historien - hverken før eller etter, at jeg har hatt stopp i hvert eneste busstopp mellom Grimstad og Fevik, og politiet stod bak å ventet.på hvert eneste av dem.

Til og med enkelte av passasjerene kommenterte dette med hverandre, uten å vite hvorfor.

Jeg sa ingenting.

Da jeg kom til Fevik ringte patruljen som lå på hjul bak meg - for å spørre om jeg ville ha følge av dem lengre?

Jeg takket for samarbeidet og takket for den velvilje de viste meg.

De snudde, og jeg fortsatte mot Arendal - med en god følelse av å ha fått denne gode hjelpen.

Tenkte også på patruljen som tok i mot disse tablettene på veien bort, fantastisk å merke at ringer man, så kommer dem.

Vet bare at hadde en av de som er avhengig av slikt stoff - hørt at jeg hadde gitt dette til politiet, så vet jeg ikke hva denne karen er kabal til å gjøre!

For jeg har blitt slått av en rusa person før!

Med balltre, og da fikk jeg brudd i kinnet to steder.

Og munnen låste seg, og det var kun flytende mat jeg kunne få i meg i en god stund fremover.

Den smerten ønsket jeg ikke å ha igjen.

Heldigvis så er ikke slike episoder hverdagskost.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bussen sklidde inn mot fjellveggen sidevegs

Reklame, trykk her

Jeg har vært veldig i tvil om dette jeg nå deler var noe å å skrive om, og om dette var noe å dele videre, for det blir som å utlevere seg selv!

Det er liksom ikke noe å skryte av eller noe jeg er stolt over akkurat, men det har vært veldig lærerikt for meg, selv etter så mange år.

Det var torsdag før julaften i 1989, og bussen var lastet med 3 konteinere med post og 20 lastebildekk.

Hadde også med en passasjer som skulle rekke Haukeliekspressen, så min arbeidsdag var fin i starten, men den ble ikke slik jeg ønsket den.

Jeg var helt fersk som bussjåfør, og var midt i min prøveperiode.

Du kan si at jeg opplevde en tragedie på mange måter, en konsekvens for at jeg ikke ville høre på erfarne fagfolk.

Jeg tok av fra E18 på Fianesvingen og skulle innover mot de indre bygder.

Etter avkjørselen møter jeg min tidligere nabo, en bussjåfør av rang og som hadde lang fartstid og rik på erfaringer.

Han stoppet meg og i sidevinduene gav han meg beskjed om at veiene oppover var kjempeglatte.

Han gav meg råd om å få på kjettingene, og det med en gang!

Takket for omtanke og gode råd, vi begge kjørte videre.

Jeg tenkte at de kjettingene de kunne jeg ta på noe senere.

Syntes det passet bedre å gjøre det på første bensinstasjon - på Ubergsmoen.

For der var det lys, der kunne jeg stå under tak - og det var en plass før de virkelige stigningene begynte - og som kommer lengre oppe i bygda.

Da jeg kjørte videre oppover stod trailerne på Midtbøsletta på rekke og rad og sjauet med sine kjettinger.

Tanken slo meg igjen - om ikke jeg også burde gjort det!

Kanskje jeg burde hørt på advarselen jeg fikk!

Men der på denne sletta var der ikke plass til flere kjøretøy, så jeg valgte å kjøre forbi trailerne.

Rundt første sving står et nytt vogntog!

Også der holdt sjåføren på med å legge på sine kjettinger.

Dette var før veien ble utbedret og bredere, så veien var smal den gangen.

Med autovern på venstre side og fjellveggen på høgre - hadde jeg valget om å prøve å kjøre forbi, altså passere.

Tenkte da på om jeg kom borti sjåføren som jeg fikk se plutselig dukke opp - og som stod med hode over sitt bakhjul.

Eller så fikk jeg roe meg ned og ev legge bussen i hengeren og kanskje skyve hele vogntoget fremover, - hva da med sjåføren?

Bremsene og abs-en jobbet godt kan jeg huske, men det var nesten som å tråkke inn kløtsjen. 

Jeg fikk heldigvis stoppet i tide, kom ikke borti vogntoget, men pga helling i veien så sklidde bussen sidevegs med front-paritet og jeg treffer fjellknatten så vidt.

Ikke mye skade, kun ei lita rose i hjørne på frontruta.

Da fikk jeg tips fra sjåføren foran - om at jeg ikke burde rygge bakover, fordi fremhjulet stod litt nedi grøfta!

Ring etter kranbil var rådet han gav meg, og så gikk han for å kjøre videre.

Det gjorde jeg, og de hadde alle sine biler og mannskaper ute, og de hadde flere timer venting.

Ringte to plasser, og fikk samme svar fra dem begge.

Mens jeg ventet i telefon - ble veien strødd, noe sent for min del.

Jeg hadde da ikke lengre noen ro til å vente på noen hjelp, så rådene hans ble også skrinlagt!

Ikke så gøy å se alle de som skal på jobb komme med sine privatbiler og der står jeg godt parkert.

Flaut var det også, for jeg kjenner jo mange som pendler på denne strekningen.

Jeg la på en kjetting på venstre bakhjul, og en kjetting på bakken, la på sperra og rygget forsiktig tilbake.

Og det gikk så fint til å begynne med, og jeg ble litt glad for at jeg ikke hørte på sjåføren med å vente på kranbil - helt til fremhjulet skulle opp over en liten kneik!

Da sklidde bakparten også ut sidevegs og bussen la seg fint og rolig inn mot fjellveggen.

Nå var jeg nødt til å vente, for da fikk jeg i tillegg en liten bulk i siden på bussen.

I denne stillingen var det ikke mulig å taue bussen rett bakover, selv om bussen stod på alle hjlula.

Det ville medført striper langs siden og mer skade.

Men den støtten og oppmuntringer jeg fikk fra mine kollegaer og sjef, det var rørende, og at ikke min prøvetid var over da, var for meg helt utrolig!

Så takknemligheten er stor for tålmodigheten de viste meg og tilliten jeg fikk beholde i selskapet.

På toppen av det hele kom min kollega og en til som satt på - ned med en buss i rute, og som jeg kunne overta nedover.

Og de overtok min buss som måtte ha hjelp for turen videre oppover og som da ble veldig forsinket.

Har lært mye av denne hendelsen, og ser hvor viktig det er å høre på dem som innehar mange og gode erfaringer innenfor området.

Og det kan være lurt å ta med seg gode råd i andre sammenhenger også.

Kan man leve slik at man er villig til å lære noe mer, da er mye gjort.

Kan være vanskelig å innse det i blant, kanskje det bare er meg som har det slik?

Det å vise raushet og gi oppmuntring slik jeg opplevde det fra dem, det skader ingen.

Men du som det gledet meg den dagen - når alt så mørkt ut!

Glemmer det aldri.

Veldig takknemlig for at jeg fikk beholde jobben som bussjåfør den gangen i 1989, og siden har jeg trivs som bussjåfør.

Kan dette jeg nå har delt bli til nytte for noen, om det så er kun for en person, så var det verdt å skrive om det.

Husk, vi alle har vært nybegynnere!

Og jeg vil påstå at vi alle har noe å lære, enten om man er nybegynnere eller man har lang erfaring og fartstid.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skade #glatte


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Malingen som kanta bak i bagasjerommet

Reklame, trykk her

Som du sikkert skjønner, så gjør jeg jo noen feil jeg også!

Både i privaten og som bussjåfør.

Man kan leve i trua om at en dag så opphører dem, men inntil videre så gjøres det noen tabber.

Her får du en av dem.

Jeg hadde delt-skift, dvs fri midt på dagen.

Kjørte da en kombivogn, der halve bussen bestod av 31 seter for passasjerer, mens den andre delen bestod av lasterom - med lift.

Jeg hadde en dag gjort avtale med en under-transportør om at de kunne sette inn varer i bussen mens jeg var hjemme i pausen.

Da jeg kom på jobb igjen så jeg at varene stemte med fraktbrev og at varene og lasten var fint plassert og stroppa fast.

Men jeg la merke til at et enkelt malingspann stod alene på en pall, dog med plast rundt.

Tenkte at - har de før meg hatt det slik, ja da kan vel jeg fortsette - uten å være bekymret for at spannet skulle kante.

Jeg kjørte flere kilometer uten problem, men i noen svinger hørte jeg en lyd jeg helst ikke ville høre.

Tanken på malingspannet kom meg fort i hu kan du si.

Stoppet bussen i ei egna lomme og sjekket dette - men lukket liften fort igjen!

Da fikk jeg se maling komme i mot meg i bølger, og jeg fikk lukka liften fort igjen før dette kom ut i fullt trykk.

Visste jo at dette ville dryppe, men om jeg fikk opp farten ville dryppene bli fint fordelt oppover tenkte jeg.

Jeg overlot problemet til min kollega som jeg skulle bytte buss med lengre oppe, og sa hvordan situasjonen var.

For vi overtok alltid hverandres buss om morgenen og på ettermiddagen, så dette var helt normalt.

Han skjønte problemstillingen via telefon, det samme gjorde heldigvis min sjef.

Selv om dette var maling som trengte seg nedover i sveiser og i gulv, så var jo ikke dette gjort med vilje.

Du kan si jeg innså fort at jeg burde nok ha plassert dette spannet med hvit-maling på et tryggere sted.

Jeg fikk høre noe senere at da min kollega kom opp i de indre bygder med bussen - ringte han til en felles kollega for å få litt hjelp.

Denne felles kollegaen var da tilfeldigvis på en bensinstasjon som snart bussen skulle passere.

Han som overtok bussen min sier:- Da kan du snart se ut av vinduet på bensinstasjonen, for nå kommer jeg med en av de hvite busser!

Fikk høre at de begge smilte litt da.

Jeg kunne ikke annet en å smile selv da jeg hørte hvordan mine kollegaer tok det.

Og jeg er takknemlig for at det hele var vannbasert maling.

Så etter mye spyling fra gode kollegaer - så ble bussen vår fin igjen.

Vil ikke påstå at dette var gøy, men lærerikt!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #maling #skade #forbaska


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tatt i fotoboksen

Reklame, trykk her

Jeg ble spurt om å kjøre ekstra inn til Oslo med Sørlandsekspressen.

Det var inn på morgenen, og med retur samme dag.

På nedsiden av Fokserød så visste jeg godt at der stod det en fotoboks!

Men denne klarte jeg i et kort øyeblikk å glemme kan du si.

Stål-fotografen sov ikke i timen og utførte jobben med lys-show og glans.

Noen minutter senere kommer der frem en passasjer som spør om han kan få lov å sitte i guide-sete, noe jeg svarte ja til.

Skjønte jo godt hva denne karen hadde for ønske til samtaleemne, men visste også at den turen ble ikke gratis for hverken han eller meg.

Min "billett" ble adskillig dyrere enn hans.

Men da han hadde holdt seg en god stund - var det tid for å få igang samtalen.

Han nikket litt mens han snakket denne karen her, men sier: - Jeg synes (og bukka litt) det blinka litt (og bukka igjen) der borte, - så du det, sjåfør?

Du kan si at man var ikke i tvil.

Jeg smilte til han og sa: -  Ja, jeg gjorde det!

- Jeg får nok en diplom når jeg kommer hjem!

- Ja, du så det du også, sa mannen og bukka og bukka, det var rett før lua hans datt av

Kunne ikke annet enn å smile, selv om det er sure penger.

Hadde tjent mer på å bare vært hjemme den dagen der.

Men som du skjønner - så ligger jeg også en til to kilometer over streken en "sjelden" gang.

Så jeg fikk mitt honorar etter hvert.

Jeg spurte om å få se bilde, det fikk jeg.

Der kunne man se at jeg var riktig antrukket for anledningen, med slips og til og med min handsfree kunne man se, klart og tydelig.

Fikk en bot som ble betalt rimelig fort.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #bot #fotoboks


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En tegning som jeg fikk av naboen

Reklame, trykk her

Denne tegningen fikk jeg av min unge og gode nabo, Jostein.

Jeg fikk tegningen den 09.04.09 - da vi besøkte dem på hytta i Telemark.

Og tegningen har hatt en fin plass gjennom årene på mitt kontor.

Jeg kjørte ikke fast for Risør og Tvedestrand bilruter.

Men ble spurt om å kjøre noen få turer i mellom Oslo og Vestlandet for dem, og et par turer til Sverige og Danmark når de var i beit.

Hadde også en tur til Brennabu leirsted, en fantastisk plass oppe i Vaset i Valdres.

Så tegningen her får frem mange gode minner for meg.

Flink gutt, omtenksomt og fint gjort.

Tusen takk, Jostein.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tegning #rtb


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Som passasjer på Haukeliekspressen

Reklame, trykk her

Jeg har tre ganger fått oppleve å være busspassasjer på Haukeliekspressen.

Bergen har vært målet på alle de tre turene.

Forøvrig en fantastisk reise - i skjønn natur!

Ikke så ofte jeg sitter på med andre sjåførkollegaer, men om det skjer - så er det utrolig gøy å se hvordan andre gjør jobben sin.

Selv om man har kjørt en del selv - så føler jeg at det er alltid noe å lære, alltid noe som fenger min interesse.

Det har vel med at man har samme yrke selv, kanskje der er flere som opplever det slik?

En gang som jeg husker spesielt godt var at bussjåføren min på den ene turen ringte til fergeforbindelsen mellom Utne og Kvanndal .

Jeg registrerte at han fortalte i mobilen sin når han beregnet sin ankomst i Utne.

Og husker jeg rett - så sa han at han ville være der kl 18.01.

Oij, tenkte jeg, - det skal jeg si - det var også et tall.

Dette var i god tid før ankomst, så dette ville jeg følge litt med på mht om han traff på tiden!

Det var liksom ikke noe ca-tall.

Jeg var glad jeg fikk sitte såpass langt fremme, og takknemlig for at jeg fikk med meg denne detaljen.

Vi ankommer Utne fergekai, kjører forbi køen med biler, opp med vinduet og der sjåføren leverte fra seg antall passasjerer i hver takstgruppe til fergefolka.

Kjører videre ombord i fergen.

Han får den siste plassen ombord, bauen på fergen går ned - og klokken min slo 18.01.00

Dette er en god stund siden, så avgangstidene kan ha forandret seg.

Men det var nesten som man skulle tro det var i en film.

Det å være så presis var for meg noe å strekke seg til.

Han imponerte meg, rett og slett.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bilde som hang på en videregående skole

Reklame, trykk her

Jeg har lyst til å fortelle litt om dette bilde jeg deler her.

Det hang i et fellesområde på en videregående skole i distriktet.

En av mine passasjerer som var elev der på den tiden sa til meg at denne tegningen hang der.

Jeg spurte om hun ikke kunne ta en kopi av det til meg, fordi hun sa der var mange treffende detaljer rundt bilde, og da ble jeg nysgjerrig!

Det ble ingen kopi!

Hun kom med selve tegningen i originalversjon - og her er det.

Og som du ser, så fikk jeg dette den 23. mars i 1998.

Så countryekspressen er ikke valgt uten grunn til blogg.

Det ble mye fin musikk når man hadde kun ungdommer ombord.

Og flyet du ser oppe i venstre hjørne har nok litt med min interesse for fly å gjøre.

For om vi var i rute, så hadde vi en fast plass i ruta som vi kunne se om flyet fra Oslo også var i rute.

Flyet kom ofte på samme tid og på samme plass på himmelen - i det de gjorde seg klar for innflygning inn mot Kjevik, ofte i lav høyde.

Det ble tydeligvis en gulerot i seg selv å få med seg i følge denne tegningen.

Utrolig hva disse ungdommene får med seg!

Km og standard bør jeg nok ikke kommentere, tror de må ha skrevet feil.

Kan ikke huske at det gikk så fort!

Det må ha vært flyet de mente!!

Jeg er takknemlig for at jeg fikk tatt vare på dette, og tegningen har hatt en fin plassering gjennom årene på mitt kontor.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tegning #skole


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Med buss til Russland

Reklame, trykk her

Jeg var så heldig å få lov til å bli med på en hjelpesending til Russland for noen år siden.

Vi var 2 busser i følge, 6 sjåfører, der 3 rullerte på kjøringen i hver buss.

Totalt var vi 19 personer i gruppa, fordelt på begge kjønn og alder.

Der vare mange inntrykk å ta med seg på denne turen.

Et var inntrykkene var ei eldre dame som satt under et tre på en rasteplass vi stoppet ved.

Da var vi på vei hjem, og vi skulle snart forlate Russland.

En i gruppa i min buss spurte om ikke vi kunne tømme lommene våre for småpenger og gi til denne dama.

Hun satt der, tigde ikke, men bare satt der på bakken å slappet av.

Hun virket fornøyd, men hun bar preg av et langt og strevsomt liv.

Da hun ser summen av penger bli lagt i sine hender, så er det nesten ubeskrivelig å forklare den gleden hun da viste.

Hun gikk opp på kne, korsa seg, og strakk blikket mot himmelen, bukket og nikket der hun beveget seg på knea fra side til side.

Og med hendene foldet viste hun tydelig tegn til takknemlighet.

Hun hadde vel mer i lommeboka nå enn hva hun hadde hatt på lenge.

Kanskje på tide å ikke ta alt som en selvfølge alltid, men vise takknemlighet over hvor godt man har det.

Som en i gruppen sa før vi kom hjem og gikk hver til oss.

- De skal forbli der, mens vi har valget - til å dra hjem igjen, til overflod av alt.

Det er noe å tenke på, ikke ta alt som en selvfølge!

Men være takknemlig for det man har, og at i vårt land har vi frihet og mange goder.

Tenker ofte på det når jeg kjører i min buss mellom bakker og berg - du så fint og godt man tross alt har det.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #hjelpesending


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Skrevet med tillatelse

Reklame, trykk her

Som bussjåfør så treffer en mange forskjellige mennesker.

Noen er åpne, mens andre er mer lukket, slik er vi mennesker.

For en god stund siden så kom der en gutt inn, oppførte seg høflig, vennlig på alle måter, og denne dagen smilte han fra øre til øre.

Hva har skjedd? spurte jeg.

Jo, jeg har vunnet på et flax-lodd, kom det fra skolegutten.

Da har du jo til en kjøretime, svarte jeg.

Å nei, - jeg skal spandere på de andre i kantina, svarte han så videre.

Den jenta som har deg er heldig, sa jeg tilbake.

Nei, sa gutten, det er meg som er heldig - som har henne!

Tror ikke jeg har truffet en så ung gutt - som hele tiden legger fokuset på andre.

En dag vi var alene i bussen sa jeg til han: - Jeg tror du kommer fra en god og stabil familie.

Han svarte: - Alf Otto, min mamma og pappa er skilt, så der tok du feil.

Han fortsatte meg å si: - Vet du hvem som er min aller beste kamerat?

Nei, er det en klassekamerat? - spurte jeg så.

Nei, det er Pappa!

Jeg kjente at solbrillene var greie å ha, for det var et svar, og som gjorde sterkt inntrykk på meg.

Har hatt den skolegutten med mange ganger i bussen, og en gang før avgang - før noen passasjer var kommet ombord - sa han enda en ting som gjorde inntrykk.

En dag da han var på vei hjem fra skolen ringte hans beste venn, Pappa - og sa: - Preben, du må forte deg hjem, - din mor holder på å ta sitt eget liv!

Preben la på sprang og fikk i siste sekund hjulpet sin bror som allerede holdt på å holde sin mor borte fra å fullføre dette vannvidd.

Og når en vet alt det denne gutten har opplevd, så er det utrolig at han tross dette, hele tiden setter fokus på andre.

Og når han går ut av bussen - får jeg alltid et fint smil og: - Takk for turen, ha en fin dag eller god helg osv.

Det er et krydder i hverdagen for meg.

Jeg er stolt over mitt yrke, og slike historier understreker hvor heldig jeg er.

Preben, jeg er stolt over å ha blitt kjent med deg ;-)

Du er et forbilde for meg, og for oss alle!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Et ord på fem bokstaver

Reklame, trykk her

En søndag så opplevde jeg noe spesielt.

Jeg hadde med meg ei dame på bussen, og som hadde så mange likhetstrekk med min egen mor.

Min mor gikk bort da jeg var bare 19 år, og det var en person som stod meg veldig nær.

Damen jeg hadde med er en pensjonert lærer, og jeg har hatt henne med flere ganger på min buss.

Det å ha denne passasjeren med og vite at hun hadde og har så mange likhetstrekk med min gode og snille mor, samme tro på Gud, samme verdier i livet, ja det gjorde noe ved meg.

Jeg hadde denne dagen i bussen en cd der en av melodiene handler om et ektepar som har holdt sammen i over 60 år, og var like forelska.

Sangen kan du høre om du trykker på linken: https://open.spotify.com/track/5maKQNW4KOkLT5HYOaFbhH

(den ligger dessverre ikke på YouTube i skrivende stund, så du må ha Spotify for å kunne høre den)

Sangen handler om at en morfar som var gått i forveien hjem med beskjed om å tenne et lys, slik at mormor kunne finne veien hjem til gården når hun skulle hjem.

Og senere i neste vers - tenne lys så sin kjære finner veien hjem til han Himmlen - siden han nå i dette verset var gått bort.

Jeg hadde på siste tur fra Kristiansand med denne pensjonerte læreren og som jeg lurte på om hun ville høre denne flotte og innholdsrike melodien fra Kellys.

Vi var da alene foran i bussen, og noen få ungdommer satt bak, men de fikk ikke med seg verken samtalens innhold eller denne sangen.

Hun satte seg rett bak meg, for hun ville høre teksten.

Og til lengre ute i sangen vi kom, jo mer tankefull ble hun.

Tror kanskje hun tenkte over sin egen mann som var gått bort, sitt eget ekteskap, og hvor viktig det er å tilgi hverandre for å kunne få et godt og langt ekteskap - slik som i denne sangen.

Etter hvert stoppet hun opp med å slå takten, og hun fant frem sitt lommeplagg i jakkearmen og tørket bort en tåre etter å ha tatt bort brillene.

Da sangen var slutt sier denne flotte personen til meg (på nordlandsk): - Æ har vært lærar i mange år, og ein ting æ sa te mina eleva var: - Om dåkke glemme alt æ ha lært dåkker, om dåkker glemme mæ, så husk et viktig ord, det er på 5 bokstava, og det er ordet: - Tilgi!

Det hun ikke visste var at på den tiden så hadde jeg en person jeg hadde så lyst til å si et sannhetens ord til.

For jeg følte meg uberettiget behandlet, og følte jeg hadde rett til å si hva jeg mente, hvordan jeg opplevde denne hendelsen som hadde skjedd noen dager før.

Men da kommer de ordene igjen, akkurat som min mor kunne ha sagt: - Alf Otto, tilgi!

Jeg fikk liksom en diskusjon med meg selv en liten stund der jeg kjørte mot Arendal, - for jeg hadde jo rett liksom!

Ordene kom ofte igjen og igjen inne i hodet mitt: - Tilgi, tilgi, - tilgi, det føltes som et ekko!

Da vi kom frem til hennes stoppested, tok hun meg i handa, og jeg kunne se hun var beveget, handtrykket hennes var hennes måte å si farvel på, og takk for turen!

For tårene rant på oss begge to, ingen klarte å si noe der og da.

Jeg fikk nok med mine egne tårer, med det jeg fikk å tenke på.

Prøvde å skjule dette så godt jeg kunne, for man vil jo ikke gråte når man kjører buss.

Hva vil folk tro da liksom!

Men hun etterlot seg noe - og som ble med meg resten av livet.

Det er faktisk viktig å kunne tilgi, og kunne be om tilgivelse i mange sammenhenger.

Og her snakker jeg først og fremst til meg selv, så ingen skal føle at jeg skyver denne ballen over til alle andre.

Senere i uken fikk jeg en telefon fra den personen jeg ville si et sannhetens ord til, og ordene fra den pensjonerte læreren kom til meg i samme sekund!

Hendelsen fra denne søndagsturen og ordet "tilgi" kom raskt tilbake!

Husket godt hva passasjeren sa: - Tilgi, tilgi, - tilgi!

Jeg ble rørt da personen i telefonen uti samtalen spør meg: - Alf Otto! (og det ble stille en kort stund i telefonen fra oss begge) - kan du tilgi meg? - med det som skjedde her forleden!

Og for meg var det en glede og faktisk enkelt å kunne svare: - Du er tilgitt - med øyeblikkelig virkning!

Var på et vis litt forberedt pga samtalen i bussen min, en samtale jeg ikke ville vært foruten.

I dag så husker jeg ikke engang hva det var - som var så ille.

Men vet at dette ord på fem bokstaver kunne også min mor ha anbefalt meg å si og leve etter.

Jeg er takknemlig for å kunne lære av de som er eldre enn meg, og som har livserfaring i å tilgi og kunne be om tilgivelse.

Som har evnen og muligheten til å bære over med ting, når ting kan knote seg litt til i blant.

Og at slike personer ofte er i våre busser, og som gir for meg og mange andre et krydder i hverdagen.

Jeg blir takknemlig og stolt over mitt yrke, stolt over å få slike hendelser.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mormor's bortgang

Reklame, trykk her

For oss bussjåfører så har vi mange koselig opplevelser i ens hverdag.

Andre dager er det ikke bare latter og glede.

Jeg kom opp for å parkere min buss, og på parkeringsplassen stod en av mine faste passasjerer.

Det var ei ung skolejente fra videregående trinn, og jeg kunne tydelig se at hun stod med tårer nedover hennes kinn.

Da jeg hadde parkert, stoppet motoren - åpnet jeg døren, og inn kommer hun med en enkel, men veldig fin rose! 

Ei hvit rose, og den ville hun gi til meg!

Jeg ble veldig overrasket!

Hun sa at mormor var gått bort, og i dag var det hennes begravelse.

Derfor vill hun ta med ei av rosene fra begravelsen og gi til meg!

Gitt som et symbol.

Man blir fattig på ord i en slik stund.

Følte jeg fikk ta del i hennes sorg og i hennes opplevelse, hennes savn etter en kjær og god mormor.

For meg var det rørende, samtidig en stor tillit!

At en ikke bare er en bussjåfør, men av og til kan få være en venn og et medmenneske - når dagen kan virke tung. 

Jeg ble selvfølgelig rørt og takknemlig.

Ikke hverdagskost - at en ungdom som henne - slipper en til og deler av det som ligger på ens hjerte, og ønsker å dele dette med meg!

På et vis få lov å være med å ta farvel.

Farvel med en som har stått henne nær, som et forbilde for henne, som et anker og som en god venn i hele hennes liv.

Takknemlig for tilliten, takknemlig for rosen, et fint symbol som rørte meg, og som jeg aldri kommer til å glemme.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #rose #sorg #begravelse #tillit


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

Jeg har fått kjæreste

Reklame, trykk her

En flott gutt, gikk i tredje klasse - kom inn i bussen med et stort smil.

Jeg kunne se det lang vei at han var veldig glad.

Det første han sa var: - Alf Otto, vet du - jeg har fått kjæreste!

- Ja vel, svarte jeg - så fint, - gratulere!

- Hvor lenge har dere vært sammen?

- Vi ble sammen i dag!

Det er tillit og oppmuntring å få høre, kan leve en stund på slike gullkorn.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever #kjærester #kjærlighet


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bilen rygga tilbake

En bil kjørte forbi meg da jeg holdt på å klargjøre campingvogna her hjemme på Vegårshei.

Da sjåføren fikk se meg - rygga han tilbake!

Han sveiva ned sitt vindu, og ut strakk han frem sin hånd og sier:- Takk for sist, er ikke du Alf Otto Rugnes?

- Jo, det stemmer! - svarte jeg noe undrende.

Han sier videre: - Du er bussjåfør!

Jeg kjenner ikke mannen igjen, selv om jeg ser at der er noe kjent - har sett han før liksom, men ikke noe mer enn det.

Men jeg ble veldig overrasket over hvor mye han kjente til meg.

- Jeg satt på med deg til Kristiansand, Alf Otto, og den turen gjorde så inntrykk!

- Kommer aldri til å glemme den turen i bussen! - sa han.

Jeg ble jo litt nysgjerrig på hva jeg nå hadde stelt i stand.

- Du snakket så godt om bygda di, Vegårshei!

 Og han kunne videre fortelle at nå hadde de kjøpt hytte oppe ved fjorden her på Vegårshei.

- Ja da er det vel på tide at dere flytter opp permanent? - svarte jeg litt spøkefullt.

Jeg kunne ikke dy meg.

Og tanken var ikke ukjent for han, for det var tydelig at han og familien trivdes her oppe.

Jeg ble veldig imponert over at han husket meg fra tiden på TIMEkspressen, og hele navnet mitt husket han også.

At en god samtale skulle gi slike gode resultater - selv etter så mange år.

Dette er ikke ment som skryt, men det utrolig hva en god samtale om noe som betyr noe for en - hva det virkelig kan utrette!

Og hvilken hukommelse enkelte mennesker har, selv uten den daglige kontakten.

Men det er vel slik for oss alle - at det som betyr noe, det som er viktig for en, det er vel det som ofte blir ens samtaleemne.

Jeg trives iallefall her på Vegårshei.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #vegårshei


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Gjør ditt beste dette skoleåret

Reklame, trykk her

Jeg kjørte litt før de andre bort til skolen for å hente elevene.

Det resulterte i at jeg fikk litt god tid før skoleelevene mine kom.

Da jeg satt der alene - kom der en gruppe elever som skulle videre med en kollega av meg.

Jeg fikk bare så lyst til å gå ut av bussen - bare for å være sammen med dem, og for å slå av en prat.

Som bussjåfør i noen få år - så har jeg kjørt en del ungdommer gjennom tidene, og noen har nok måtte ta samme år om igjen, dessverre!

Det kan ha vært av forskjellige årsaker.

Noen har gitt litt blaffen, kanskje forsovet seg for mange ganger, og andre tok feil valg av linje og måtte ta skoleåret om igjen.

Fikk god kontakt med dem som stod der, og vi snakket sammen en god stund.

Avsluttet med å si til dem: - Gjør deres beste dette skoleåret, dette året får dere ikke igjen!

Akkurat da kom der et lite skrall ev et torden, og den ene eleven kommenterte nettopp det.

Det ble som en under-liner av det jeg hadde sagt til dem.

Takket etter hvert for praten og ønsket dem god helg.

I det jeg gikk inn i bussen min igjen fikk jeg høre: - Sjåfør, ha en fantastisk helg du også! - og tommel opp.

Håper at denne opplevelsen, de ordene jeg gav dem ble til nytte.

Kanskje vil noen av dem huske det, og gjøre sitt beste!

Det gledet meg veldig å få noen minutter sammen med dem!

- Gjør ditt beste, dette året får dere ikke igjen!

Slik sett gjelder det oss alle!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Skal av ved postkassa

En liten gutt kom inn i bussen, og jeg spurte han: - Hvor skal du, min venn?

Da han hadde tenkt seg godt om svarer han: - Jeg skal av med den grønne postkassa, den som har tre tall på utsiden!

Barn er noen fine folk du.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #posten


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Du trenger ikke å være redd lenger

En av mine yngre passasjerer kunne berolige meg med at nå var ikke hennes mor politi lenger.

Så nå trengte jeg ikke være redd henne mer.

Godt å vite - selv om jeg ikke vet hvem hennes mor er.

Fint når barna har omsorg for meg.

Bare å takke for omtanke.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Litt humor i hverdagen må til

Det hender at enkelte kommer inn i bussen å spør: - Hvor mye koster det, eller hvor mye skal du ha?

Og da må jeg som regel svare: - Ja si det, hm..det kommer an på hvor langt du skal!

Andre kan si: - Jeg skal ha en billett til Arendal! - og så står vi allerede i Arendal.

Da kan kanskje svaret bli: - Det blir ikke lange turen, og siden det er deg skal du slippe å betale!

Gir dem et smil, og de skjønner fort at de sa feil destinasjon.

Hadde med en annen kar som skulle betale for sin billett, og på lommeboksa hans stod det "Øystein"

Er de ungdommelige og tåler en spøk - så er det stor fare for at jeg benytter den muligheten.

Jeg gav han billett, og i det han fikk vekslepengene sa jeg til han: - Vær så god, Øystein!

La til selve navnet hans, og satset på at han brukte sin egen lommebok.

Hadde jo vært flaut om han lånte lommeboka til faren sin, liksom.

Da senka han brillene, og spurte litt undrende, men smilende: - Kjenner vi to hverandre!

Der er også de som snakker i mobil når de kommer inn i bussen - i det de bruker sitt månedskort i leseren min.

Av og til sier jeg: - Du må hilse!

Og som regel så gjør de det, og får ofte høre: - Skulle hilse tilbake, sjåfør!

Der var en som skulle si "ha det bra" til meg.

Men denne karen hadde en ny vri, og som gjorde inntrykk - i det han tok farvel.

Han sa: - Ha en fin dag, full av glede! - og det med en Kristiansand-dialekt som jeg enda liksom kan høre i det fjerne.

Det er mange år siden, men enda så sitter den.

Prøv å si den setningen du også neste gang du tar farvel med en person.

Det vil gjøre inntrykk!

Jeg er veldig takknemlig for mitt yrke som bussjåfør.

Og gleder meg over hver eneste dag jeg får treffe så mange koselige mennesker og gode kollegaer.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Geriljasoldater

En eldre passasjer var så overgitt på all den elendigheten som der var i denne verden.

Krig, sult og det som verre var - det var ikke måte på hvor fælt det var.

Jeg var jo enig i det.

Men jeg måtte flire litt for meg selv da han skulle gi geriljasoldater mye av skylden.

For da sier han: Ja du - det er ikke bare med de gorilla-soldatene, du!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #krig #soldater


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En brisen busspassasjer

Jeg hadde jeg med meg en noe brisen passasjer en dag.

Han kjøpte billett i Arendal.

Passasjeren skulle reise til Kristiansand, sa han, og det var mellom de to byene han fikk billett.

Dette var på en av de tidligste avgangene i den retningen, så vi var begge to tidlig oppe den dagen.

Da vi var vel fremme i Kristiansand - sto mannen i midtgangen å skuet utover mot Color Line.

Da sier han: - Hvor er vi nå?

- Jo, vi er fremme i Kristiansand - skal jeg hjelpe deg?

Men den hjelpen hadde han visst ikke bruk for, selv om han vaiet i vinden.

Men da jeg skjønte at han sin tid gikk mye saktere enn min - hjalp jeg han ut.

Fikk forklart han på en fin måte at bussen skulle klargjøres for returen.

Vel ute stiller han meg det underligste spørsmålet: - Kan du si meg, sjåfør!

- Hvor står Sørlandsekspressen til Oslo?

Det var enkelt å vise han, for den bussen stod rett bak min buss i Kristiansand.

Ikke alle som tar seg en såpass lang ekstratur - og i feil retning - og så tidlig - når de først skal ut å reise såpass langt.

Det er det vi kaller ekstra gode kunder.

Viktig å unne seg litt ekstra!

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Husker du, Camilla?

For noen år siden hadde jeg med meg en ung skolegutt, Toralf.

Toralf var utadvent og blid, og vi hadde mange koselige turer sammen i bussen - til og fra skolen.

Samtidig hadde vi med oss ei jente, Camilla - som den gangen gikk på videregående skole.

De to fikk også god kontakt, og vi tre satt ofte sammen å delte gode samtaler foran i bussen.

Gode samtaler ble utveksla nesten hver morgen under det skoleåret.

Toralf hadde jeg med meg igjen mange år etter dette.

Da i voksen alder - på en enkel tur - kunne vi igjen sitte å mimre fra den gangen han pendla fast til og fra skolen.

Og jeg ble overrasket over hvilket minne som satt sterkest hos Toralf, etter alle disse åra som var gått.

Toralf spør: - Kan du huske, Camilla?

- Ja, det gjør jeg!

- Vet du hva Camilla gjorde, og som jeg aldri kan glemme, Alf Otto?

- En dag kjøpte Camilla to kjærligheter på pinne til meg, og det for egne penger! - la han til.

Etter alle disse årene var det, Camilla, og denne handlingen som Camilla gjorde som Toralf husket best.

Det var det han ville nevne konkret, det er litt å tenke på.

Hvor lite som egentlig skal til for å glede et medmenneske!

Utrolig fint å treffe Toralf igjen, og se hvilke verdier i livet som han hadde tatt vare på.

Tenk at to kjærligheter på pinne kunne bli til et så stort og uventa lyspunkt i hverdagen for denne skolegutten.

Og at det ble til så gode minner for livet.

Tror ikke at Camilla visste det da hvor mye dette ville bety for Toralf.

Jeg vet at Camilla var også raus med gode ord, så han hadde nok en grunn for å huske denne jenta og hennes gode gjerning.

Camilla har fått rede på dette i ettertid, fordi jeg syntes hun skulle få den tilbakemeldingen.

Takknemlig.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #kjærlighet #medmenneske #omtanke


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

Ut å slå lens

Det er vel slik for de fleste av oss at - det som kommer inn - det må også ut!

En av min faste passasjerer hadde et stort ønske om å få gjort et lite ærend i veikanten.

Han var litt brisen, for hadde en del flytende innabords, og han hadde et stort ønske om få gjort noe med det, og det nå!

Jeg stoppet på landeveien, på ei lang slette.

Det var mørkt og kaldt, men han både ville og måtte ut, og ble liksom borte - ute av synsvinkelen.

Ikke det at vi alle måtte se på, men - jeg venta utrolig lenge!

Lurte nesten på om han hadde stukket av.

Når han endelig kom tilbake - var han veldig takknemlig og fornøyd.

Han sitt ærend var unnagjort, det kunne man nesten se.

Men da hadde også alarmen gått for en til i bussen - og som også lurte på om han kunne få lov å få lufta "bassen" litt.

En gjør mye for å slippe slikt flytende tømt inne i selve bussen.

Kunne jo ikke gjøre forskjell.

Jeg har tenkt litt på det i ettertid: - Hvorfor gikk dem ikke samtidig?

Og spesielt når de begge hadde så mye på tanken!

For den andre brukte også lang tid!

Av og til er der en grunn for at bussen er forsinket.

Det ble en god stemning i bussen når begge var ferdige, og vi alle kunne fortsette til vår destinasjon.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie 


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kaninen vår er kastrert

En av mine unge passasjerer kunne her om dagen fortelle at nå var kaninen til dem kastrert.

Halen var fjerna, rumpeballene likeså, og hele hullet var sydd igjen!

Dette ble visst gjort så ikke nervecellene skulle komme inn.

Så da skulle en tro at de var på den sikre siden, tror ikke du?

Tviler på at den kaninen får til så mye mer.

Godt jobba.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Alle fugler

For kort tid siden hadde jeg med noen flotte barn.

De skulle hjem fra skolen.

Og vel plassert i sitt sete - stilte jeg dem et spørsmål - nærmere en påstand.

- Jeg hører at dere er så gode til å synge, kan dere ta en sang for meg?

- Ja, vi går i kor, så hvilken sang vil du høre? - sa den som satt nærmest meg.

Jeg foreslo "Alle fugler små de er".

Da stappet de fingrene i ørene sine - som om dette var avtalt og godt planlagt, og sang sangen kanon.

Dvs noen begynte å synge - mens de andre venta.

De dro til med å synge når de første var kommet litt uti sangen.

Kjempeflinke var dem til å synge, og de lyste opp med sin tilstedeværelse.

Sangen ble av en eller annen grunn noe lav etterhvert.

Og da de fleste av dem hadde stoppet å synge, lyden var så godt som borte - tok den siste fingrene vekk fra ørene og spurte undrende de andre: - Hvor langt uti sangen er dere kommet?

Koselig med barn som har sangglede, og som ikke er redd for å synge "litt" alene.

Å by litt på seg selv kan man vel kalle det?

Ikke godt å høre om andre synger, når en selv synger av full hals, og på toppen synger med fingrene i ørene kan du skjønne!

Krydder i hverdagen!

Hverdags-gleder på bussen er det uansett.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever #kor #korsang


 

Gjerne følg meg på Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - får du oppdateringer fra meg uten å måtte blogge selv.

Bare å dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » September 2017
countryekspressen

countryekspressen

50, Vegårshei

Er glad i familien og gode venner. Liker naturen og turer i inn og utland.Setter stor pris både på de små og store tingene i ens hverdag. Jobber som bussjåfør og deler her noen av de selvopplevde busshistoriene som jeg har fått oppleve gjennom årene. Jeg er en livsnyter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer