hits

Jenta kom krabbende opp av sidevinduet

Jeg ligger jo noen kilometer p veien i lpet av et r.

Og heldigvis s er det ikke hver dag man er borti ulykker.

Det hrer meg til skjellenheten at jeg kommer til der man ser selve hendelsen.

Men en dag s var jeg den frste som kom til.

P avstand s s det ut som en svr pappeske som kom seilende i vinden, fra et nrliggende hus.

Men til min store forskrekkelse fikk jeg se nr jeg nrmet meg, at det faktisk var en bil.

Den kom kast i kast, og landet p siden.

Tror det var en Daihatsu varebil, med plass til 3 personer.

Jeg parkerte litt p avstand, og bad mine passasjerer bli sittende.

Gikk ut, og det var skremmende stille.

Merka bare at det lukta bensin fra denne lille varebilen.

Da jeg kom bort fikk jeg se en barnehnd bevege seg opp fra sidevinduet.

Takket stille inni meg for livstegn, for livstegn var ikke en selvflge.

Opp fra det vinduet kom det opp ei lita jente p ca 7 r.

Som i panikk da hun fikk se meg ropte: - Pappa, Pappa!

Hun kom seg ut uten strre vanskeligheter, og etter henne kom ogs sjfren ut.

Det var ei ung jente.

Kanskje det var moren, eller ei tante til barnet?

Siden den lille jenta ropte s inderlig p sin pappa - var jeg i tvil p om der var flere ombord.

Eventuelt om der var noen som ble frakta ulovlig i lasterommet.

Men p det sprsmlet svarte sjfren nei til.

- Det er bare oss to! - sa hun skjelven.

Den eneste skaden hun hadde var et lite bldende sr p albuen.

Hun trengte ikke noen behandling, for dette klarte hun hndtere selv.

Jeg ringte brannvesenet, siden bilen l p siden og jeg kunne se drivstoff renne ut.

For i den varmen skal der lite til fr en gnist kan antenne.

Selv kunne jeg kjre videre med bussen, og med trygghet p at det gikk bra med de to som var i bilen.

Selve bilen kan alltids erstattes.

Men vi har ingen mennesker miste p den mten.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #trafikkuhell #ulykke


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Ringte hjem til mannen som ikke ville slippe kona inn

Et frodig par hadde tydeligvis vrt p tur til Danmark og skulle hjem.

Da de satt p med meg fra Kristiansand tok dama frem sin mobil for ringe.

De hadde tydeligvis ftt smaken av edle drper, og de hadde ftt pna nok av flaskekorker, for det var lett se.

Hun var heller ikke lavmelt, og det stod ikke p iver da hun snakket i denne telefonen.

Hun hissa seg litt opp.

Det virket som om mannen i telefonen ikke ville ha henne hjem p davrende tidspunkt.

Hun trygla og bad, men mannen stod p sitt.

Da truet hun med sl inn vinduet nede, for inn skulle hun.

- Jeg skal inn, bare s du vet det! - sa hun veldig irritert.

Der var kanskje en grunn for at mannen ikke ville ha henne hjem?

Det virket som hun n var ute reiste med en annen kar.

Full og god som det heter.

Kanskje var det bare at hun ikke var hjemme til avtalt tid?

Ikke vet jeg.

Uansett - litt tenke p om man tar telefoner i en buss eller p en plass der andre kan hre p.

Der er kanskje noen som hrer p, og som kanskje kjenner deg litt og tolker innholdet i samtalen p sin mte.

Tenk litt p det.

Ikke gy om man blir misforsttt heller.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

En fin tillitserklring

Ludvig var med p bussen.

Lurer p om han hadde litt tvil p meg, tvil p meg som sjfr.

For da jeg starta opp bussen, og setebeltene ble satt p - kunne jeg hre han si:

- Det er trygt sitte p med denne sjfren, for han er frelst og har englevakter!

Jeg mtte jo smile litt der jeg satt.

Det kunne jo tolkes som siste-reis-flelse, men da med et lite hp om overleve etter endt tur.

Men det gikk fint.

Og det har blitt mange koselige turer i ettertid, ogs med Ludvig ombord.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tro #hp #reise


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Det var ikke meningen stjele

Fr i tiden kjrte jeg for Telemark Bilruter.

En stund der hadde vi lysebl uniformskjorter som en del av kolleksjonen.

I et delt-skift var jeg gjorde et rend i en forretning i Arendal.

Da var der ei dame som bare skulle sammenligne noe med noe som hang p et stativ p utsiden.

Og hun tenkte nok ikke p at det hun holdt i handa ikke var betalt for.

Da hun gikk forbi sensorene i utgangsdra var heller ikke butikkens alarm sen med gi beskjed.

Alarmen ulte, og den ulte hyt, og hun fikk hele butikkens oppmerksomhet.

Alle i kundene og de ansatte snudde seg mot utgangsdra - som i en ren refleks.

Det var liksom ikke helt greit det hun gjorde der.

Og i sin fortvilelse kom hun til meg av alle ting - bad om unnskyldning.

Jeg sa: - Jeg er bare en vanlig kunde!

- rh, jeg trodde du jobba i Securitas! - sa hun i det hun prvde innhente seg.

Illustrasjonsbilde

Hun var iallefall ikke en butikktyv.

Dette syntes hun var flaut.

Jeg tror ikke at hun gr ut med utbetalte varer p utsiden mer - for sammenligne strrelser og priser.

Da fr nok varene ligge inne mens en sjekker stativene ute.

Jeg fant ut at ei lysebl uniformskjorte hadde mye respekt.

Iallefall i en butikk.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #butikk #alarm #secturitas


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Busspassasjeren som ville bli politi

Har hver dag med meg koselige skoleelver i min buss.

Noen av dem fr jeg ofte god kontakt med.

Og i samtalene med blir det ofte snakk om skolegang og videre utdannelse.

En av jentene var veldig i tvil p hva hun skulle bli.

Det stod p om hun skulle bli fengselsbetjent - eller bli politi.

Illustrasjonsbilde

Jeg skal jo ikke pvirke andres valg.

Men vet hva jeg skulle valgt om jeg kunne velge mellom de to yrkene.

Tenk g inne i de samme korridorene, og med de samme fangene - dag ut og dag inn.

Nei, da ville jeg mye heller bli politi - helst i utrykningspolitiet.

Da kan man komme seg ut, vre i trafikken, og gjerne i sivil.

Har man da en makker som man samarbeider godt med - vil jo arbeidsdagene g som en drm.

Ja dagene ville blitt like fine som nr man er bussjfr.

- For en drm du har tilgang p! - sa jeg.

Da turen var ferdig tror jeg hun hadde tatt et valg.

Kan ikke si hva hun valgte.

Det fr bli en hemmelighet.

Det jeg kan si er at hun hadde kampsport som sin hobby og fritidsinteresse.

Og det var en sport hun ogs hadde ftt bruk for tidligere.

Hun hadde ftt bruk for sin tilegna kunnskap med denne kampsporten i sin tur p byen.

For sent en lrdags kveld kom der en innpsliten gutt og tok p henne, kldde p henne.

Hun gav han straks advarsler om slutte.

Men nr han ikke skjnte hennes advarsler tidsnok - slo hun til med sine grep og tallenter.

Hun forlot han med de ordene: - Jeg sa i fra!

Han klenger seg nok ikke p henne en gang til vil jeg tro.

Det tok nok en stund fr han stod p sine egne ben uten smerte.

S hverdagen ute i feltet var ikke noe bekymre seg for - slik hun gav uttrykk for.

Ei tff jente vil jeg si.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #skole #skoleelev


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Offshore-VM under Tromybroa

Jeg kom kjrende fra Kristiansand lufthavn, Kjevik.

Og da jeg nrmet meg Arendal hadde jeg en passasjer ombord som lurte p om jeg kunne ringe etter en taxi.

Han skulle nemlig til en privat adresse ute p Tromya utenfor Arendal.

Den gangen kjrte jeg en Ford Ecoline, og den var betrakte som en limousine.

Bilen hadde skinnstoler med armlener - rene stresslessene, og sm spotlights i taket.

Utrolig sprek doning, behagelig kjre.

Jeg sa til passasjeren at jeg kunne ringe han jeg kjrte for, og hre om pris og hre om bilen jeg kjrte var ledig etter endt tur.

Som sagt s gjort.

Fikk en pris som passasjeren mer en gladlig ville betale, og bilen var ledig.

Da kunne han bare la alt av bagasje bli liggende, og ingen bytting av bil.

I det vi kom til Tromybroa sto trafikken helt stille.

NGP2009-9

Illustrasjonsbilde

Jeg husker jeg skrudde p nrradioen, og der gikk startskuddet for btene i offshore-VM.

Der kunne vi sitte godt i ro og mak, i behagelig temperatur og se btene live suse forbi rett under oss.

Vi hadde frsteklasses plass.

Da alt var over, kunne vi sette hjulene i gang.

Og jeg kunne se at passasjeren var mer enn fornyd.

Han ville til og med betalt mer for turen enn hva som var avtalen.

Og jeg sa bare: - Vi holder oss til avtalt pris!

Men veldig gy nr passasjerene er fornyde.

Denne gangen fikk han det lille ekstra - gratis.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turkjring


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bota jeg fikk p Nes Verk

Det er rart det.

Men noen liker hre de historiene nr jeg fr bter.

Har heldigvis ikke ftt s mange, men noen f kroner til statskassen har jeg ftt bidra med.

Jeg kom fra Arendal - og p Fianesvingen fikk jeg se at en korresponderende buss fra Tvedestrand som kjrte innover rett fre meg.

La ogs merke til at det var ikke en av de faste som kjrte, s jeg fikk dra p litt.

Var ikke sikker p om han visste at han skulle vente p meg oppe p Ubergsmoen.

Og jeg hadde med meg ei som skulle videre med han opp mot Myra p Vegrshei.

Som sagt s gav jeg p litt.

Og i en privat innkjrsel ved Nes Verk stod der en hvit peugeot - med to personer ombord.

Jeg la merke til den, for jeg kjente igjen skiltnummeret.

Det skulle vise seg vre en sivil politibil.

Jeg reduserte jo selvflgelig p farten, og trodde dette gikk bra.

Kom opp til der veien gr over mot Bylestad i Froland - der stod der en ny bil i veikanten.

Denne var mer synlig, for den var nemlig uniformert.

Illustrasjonsbilde

S jeg var jo ikke i tvil om hvilken arbeidsoppgaver de to i den bilen hadde den dagen.

Men merkelig nok, de bare satt der.

Jeg dro et lettelsens sukk.

Men da jeg var ganske nr dem - skal jeg si de fikk opp drene.

Den ene politimannen fikk visst i oppgave vinke inn en taxi som l rett foran meg.

Den andre politijenta fikk i oppgave  vinke inn meg.

Kan du skjnne det?

Jeg fikk da en bot.

Og i det boten ble skrevet, alts fylt ut - hadde hun mye fortelle meg om fartsgrensa p stedet.

Hun hadde mange kloke ord om hva jeg som yrkessjfr burde gjre og ikke gjre.

Jeg spurte henne fint om hun bare kunne forte seg litt.

Jeg sa at jeg skulle rekke ta igjen den frste bussen - den som nettopp var sust forbi.

Det skulle jeg nok ikke sagt, men jeg sa det, for det var jo sannheten.

Fikk til slutt utdelt mitt "diplom" - og kunne kjre videre.

P Ubergsmoen stod heldigvis bussen venta.

Og bussjfren kom bort - med et stort glis og spurte: - Hvor mye fikk du, Alf Otto?

Han skjnte tegningen kan du si.

Jeg tror han skjnte at jeg var blitt tatt, for jeg ble jo s sen.

Dama kom seg iallefall over i den korresponderende bussen.

Det fikk vi ordna - selv om det kosta meg noen grunker.

Hadde jeg bare visst at min kollega visste om vr korrespondering der du.

Og at han ved eventuell forsinkelse ogs ville vente, slik han den gangen gjorde.

Er det ikke fint at man lrer med tiden.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #politikontroll


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg skulle hilse fra bussjfren

Noen passasjerer snakker i sin mobiltelefon ved ombordstigning.

Og det betyr at enkelte har ikke funnet frem sitt betalingskort eller penger tidsnok til ombordstigningen.

Enkelte blir da stende fremme hos meg til kort eller penger blir funnet frem.

Det kan ta litt tid.

Dersom det er en kjent person som kommer p - ber jeg dem kanskje hilse.

Hilse til den som de eventuelt har p trden.

Gjr det av og til - selv om jeg ikke vet hvem de snakker med.

Og som regel sier de: - Jeg skulle hilse fra bussjfren!

Illustrasjonsbilde

De som da eventuelt fr hilsningen skjnner jo ingenting, og det synes jeg er litt gy.

Det er jo hele poenget.

En i den andre enden spurte tydeligvis: - Fra hvilken bussjfr?

Passasjeren svarte: - Jo, han med briller og hvitt hr! - og s smilte han og blunka til meg.

Jeg mtte smile.

Flte meg i noen sekunder litt gammel - enda jeg fler meg s ung.

Men, man er vel ikke eldre enn man fler seg?

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #ungdom #ungdommelig #humor #glede


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jeg mtte be om tilgivelse

Dette er nok noe av det verste jeg har gjort.

Jeg kunne tenkt meg ikke dele det.

Men i min blogg s fr du ogs se sider ved meg, og som jeg skammer meg over.

For det er en del av mitt liv som bussjfr.

Heldigvis s lrer man s lenge man lever.

Jeg skulle kjre fra Arendal, og hadde god tid fr avgang.

Den gangen hadde vi studentrabatt.

Og den gangen var vi nye p at alle studenter mtte vise studentbevis for f rabatten.

Jeg hadde god tid til billettere, og jeg hadde god tid til svare dersom noen kom uten sitt studentbevis.

Og en av de frste som kom inn hadde jo selvflgelig glemt sitt bevis hjemme.

Han visste om vrt regelverk, og betalte full pris til sin destinasjon.

Det gjorde han tilsynelatende med glede, og uten nle.

For det var alle skoleelvene vant med p den tiden.

Da jeg var kommet lengre frem i trassen - kom der p en ny gutt.

Ogs han stod der uten sitt studentbevis.

Da var jeg noen f minutter forsinket.

Og tiden til diskusjon med en jeg kjente godt fra fr - gjorde til at han fikk studentrabatt.

Da fikk jeg et klapp p skuldra.

Ikke av han som var takknemlig for f sin rabatt uten studentbevis.

Men jeg snudde meg, og fikk se rett inn i et sprrende ansikt.

Illustrasjonsbilde

Inn i et ansikt med litt annen hudfarge enn hva vi norske normalt har.

La ikke merke til at denne utlendingen satt rett bak meg - og s dette.

Han sa p flytende norsk, og med dialekt fra distriktet her: - Hvorfor gjorde du forskjell p oss to, sjfr?

Da ble jeg skamfull.

Jeg ble trist og lei meg.

Flte frustrasjon p hans vegne.

For han flte nok at jeg gjorde forskjell pga hudfarge.

Og kanskje han fikk inntrykk av at jeg ikke likte utlendinger - noe som absolutt ikke stemmer.

Men, jeg lrte noe der og som har fulgt meg siden.

Skal man vre streng med noen - fr man vre det for alle.

Og skal man ta lett p ting, s fr man ta lett p ting for alle.

Jeg stoppet bussen p neste stopp.

For dette gikk inn p meg.

Tenk om noen gjorde slik for meg i utlandet - bare fordi jeg er norsk.

Og i phr av full buss - fylt med skoleelever, mtte jeg be om tilgivelse.

Kan love deg at det kosta meg litt.

Men jeg kunne se glimtet i ye til denne passasjeren med utenlandsk opprinnelse, at han tok i mot det.

Han tilgav meg, og det betydde mye for meg.

Begge fikk samme takstgruppe til slutt p den turen.

Og jeg som sjfr fikk skvra opp med de involverte.

Fikk forklart hvorfor jeg hadde gjort forskjell.

At jeg hadde god tid i Arendal, men ikke n ute i traseen min.

Og det at jeg kjente den andre igjen betydde ogs litt, og det var rsaken. 

Forskjellen ble ikke gjort pga hverken hudfarge eller eventuelle andre etniske problemstillinger.

Jeg fikk virkelig se betydningen av hvor viktig det er behandle alle likt.

Med likeverd og stor respekt.

Da fr man respekt tilbake, gjerne med et smil p lur.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever #likeverd


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Gratis igjennom bomstasjonen

Av og til har vi med oss noen originale.

Slik sett er vi vel alle det.

Bedre vre en god original - enn en drlig kopi.

Illustrasjonsbilde

Jeg nrmet meg bomstasjonen borte ved Svennevig.

Det var p den tiden vi kjrte p den gamle veien.

Da fikk jeg se i inne-speilene - at fremover kom der fremover en kar og som man skulle tro skulle av bussen.

Det virket som om han skulle av p forrige stopp liksom - slik som han hastet seg frem.

Jeg s etter om der sto et stoppsignal inne til meg, men det gjorde det ikke.

Et signal som jeg eventuelt hadde oversett, men det var det alts ikke.

Da vedkommende endelig kom seg frem - sa han med iver:

- Sjfr, sjfr, her kan du bare gi p - her er det gratis!

Det ble jo litt komisk det der.

For han sa det med en slik innlevelse.

Nr han hadde gitt denne beskjeden til meg, gikk han bare satte seg i baksete igjen.

Da hadde han liksom ftt gitt beskjed.

"Bare gi p, her er det gratis".

Gode gullkorn for meg.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #original #glede


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Veksla feil overfor ei eldre dame

Noen innlegg burde jeg nok bare ikke posta, men heller holdt det for meg selv.

Men det gjre feil kan skje hvem som helst.

Jeg gjr mine feil - om du lurte.

Fikk p en eldre dame som skulle innover i landet.

Illustrasjonsbilde

Hun betalte for sin billett, og fikk igjen p en hundrelapp.

Da jeg kom noen svinger lengre opp - ble jeg i tvil p hvilken valr jeg egentlig fikk.

Alt gikk s av seg selv da hun kom p, s jeg ble i tvil.

For blir man stende prate noen sekunder, s kan det g slik.

Spr man da "rett" person - kan det hende at svaret er en hyere valr enn hva man fikk.

Derfor er det viktig for oss bussjfrer  holde p seddelen i venstre hand til vedkommende har ftt tilbake sine vekslepenger.

Nr da billett og vekslepenger er gitt, og passasjerene er fornyde - frst da kan seddelen legges oppi veska.

Man lrer s lenge man lever.

Men jeg valgte sprre henne, og fikk til svar at jeg hadde ftt en tohundre-lapp.

- Da skal du ha en hundre-lapp til av meg! - sa jeg, og beklagde hendelsen.

Da var der en annen eldre dame - p den andre siden av midtgangen som sa:

- Jeg s det, men ville ikke blande meg inn!

Kan tro jeg er takknemlig.

For at jeg selv oppdaget dette, og fikk innrmt min feil, og for dem begge.

Og at ikke de to skulle tro og snakke bak min rygg - i ordets rette forstand.

For kan du tenke deg bli stempla som en som lurer gamle damer.

Det kunne ikke falle meg inn, nei ikke med noen.

S det med rlighet, det kunne innrmme feil - er faktisk veldig viktig i alle sammenhenger.

N er det kanskje slik at du som leser gjr kanskje ikke feil.

Mtte vre nydelig vre feilfri.

Men skulle du oppleve det en skjellen gang, s er oppfordringen gitt.

Innrm det, og be om tilgivelse.

Det koster litt.

Men det som koster - er ogs mest verdt.

Da blir enklere f tillit, spesielt nr du virkelig trenger det selv.

Tror de eldre damene p bussen min skjnte det.

At det jeg gjorde - ble ikke gjort med vilje.

Og at jeg fikk beholde tilliten - selv min grove feil.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tillit #passasjer


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Skrytte av verdikort

I vrt omrde har vi er produkt som vi kaller verdikort.

Og jeg skrytte til noen damer om at her var det gode penger spare ved bruken av det.

Jeg sa at de kunne til og med bruke det over hele Agder.

Illustrasjonsbilde

Da avbrt den ene meg og sa: - Kan vi bruke det i restauranten ogs, sjfr? - og alle damene lo.

Jeg svarte litt spkefullt: - Du kan jo prve?

De forstod jo etterhvert at dette kortet kun var tiltenkt for bruk p vre busser.

Men jeg la jo til: - Du sparer jo spass mye ved bruk, at du fr mer penger til bruke i restauranten!

De var p vei til byen, og skulle tydeligvis ut ha seg litt godt i glasset.

Og de lurte p om det var meg som skulle ha returen ogs.

- Det blir ikke meg som kjrer p den avgangen, dessverre!

- Da fr dere en kjekk kollega  sitte p med! - og jeg smilte tilbake.

De gjorde meg bare oppmerksom p at de muligens ble noe mer snakkesalige da.

Du for et godt humr p dem.

Slike damer trengte ikke mer i glasset for f mer humr kan du si.

Etter at de gikk ut av bussen nede i byen - snakket de videre om dette flotte tilbudet som verdikort er.

Kunne hre dem snakke sammen i det jeg lukket drene.

S de fikk det med seg.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #glede #humor #latter


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Politiet ville inn i bussen se alle papirene

Jeg ble stoppet av politiet p Brekka utenfor Arendal.

Det var heldigvis bare en rutinekontroll - utfrt av up.

Jeg pna jo selvflgelig dren, og inn i trappa kom en politimann i full uniform.

Illustrasjonsbilde

- Hei, det er fra utrykningspolitiet. Jeg vil gjerne se alle papirene dine!

- Vil du se sertifikatet mitt frst? - spurte jeg.

- Ja, det er en god start! - svarte politimannen.

Den gangen var mitt sertifikat nettopp blitt fornyet, s jeg kunne ikke dy meg.

Jeg sa: - Du m ta p det med forsiktighet, fordi sertifikatet er s ferskt - spass at trykksverta er nesten ikke trka!

Han lo litt da.

Jeg lurer p om han ogs trodde jeg var helt ny bak rattet.

Isfall gjorde ikke det noe.

Han fikk ogs se kjreseddelen i samme slengen, og da spurte jeg:

- Du vil ikke like godt bli med oss?

- Vi har det veldig koselig her i bussen! - sa jeg, blunka til han.

Han smilte, men han takket hflig neitakk til min invitasjon dessverre.

 Han sa: - Det ser ut som du har alt i orden!

- Jeg m nok bli her p posten min!

Han var fornyd.

Nesten rart.

For han fikk ikke sett lyva som ligger i hver buss.

Ikke s han vognkortet, ikke sjekka han skriveren eller kortet der, men allikevel var han fornyd.

Det var jeg ogs.

Jeg var jo bare s takknemlig at ikke jeg ble tatt i fartskontroll, for der er det nemlig 60-sone.

Kanskje det bare er meg som av og til - en skjellen gang ligger opp mot to hele kilometer over?

Skulle jo gjerne hatt han med videre mot Arendal, for han var s hyggelig.

Men det er ikke s godt tvinge folk med.

Jeg liker ha slike folk ogs ombord.

For de tar ogs bussen i ny og ne, ofte da i sivil.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #politikontroll


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Tok feil av alderen p meg

Nr man kjrer buss s hender det at enkelte lurer litt p hvor gammel jeg er.

Jeg pleier da ofte si: - Ja n kan du gjette?

Normalt s treffer de godt i sin gjetning.

Men denne karen her tok grundig feil.

Da jeg var 47 r - trodde han at jeg var 56 r.

En bom p hele 9 r.

Hadde han bare gjetta 9 r yngre, liksom.

Men nei da, det gjorde han ikke.

Da han skjnte at han tok litt vel i, og var redd for trkke mer i salaten, sa han:

- Jeg mente at du m vre fdt i 56!

Da mtte jeg smile.

For det gjorde jo gjettingen hans enda verre.

N ble det en bom p 11 r, og det for mye, og det i feil retning.

Da de to forslagene hans kom - flte jeg det var p tide  si svaret.

Trengte ikke flere forslag liksom.

Kanskje han da ville gjette at jeg allerede var pensjonist.

Tror han ble litt flau.

Det s iallefall slik ut.

Selv synes jeg det bare var morsomt.

M ikke ta seg selv s hytidelig.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Trist nr mamma ikke stiller p ankomst

Det er ikke ofte jeg blir s overgitt, trist og lei meg - som da jeg opplevde dette.

En historie som i dag er flere r gammel, men som sitter enda.

Illustrasjonsbilde

En far sendte sitt barn med bussen min.

Ei jente som var i alderen 7 - 8 r gammel.

Tok farvel slik som fedre flest gjr, nr barnet skal fra den ene til den andre forelderen.

Da vi kom til Arendal gikk alle av, ogs den unge jenta.

Jeg spurte om hun s mamma.

Hun svarte at: - Jeg ser henne ikke, men hun kommer nok snart! - og gikk forventningsfull ut p utsiden.

Jeg reiste ikke derfra med et slik svar.

I mens jeg s litt etter henne - retta jeg opp stolryggene og tok samla opp spla i bussen mens jeg venta p at hun skulle bli henta.

Nr dette var gjort innvendig - s jeg bort p jenta igjen, som fremdeles stod der - alene.

Fikk se at hun grt.

Hun kjempet hardt imot for ikke vise sine trer.

Da skjnte jeg at her er noe som ikke stemmer.

Jeg lukket opp fremdra igjen og spurte henne: - Ser du ikke din mamma?

- Nei, mamma er ikke her! - og holdt armen sin over panna.

Ordet fortvilelse er ikke dekkende nok.

Flte meg ensom og forlatt p barnets vegne.

Jeg tok henne inn igjen, og plasserte henne i framsete.

Spurte henne om hun kunne telefonnummeret til mamma.

Og det kunne hun, og det p rams.

Sa til henne: - Sitt her, s ordner dette seg, lille venn!

Jeg gikk p utsiden for  ringe, slik at ikke jenta hrte noe.

Lata som om jeg var i ei av lukene for ordne noe der.

Ringte opp dette telefonnummeret, og var spent p om noen i det hele tatt ville svare.

En kvinne svarte - og jeg forklarte hvem jeg var.

Skjnte i samtalen at jeg var kommet til rett person.

Spurte om hun var langt unna, og om barnet snart kunne bli henta.

- Nei, hun skal ikke til meg denne helgen! - fikk jeg til svar.

Da ble jeg nesten mlls.

Jeg svarte: - Uansett hva som er avtalen, barnet ditt er her i Arendal!

Fikk da beskjed om at det ville ta noen minutter fr hun kunne komme.

Fordi de bodde et stykke unna.

- Men jeg venter! - svarte jeg.

- Jeg gr ikke fra dette barnet ditt alene her i byen!

Da jeg gikk inn igjen og sa jeg til denne jenta at: - N kommer snart din mamma!

Og la til: - Hun gleder seg veldig til at du skulle komme!

Men inni meg ble jeg bare s trist.

Flte faren sendte henne med tankene: - Endelig kvitt henne, endelig frihelg!

Hun dro et lettelsens sukk, og trket trer der i bussete.

Hper aldri at dette skal skje igjen.

Men at foreldre som har disse utfordringene med deling av samvr - vet vre enige om hvilken helg de skal ha barnet sitt p.

Og at disse skjnne barna skal og kan fle seg verdifulle, og elsket selv i en slik samvrsituasjon.

Kan opplyse om at jenta ble henta til slutt.

Og hendelsen har satt sine spor i meg.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #barn #samvr #samvrsrett


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Vil ikke ha Facebook eller data

Hadde med ei eldre dame p bussen - og som absolutt ikke skulle ha Facebook.

Og ikke skulle hun ha data eller andre slike dubiditter.

Det var hun fast bestemt p.

Illustrasjonsbilde

- Nei hvorfor skal jeg se hva naboen har p maten, liksom!

- Jeg har nok med avisene! - sa hun.

 Og ramsa opp alle de avisene som er i distriktet.

Til og med VG og Dagbladet ble nevnt.

Tror nok at en data og Facebook ikke er noe verre.

Men vi har vre vaner og rutiner.

Slik er det.

- Kanskje naboen din er i avisen i dag! - sa jeg litt humrfylt.

Da lo hun godt.

Ofte er det de som ikke har det - som vet hvordan ting virker best.

Rart det der.

Men det turte jeg ikke si til henne.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Mistet lommebok

P en av turene jeg kjrte - kjrte jeg til Oslo.

Der kom det frem en mannlig passasjer - med ei lommebok han hadde funnet i bussen min.

Illustrasjonsbilde

Jeg takket for hans rlighet, og sa at jeg ville ta meg av den.

La den p et trygt sted, og fortsatte med losse bagasje.

Etter at bussen var klargjort for retur - pnet jeg lommeboka.

Fikk da se at den inneholdt mange tusen kroner.

Der l visakort, sertifikat, returbillett p bussen og sikkert mye annet ogs - som eieren sikkert nsket f tilbake.

Mtte jo se i lommeboka for prve finne ut hvem som eide den.

Jeg fikk tak i telefonnummeret til eieren.

Jeg ringte, og det var mannen hjemme som svarte.

Han bekreftet at kona hadde reist stover med bussen, og hun skulle av i Drammen.

Da visste jeg at jeg snakket med rett person.

Han kunne fortelle at kona som hadde reist p tur.

Hun var p vei videre nordover i privatbil med gode venner.

Da kunne jeg fortelle han at hun da var p vei uten ei eneste krone og uten noen visakort!

Fortalte han at en rlig busspassasjer hadde funnet hennes lommebok, og gitt den til meg.

Vi avtalte at han kunne f lommeboka igjen hjemme hos meg privat.

Han ville betalt meg finnerlnn, s glad ble han.

Men for meg var det betaling mer enn godt nok i seg selv, det se den gleden i ansiktet hans.

Kunne se hvor takknemlig han var for f lommeboka til kona igjen.

Finnerlnna burde busspassasjeren ftt.

Men det tenkte jeg ikke p da - da jeg mottok lommeboka i Oslo.

Ofte s er slike lommebker funnet p en buss ganske tomme.

Der er mye som skjer p ankomst p endestasjonen.

P det tidspunktet hadde jeg bagasje som skulle ut av lukene, og som passasjerer ventet p.

Mye som skal ordnes kan du si.

Man skal overlate en buss til en annen sjfr, og bussen skal klargjres for hans retur til Srlandet igjen.

Han som gav meg denne lommeboka burde jeg ha ftt navnet p, slik at de to kunne ftt kontakt.

Oppdaget det for sent, dessverre.

- Beklager det!

Men du for en fornyelse - nr gjenglemte og verdifulle ting kommer til rette og til rett eier igjen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #glede #funnet


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Jenta som aldri ville hjem igjen

De fleste passasjerer er utrolig hyggelige, og utstrler det.

Men vi har ogs med de som ikke alltid har det s greit.

Slik kan det vel vre for oss alle?

En sen lrdagskveld hadde jeg med meg ei ung jente.

Hun fikk telefon p telefon, og svaret hennes var alltid: - Jeg sier ikke hvor jeg er!

Illustrasjonsbilde

Hver gang det ringte, la hun bare p.

Og svarte med de samme ordene: - Jeg sier ikke hvor jeg er!

Etterhvert ble det bare oss to som satt foran.

Jeg skjnte at det var ei mor som i panikk og fortvilelse prvde  f tak i sitt barn.

Normalt blander jeg meg ikke inn, men her kjente jeg at fars-hjerte mitt vkna.

Jeg spurte om hun ikke skulle si hvor hun var p vei.

Men svaret jeg fikk var: - Det er mamma som ringer, og hun vil jeg ikke snakke med!

Hun forklarte litt om hvor ille tingene var.

Og hun hadde n bestemt seg for at hun ville flykte hjemmefra.

Jeg kjente jeg ble trist, og jeg fikk ondt av henne.

Prvde f henne p bedre tanker. prvde si at det gr an f det godt igjen, men det hjalp ikke. 

Hun stod p sitt.

Da jeg spurte om hvem som skulle betale for en eventuell leteaksjon, begynte hun tenke litt.

Men det hjalp ikke.

Hun ville ikke hjem igjen.

- S snur vi p situasjonen! - sa jeg.

- Sett at du er mor, tenk at du sitter hjemme og ikke vet hvor ditt barn er p vei!

- Hva vill du flt om ditt barn ringte hjem og bad frst om tilgivelse?

- Og du med deg selv vet at du som mor har "all" skyld, slik du ppeker at din mor har!

- Tror du ikke da, som mor, at du ville tilgitt ditt eget barn, og som i tillegg er helt uten "skyld" ?

- Jeg tror dette kunne vrt en lsning, ta det frste steget mot en forsoning og gjenforening! - sa jeg.

Jeg la til: - Dere er tross alt litt like vil jeg tro - for eple faller vel ikke s langt fra stammen?

- Jeg tror din mor vil st med pne armer og ta deg i mot!

Jeg prvde si at dette har sikkert oppsttt med opphav i enkle bagateller.

- Og at dette har bygd seg opp og at dette kan sikkert ordnes med en bedre kommunikasjon, og med evnen til be om tilgivelse frst!

Men hun ville ikke ta det frste steget.

Da vi kom til endestasjonen gikk hun ut av bussen, og rett inn i en drosje.

Hun tenkte ikke p det at jeg hadde ftt med meg en del opplysninger.

Blant annet om videre reise, om hvor hun gikk p skole, dialekt osv.

For p den turen mot endestasjonen fikk jeg god tillit av henne.

Dette tok jeg opp med politiet etter ha forhrt meg med en kollega.

Og de ble takknemlige for telefon med gode opplysninger.

For de hadde just ftt inn en etterlysning p dette signalementet, fra moren som satt der hjemme redd og fortvila.

P telefon geleidet jeg politiet til rett adresse som denne jenta skulle til.

De ville stille med en sivil politibil, og de takket for at jeg hadde ringt.

Jeg la p rret, og med en god flelse av ha overlevert dette til fagfolk.

Noen f dager senere hadde jeg med meg denne jenta igjen.

Har hatt ho med flere ganger i ettertid, og da ogs sammen med hennes mor.

Og jeg kjenner jeg blir glad og lykkelig - nr en ser at livsgnisten, humret og kjrligheten mellom dem igjen var p plass.

Jeg vet jeg ikke hadde noe med det.

Men av og til m en bare gjre det en selv ville likt - om det var meg som ikke visste hvor en av mine var!

Kanskje de brukte ordene: - Kan du tilgi meg?

Det er ord som kan koste litt bruke.

Kanskje det bare er meg som synes det?

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #politi #savnet


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

 

 

God service p bensinstasjonen

Som bussjfr s har det blitt litt turkjring i ny og ne.

Illustrasjonsbilde

Med buss er det godt komme til bensinstasjoner som kan levere tilleggstjenester som vann, toalett-tmming og vaskemuligheter.

Bussene trenger jo ikke bare diesel.

 Men litt tilsyn m til bde her og der, pluss sjfren m jo kanskje ha litt pfyll.

Jeg forventer ikke at slike besk skal oppleves som komme "hjem" - der man kan g som man vil liksom!

Men en plass jeg var innom - kunne jeg det.

Flte jeg fikk en tillit som jeg kun har p hjemmebane, der de kjenner meg.

Fikk til og med lne et nkkelknippe, slik at jeg kunne lse meg selv inn for f tak i diverse utstyr.

Og da jeg leverte nkkelknippe tilbake - sa en av betjeningen:

- Fr du gr, sjfr - m du ta meg deg en kopp kaffe!

Og med et smil sa han: - nsker deg en god tur videre, velkommen tilbake!

Bare den vennligheten og det smilet - gjorde dagen min strlende.

Noe tenke p for oss alle.

Kan vi gi et lite smil i hverdagen?

Det betyr s utrolig mye.

dra derfra med fylt dieseltank, sjekket olje og vann, med nytrukket kaffe - og med "velkommen tilbake" - fltes fantastisk.

Da gikk turen videre for hente gruppa mi s fint.

Jeg har vrt der flere ganger, for jeg liker meg der.

I fjor tok jeg privatbilen p tur, da med kona mi.

Ville vise henne enkelte av de stedene jeg har vrt med buss.

Da ble denne bensinstasjonen som du ser p bilde selvflgelig beskt.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #service #bensinstasjon 


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En sliten skolegutt

En skolegutt pleide g ut bakdra, og det sammen med de andre.

Illustrasjonsbilde

Men denne dagen kom han frem, og satte seg p frste bussete.

De andre ropte etter han: - Kompis, kommer du ikke?

Skolegutten svarte: - Dere kan bare g fre, jeg kommer snart!

Til meg sa han: - Alf Otto, jeg er s sliten!

Han tok opp hetta p genseren, og jeg kunne se han var ordentlig lei seg der han satt.

Jeg lukka begge drene slik at vi kunne f noen ord sammen helt alene.

- Sliten, fr du ikke sove? - spurte jeg.

- Der er en del ting som skjer rundt meg, mye krangling og jeg blir bare s trist og lei meg til tider!

- Og det gjr meg sliten, Alf Otto!

Jeg ble bare s takknemlig for at gutten turte og ville lufte denne hemligheten med meg.

Jeg satte meg bak til han - bare p motsatt side, slik at vi kunne se hverandre.

- Siden det er deg skal du f et godt tips! - sa jeg og blunket til han.

- Prv bevare roen nr situasjonen er litt ute av kontroll!

- Tips to fr du som en bonus, for jeg bryr meg om deg!

Da s han p meg, og jeg kunne se at trene var rett rundt hjrne.

- Ikke svar hardt igjen, ikke svar med samme mynt, men bare la de andre f fyre sine ord-kanoner i fred, til de gr tomme!

- Da har du mist be om tilgivelse for nr kranglingen er over, og nr ord-stvet har landet!

- Da har du nedbemannet mye av det som str i mot deg!

Han takket for samtalen, og sa at han skulle tenke p rdene - i det han gikk ut.

Jeg skal innrmme at jeg flte meg glad og lettet over at han viste meg tillit og ville ha denne samtalen.

For meg var det ikke en selvflge.

Han kunne valgt gtt ut bakdra - slik de andre gjorde, og slik han selv pleide gjre.

Det kunne like godt ha vrt en annen person i hans omgangskrets eller en annen kollega som han ville lufte dette for.

Derfor ble jeg fylt med stor takknemlighet og respekt nr han denne dagen delte dette med meg.

Jeg fulgte han med blikket bortover i det han heiste opp skolesekken p skuldrene.

Da gikk han resten mot skolen helt alene.

De andre ventet ikke.

Kjente p et vis hans fortvilelse langt inn i mitt hjerte.

Da flte jeg meg ensom p hans vegne.

Jeg tutet to korte med buss-hornet i det jeg dro der i fra, noe han besvarte med vinke tilbake.

Slike samtaler setter spor etter seg.

Det var tross alt en ungdom, en ungdom i sin beste alder.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelever #ungdom #ungdommer


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Stor kontrast p service p hotellene

Jeg kjrte en gruppe utenlandske passasjerer og skulle levere dem p et hotell nr flyplassen.

Illustrasjonsbilde

Der skulle jeg selv overnatte, slik som resten av gruppa jeg hadde hatt med meg den dagen.

P vei dit fikk jeg telefon fra operatren jeg kjrte for - om jeg kunne hente neste gruppe noe tidligere enn avtalt - neste dag!

De skulle hentes inne i selve byen, alts p et annet hotell.

Klart jeg kunne det, selv om det var grrtidlig.

Da jeg var p vei til hotellrommet mitt - spr jeg i resepsjonen nr frokosten var i morgen tidlig.

Fikk beskjed om at den var litt senere enn at jeg ville rekke den dagen derp.

Jeg fikk tilbud om at de kunne smre ei matpakke, men at det ville koste - siden jeg skulle ha den utenom pningstidene.

Kunne ikke dy meg s jeg svarte at: - Dette fikk vi inkludert nr jeg kjrte overnatting til Oslo.

- Ogs der hadde vi avganger som gjorde at vi ikke rakk frokostene p grunn av pningstidene, og det var samme hotellkjede!

Men de kunne ikke gi meg den "for free"

Da takket jeg nei!

For da ville jeg heller kjpe noe mat en annen plass og p et tidspunkt som var mer humant.

Dagen etter s leverer jeg min rom-nkkel og takker for oppholdet.

Sa til den samme personen i resepsjonen at jeg synes det var rart at man skulle betale for en frokost som normalt er inkludert, og la til at jeg hadde gullkort.

Det hadde jeg p den tiden, men ville ikke si det kvelden fr.

Ville heller se om de var generse.

Hun fikk litt tenke p tror jeg, for da holdt hun seg for munnen og mpa.

Jeg blunket til henne, smilte og nsket henne en god dag.

Da jeg etter kort tids kjring ankommer det andre hotellet inne i byen, fr jeg se at den nye gruppa ikke var helt klar.

Inne ved denne resepsjonen fr jeg hre at de skal bestille frokostpakker til min nye gruppe, ogs dette er utenlandske turister.

Jeg spr om han kan bestille en frokostpakke ekstra, for der var jeg innstilt p mtte betale for fden.

Jeg gjorde meg klar til betale, men nei.

 De skulle han ikke ha noe for den.

- Men, jeg har ikke lagt her, s jeg vil gjerne f betalt!

Nei, den skal du ha! - var svaret jeg fikk.

Etter hvert kom den nye reiselederen ut og vi hilste p hverandre.

Vi gikk inn satt oss, og samtalte litt om dagens program og gjreml.

Vi begge tok oss litt mat, kaffe, ja vi tok frokosten sammen.

Forskjellen var at jeg hadde ikke lagt der, slik som hun hadde gjort.

Jeg tok en frokost jeg ikke hadde rett p, flte meg litt som en tyv.

Etter endt frokost - gikk jeg igjen tilbake til resepsjonen og fortalte om mitt frekke "tyveri"

Holdt lommeboka klar, for dette ville jeg betale for.

En fullverdig frokost, pluss en smurt nistepakke, men tror du den karen bak disken ville ha penger?

Der var svaret: - Det var s lite, spass service m du ha, sjfr!

Jeg takket og bukket, og skjnte ikke helt hvorfor jeg fikk i pose og i sekk!

Jeg hadde ikke lagt der en gang!

Men der som jeg l, der jeg hadde levert en fullastet buss med passasjerer, der skulle de ha penger!

Enda jeg brukte samme hotellkjede som da jeg kjrte overnatting til Oslo.

Og p den tiden hadde jeg gullkort innenfor denne hotellkjeden, - noe som hun kunne sett.

Nei, man kan lure litt i blant.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #turkjring #hotellovernatting #service


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Bamsen jeg fikk til en bursdag

Denne kameraten har fulgt meg gjennom mange r.

Han fikk jeg til en bursdag for lenge siden, gitt av en god venn.

Bamsen satt fast i frontruta p bussen jeg kjrte, og bamsen fikk mange fine turer i gjennom by og bygder.

At den ikke ble borte p noen av turene - ja det er et lite mirakel i seg selv.

For det hendte at jeg fikk hre: - h, er det der bamsen vr er!

N er han fast p kontoret mitt.

Han har tatt ut sin afp, og blir n sittende hjemme p kontoret mitt heretter.

Dette er pga at jeg har ikke lengre en fast buss, men kjrer mange forskjellige busser.

Men han er alltid til en oppmuntring nr jeg er p kontoret mitt.

Bamsen gir meg mange gode minner fra en svunnen tid.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Den bortkomne snn

Til eldre man har blitt, jo mer fri i helgene nsker man.

Men min davrende trafikkleder spurte om jeg kunne tenke meg hjelpe til p nattbussen.

Jeg m innrmme at den gangen kunne jeg tenkt meg slippe det.

- Ring meg om dere ikke finner noen andre! - svarte jeg i frste samtale.

Da jeg var nybegynner fikk jeg ikke nok av slik kjring.

Men nr man har familie og gode venner, s er fritiden mye mer verdt enn penger for meg.

Trafikklederen ringte igjen, og jeg fikk sprmlet igjen om  kjre nattbuss.

Jeg svarte jo ja.

Da jeg kom til endestasjonen p siste tur den natta - natt til sndag, var det p tide pne bakdra for den siste passasjeren.

Men tror du han ville ut der?

Nei, han kom fremover.

Jeg kunne hre flakser sl inn mot stolryggene i det posen hans sneia borti.

Fikk en flelse av dette kunne ta tid, tid f mannen ut.

Tror du han skulle g ut fremdra?

Neida, han satte seg i det fremste bussete, og han ville prate.

Snn egentlig hadde jeg mest lyst ta kvelden, komme meg i seng selv.

Og jeg hadde lite lyst bruke tid p en full og kverulerende mann liksom.

Men jeg kunne ikke kjre.

Fordi han hadde behov for noen ord sammen.

Han lurte p om jeg var en kristen.

Det var hans frste sprsml.

Jeg er veldig forsiktig mht min tro over for mine passasjerer, men p direkte sprsml m man ha lov svare.

Og her var vi bare oss to igjen, og ingen som kunne bli forstyrra.

Vi fikk en god samtale, og jeg kunne se at trene hans rant nedover kinnene.

Det viste seg at han kunne mye mer i Skriften enn hva jeg noen gang kommer til f inn.

Han kunne fortelle at han hadde hatt oppgaver i en av byens kirker.

Illustrasjonsbilde

Men s gikk det litt galt for han, og flaska hadde blitt hans nye venn.

Jeg kom da p fortellingen om den bortkomne snn.

En fortelling som bde er fin, dyp og full av kjrlighet.

En far som elsker sine p tross av.

P tross av alt det gale de finner p.

Ingen god far str med lukkede hender eller snudd rygg nr ens egen snn vil vende hjem.

Denne fortellingen kjente han til, og den tok han til seg.

Han gikk ut, og jeg fikk et klapp p skuldra i det han sa: - Vil du huske p meg, sjfr!

Jeg fikk en flelse av at der var en mening for at dette skiftet havnet hos meg.

Andre kollegaer kunne ogs tatt denne samtalen, men da hadde jeg gtt glipp av den.

En god stund senere fikk jeg se han p en gospelkonsert i distriktet.

Jeg gikk bort etter konserten - p utsiden for hilse p han.

Han husket meg igjen fra nattbussen.

Husket samtalen og dens innhold.

Det virket som han n hadde det greit.

En fin utstrling hadde han, fint smil og glimt i ye.

Veldig koselig for meg treffe han igjen.

Glemmer ikke det solide hndtrykket han gav meg.

Dette er ogs en sann historie, og som jeg ikke glemmer s lett.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #kirke #menighet


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Fikk klage p at jeg kom for sent

Jeg skulle hente ei gruppe p Gardermoen.

Illustrasjonsbilde

Fikk beskjed om henvende meg til trafikklederen der p flyplassen nr jeg kom frem.

Det gjorde jeg, og fikk ogs sagt i fra om hvilket fly jeg venta p.

De fikk mitt telefonnummer, og jeg plasserte bussen p venteomrde som avtalt.

Jeg kunne ikke gjre noe annet da enn vente.

Var ute i god tid, s det var bare vente til trafikklederen gav meg beskjed om at mitt fly hadde landet.

Tiden gikk, og plutselig ringte telefonen.

Da ringte min egen trafikkleder p Srlandet!

Og som lurte p hvor i all verden jeg hadde gjort av meg.

Gruppa hadde landet for lengst, og hvor er bussen, liksom?

Jeg fikk forklart at jeg stod klar p venteplass, og hadde ikke hrt noe fra trafikklederen p flyplassen.

Men, jeg starta fort opp bussen og kjrte frem.

Mtte bare beklage forsinkelsen, selv om den feilen ikke var min.

Av og til er det det lureste man kan gjre.

Da min gruppe var vel ombord - satte vi nesa mot Srlandet.

Endelig kunne vi alle slappe av.

Tok etterhvert mikrofonen og nsket dem velkommen, presenterte meg og fikk beklaget det hele.

Heldigvis s skjnte de meg.

S turen fikk en fin slutt.

Men nr slike misforstelser skjer er det fort bli overgitt.

Iallefall om man har reist langt.

Kanskje er dem sultne, kanskje trtte etter en lang flyreise.

Det var en koselig gruppe, og som jeg kjrer gjerne for igjen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turkjring


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Sjfr, er du blitt syk?

En av mine passasjerer spurte meg en dag om jeg var blitt syk.

Illustrasjonsbilde

- Nei, hvordan det? - spurte jeg.

 - Jo, du ser tunghrt ut!

Det er ikke s verst kunne se at man hrer drlig.

rsaken var at han satt bak skilleveggen min, og den tar av for lyden.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Gjerne lik den Facebook-siden. Da fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Kledd i dress, og havnet i vannet

Hadde en fin tur med et landslag i orientering.

Sikkert kjendiser i sitt hjemland, men for meg var det helt vanlige folk - som deg og meg.

Jeg henta dem p et hotell i en av srlandsbyene, fordi de skulle innover for fly hjem.

De skulle tilbake til sitt hjemland etter endt orienteringslp.

Dette var p den tiden da Fornebu var flyplassen, og det var dit ferden gikk.

Jeg kom for hente dem i god tid den natten.

Fikk alle ombord, men treneren ville at vi skulle vente enda lengre - lengre enn avtalt.

Fordi en fra landslaget skulle flge etter bussen vr med en leid leiebil.

Jeg skulle liksom vise vei.

Da vi hadde venta en god stund p en bil som aldri kom, mtte jeg si i fra.

Jeg gav beskjed p en fin mte om at til lengre de venta, jo mindre tid fr vi til ev pause og innsjekk p flyplassen.

Treneren skjnte jo tegningen og gav ordre til meg om at vi skulle kjre.

De ville jo helst rekke flyet ogs.

P veg til Fornebu s kom der nske om gjre et aldri s lite stopp for kunne g p do.

Klart vi kunne gjre det.

For spass som enkelte der hadde ftt i seg - s vet jo alle at det som kommer inn ogs etter hvert m ut.

Jeg hadde jo henta dem p banketten og de fleste var i fin form.

Illustrasjonsbilde

Da vi stoppet ved Hallevann - var jo guttene spass gentlemen at de lot damene f g frst p doene.

Men en av guttene tok seg ikke tid til vente p en ledig do.

S han hoppet like godt over autovernet.

Ut i mrket og ut i det ukjente.

Der er det nemlig en bratt skrning som frer ned mot vannet.

Ikledd dress og pen-skjorte klarte han ikke f stoppa i skrningen ned.

Han gikk rett i vannet med et plask, men til et plask der han fikk stende applaus fra resten av laget.

I mneskinnet kunne jeg se at gutten tok seg noen saltoer, og med dressen p.

Han kom etterhvert seg opp, og til et lag som klappet og lo.

Ja det var som han hadde vunnet en medalje til for sitt hjemland.

Det endte med han han fikk skifta til noe trt, til noe gymty som sikkert var fylt opp av svette.

I det han kom seg inn igjen i bussen klarte samme gutt spy.

Han spydde rett i ei pen dameveske - tilhrende en av de han reiste med

Den fikk han fylt opp med det grumset han tidligere hadde drukket og spist den kvelden.

Dette s heldigvis treneren og sa: - Sorry, we have to clean up for you!

Jeg takket for det, og ble glad for litt medhjelp fra den kanten.

Bare lukten alene var noe helt for seg selv.

Men det ble mye latter blant de reisende i laget.

Kanskje ikke for den jenta som fikk fylt opp veska si med oppkast, blandet med karsk og vodka.

Dette var noe de fikk ordne opp i internt tenkte jeg.

S jeg tok ikke rrte den veska.

Der l ei bok der kunne jeg se, samt briller og sminke, en fin blanding kan du si.

Da vi endelig kom oss videre etter endt do-besk og et ufrivillig bad, gikk turen videre inn mot Fornebu.

N i en tyngende tke.

Da ble plutselig god tid til veldig drlig tid!

Men vi rakk innsjekkingen og boardingen s vidt.

Alle var fornyde med turen, en tur med litt variasjon kan du si.

Jeg kunne ikke annet enn flire litt for meg selv da jeg returnerte til Srlandet igjen - alene.

Gutten i gymty videre dro, mens de andre reiste videre i finstas og pensko.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #tur #turkjring #reise


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Gjerne lik den Facebook-siden. Da fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En kommende konditor

kjre skolebuss er bare s gy.

Og spesielt nr jeg fr inn skoleelever som har noe fint de gjerne vil vise meg.

Hadde med ei jente som har vrt ute p utplassering p Baker Jrgensen i Arendal.

Sofie har som ml bli konditor, og hun satser hyt.

En dag vil hun satse p starte for seg selv.

Og p bussturen hjem ville hun vise meg sitt mesterverk.

Her er kaka som Sofie Liane har laget selv.

Og navn og bilde er lagt ut med tillatelse.

Slike ml i livet str det respekt av.

Hun er bare 18 r, og er allerede s flink.

nsker henne bare lykke til.

Ikke gi opp dine ml i livet.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #konditor #kake


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

En russ kom bort

Det var sent p kvelden.

Jeg skulle til fylle drivstoff p bussen.

Skiftet var snart slutt, og min siste oppgave var klargjre bussen til dagen etter.

Mens jeg stod der fylte - kom en russ bort.

Illustrasjonsbilde

Han gav uttrykk for at han hadde interesse for min buss og dens lengde.

Da fikk jeg rede p at han var medeier av en stor russebuss, og vi delte noen ord om busser.

I det jeg skulle dra videre - fikk jeg sagt noen velvalgte ord, og som jeg hper han tok vare p:

- Kos deg i russefeiringen!

- Hold deg p rett side av reglene!

- Ikke gjr noe du vil trege p!

Jeg velger tro at de ordene vil han ta vare p.

Flte det var en mening med at han kom bort til pumpa da jeg fylte drivstoff.

Han viste iallefall takknemlighet for samtalen vi fikk sammen.

Liker kontakten med ungdommene, de er s reflekterte.

Mange flotte ungdommer der ute, og som str p viktige valg i livet.

I det jeg kjrte der i fra - s jeg han hilste, og med tommel opp.

Fltes som en takk for samtalen.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #russ #russetid #russefeiring


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Hundebsj i bussete

Jeg fikk en dag se at der var en brun flekk i bussete.

Illustrasjonsbilde

Frst trodde jeg det var sjokolade.

Jeg gikk frem for hente litt papir og noe sterkt middel.

For denne flekken ville jeg ta bort.

Da flekken hadde skifta plass over til papiret, tok jeg det opp til nesen.

Til min store forskrekkelse fikk jeg kjenne lukten av avfring.

Sikkert noen som har hatt hundebsj med seg inn under skoen, og deretter tatt bena opp i sete.

En dag jeg var i det humoristiske hjrne - og mange av skoleelevene hadde sine ben oppe i setene - sa jeg i fra til dem:

- Dere m gjerne ha bena i sete, men vr grei  ta av skoa!

- En av dere sitter n p en hundebsj - fra en som gjorde som dere!

Da kom bena fort ned p gulvet.

Alle som en hoppet til for sjekke sin egen rumpe.

Litt fornyelig ogs.

Jeg sa ikke hvilket sete, og heller ikke at flekken n var tatt bort.

Noen hemmeligheter m man som bussjfr ha.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Slagferdig skolegutt

Jeg stod klar til avgang, og alle passasjerene var ferdig billettert.

Illustrasjonsbilde. En av bussene jeg kjrte, tatt i Arendal.

Av og til har man med seg noen som er utrolig slagferdige.

Det er spass at man skulle tro de hadde pugget et stykke skrift til fremfrelse p en scene.

I det jeg snur sjfrstolen til kjrestilling sa jeg bare: - Vi fr vel starte opp bussen!

Da kom det fra skolegutten: - Ja det kan nok vre greit - s en ikke glemmer det fr en kjrer!

Jeg s opp p han, og han smilte tilbake, og gav meg et blunk med det ene ye.

Vi "glemte" heldigvis ikke starte motoren.

Det ble igjen en tur med god stemning.

#buss #busshistorie #selvopplevd #historie #skole #skoleelev #slagferdig


 

Gjerne flg meg p Facebook.

https://www.facebook.com/countryekspressen/

Om du trykker liker i Facebook-siden (i linken over) - fr du oppdateringer fra meg uten mtte blogge selv.

Bare dele innlegget videre om du vil.

Best regards, Alf Otto

Les mer i arkivet August 2018 Juli 2018 Juni 2018